Serie om store personfeider
Vi retter blikket mot noen av de tankevekkende historiske slagsmålene mellom forfattere, filosofer, politikere, sportsstjerner og store religiøse tenkere.
Hvorfor kjempet de mot hverandre? Hva kjempet de om? Og hva betydde kampen for ettermælet deres - og for historien?
Artiklene i serien er produsert av videnskab.dk og de er:
Solvay-møtene
Solvay-konferansene ble grunnlagt i 1911 av den belgiske næringslivsmannen Ernest Solvay.
Det første møtet, Conseil Solvay i 1911, var den første verdenskonferansen for fysikk.
Året etter ble Internasjonal Solvay Institute for Physics etablert i Brussel, og i 1913 fulgte et tilsvarende for kjemi. Begge hadde til formål å øke forståelsen for de respektive vitenskapene.
De ble i 1970 slått sammen til International Solvay Institutes, som holder til i Brussel. Det har vært gjennomført en rekke Solvay-møter - det siste i 2008, ledet av Harvard-professoren Bertrand I. Halperin.
I 1927 og 1930 var Solvay rammen om to minnerike drama rundt den fremadstormende kvantemekanikken.
Av de 26 deltakerne som deltok på konferansene var det mer enn halvparten som enten hadde mottatt eller ville komme til å motta Nobelprisen.
Blant annet Albert Einstein og Niels Bohr, som førte intense vitenskapelige diskusjoner med hverandre. Diskusjonene nådde sitt høydepunkt under Solvay-konferansen i 1930.
Visste du
Ved Solvay-møtet bemerket Einstein, som var misfornøyd med Werner Heisenbergs usikkerhetsrelasjon at “gud spiller ikke med terninger”.
Da svarte Bohr: “Einstein, hold opp med å fortelle Gud hva han skal gjøre.”
Etter en lang natts spekulasjoner hadde Bohr plukket fra hverandre Einsteins argumenter mot kvantemekanikkens relevans.
Innbyrdes forståelse
De har begge skrevet seg inn i historien. Som to av fysikkens aller største begavelser. De var samtidige. Og de mottok begge Nobelprisen for sin innsats. Tyske Albert Einstein i 1921, danske Niels Bohr i 1922.
- De respekterte hverandre og var begge enige om at det ikke fantes likemenn i samtiden - ingen over og ingen ved siden av herrene Einstein og Bohr. I dette lå deres innbyrdes selvforståelse, fastslår Steen Brock, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og idéhistorie ved Aarhus universitet.
Han har i en årrekke vært opptatt av tenkeren og vitenskapsmannen Niels Bohr. Og derfor også av Bohrs helt spesielle forhold til sin tyske kollega Albert Einstein.
- Ikke vennskap
Det var kollegialt forhold der ettertiden har lagt vekt på den innbyrdes forståelsen og den faglige respekten. For eksempel skrev Einstein en maidag i 1920 til den litt yngre Bohr, som han akkurat hadde møtt:
“Jeg studerer Deres mektige arbeider og har nå - når jeg står fast et sted - fornøyelsen av å se Deres vennlige unge ansikt for meg, smilende og forklarende.”
Men brevets imøtekommende tone til tross, så er historien mellom de to langt mer komplisert enn som så.
- Etter min oppfatning har det ikke vært snakk om et vennskap mellom Einstein og Bohr. Det er flere eksempler på at Bohr oppsøker Einstein i etterkrigstiden, men møtene kom sjelden i stand.
- Mye tyder på at Einstein syntes det var slitsomt å befinne seg i Bohrs selskap. Og omvendt var Bohr ikke en mann man så lett ble venner med, forteller Brock.
To teorier
At de to hadde et både respektfullt og anstrengt forhold til hverandre, viste seg med all tydelighet når de befant seg i direkte konfrontasjon om naturvitenskapens fysiske lover.
Einstein med sin berømte relativitetsteori, Bohr med sin banebrytende atommodell.
- Bohr og Einstein sto i et intellektuelt motsetningsforhold. Einstein jaktet på en større guddommelig struktur på verdens innretning. Han gjorde dette ved å tenke ut en matematisk formalisme.
- Bohr, derimot, mente ikke at det var nødvendig å ty til en guddommelig instans. Han var av den oppfatning at man ved hjelp av den menneskelige erkjennelsen kunne stille opp fysiske teorier som skritt for skritt fanget inn verdens sanne beskaffenhet, forklarer han.
Nattarbeid
Forskeren tar oss med tilbake til oktober 1930. Til det som innen naturvitenskapen skulle bli kjent som Solvay-oppgjøret. Et intenst drama mellom to genier.
Allerede tre år før var kimen til konfrontasjonen lagt, da Bohr, Einstein og en hel rekke av fysikkens andre store tenkere hadde vært samlet i Solvay. Også den gangen var Einstein kommet med markante innsigelser mot Bohrs tolkning av kvantemekanikken.
Nå - tre år senere - spisset tingene seg til.
- Einstein stilte opp et innviklet tankeeksperiment for å så tvil om kvantemekanikkens relevans. Det rystet Bohr, for det ville bety at 30 års banebrytende forskning ville bli kastet i grus, sier Brock.
Hvileløst vandret Bohr rundt blant de andre deltakerne i håp om å finne det helt riktige motargumentet. Da Einstein og de andre konferansedeltakerne var gått til sengs, sto Bohr tilbake alene.
Foran ham lå en mørk natt og et hav av krevende spekulasjoner.
- Bohr viste sitt sanne geni da han neste morgen hadde tenkt ut et motsvar. Ved hjelp av Einsteins egen relativitetsteori lyktes det Bohr å forsvare kvantemekanikken, sier Brock.
Usikkerhet på spill
De nøyaktige fysiske nyansene mellom Einstein og Bohr er vanskelige å begripe for uinnvidde, understreker Brock. Kort sagt lyktes det Bohr å holde fast i kvantemekanikkens usikkerhetsrelasjon.
Dette til tross for at Einstein hadde stilt opp et eksperiment - en kasse som ved hjelp av en nøyaktig klokke slapp ut ett foton av gangen - som skulle gjendrive usikkerhetsrelasjonen.
- De ble aldri riktig enige. Einstein forsøkte til stadighet å komme med nye sofistikerte innsigelser mot kvantemekanikken. Men han endte imidlertid med å erkjenne at det var mulig å akseptere kvantemekanikken som et skritt mot en mer omfattende fysisk teori, sier Brock.
I 1931 - altså et år etter Solvay-oppgjøret - foreslo Einstein at to av fysikkens giganter, Heisenberg og Schrödinger, skulle få Nobelprisen. I den forbindelse skrev han et par linjer som i dag står som en tilnærming til kvantemekanikken. Kanskje til og med en overgivelse.
“Jeg er overbevist om at denne teorien utvilsomt rommer en del av den endelige sannheten.”
Lenker
Niels Bohr-instituttet om Niels Bohrs diskusjoner med Einstein
Niels Bohr-instituttet
Artikkel av Louis Nielsen om Albert Einstein
International Solvay Institutes: Hjemmeside
nobelprize.org: Niels Bohr, The Nobel Prize in Physics 1922
nobelprise.org: Albert Einstein, The Nobel Prize in Physics 1921
______________________________
© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
