En kriger, muligens sint og full av forakt, fra mayasivilisasjonen rundt år 500-900.
En kriger, muligens sint og full av forakt, fra mayasivilisasjonen rundt år 500-900.

Tolker ulike mennesker ansiktsuttrykk likt?

Vi kjenner oss i hvert fall igjen i skulpturer fra det gamle mayariket.

Publisert

Er ansiktsuttrykk allmennmenneskelige, en levning fra evolusjonen som gjør at mottakeren kan tolke et smil uten tvil?

Eller kan folk se enten sinne eller frykt i ett og samme fjes, avhengig av hvor i verden de er vokst opp?

Dette har vært en diskusjon blant psykologer i årevis. De tester hvordan folk reagerer i ulike samfunn og får resultater som støtter både den ene og den andre forklaringen.

Nå kommer et nytt innspill i debatten, med en litt annen vri.

To forskere har børstet støv av flere hundre år gamle skulpturer fra Latin-Amerika og spurt noen av dagens innbyggere i USA om hvilken følelse de ser i ansiktet til skulpturen.

De mener resultatene viser at ansiktsuttrykkene er universelle.

Smerte og glede

Forskerne synes det er et sterkere bevis for at følelser blir formidlet på tvers av kulturer når det er mange hundre år mellom dem enn ved å sammenligne nåtidige samfunn som tross alt kan påvirke hverandre.

Trikset var å finne skulpturer som inngikk i en sammenheng. Slik sannsynliggjorde de at skulptøren faktisk prøvde å uttrykke en bestemt følelse.

Én bærer noe tungt, en annen har våpen. En kvinne holder et barn på fanget, mens en mann har hendene bundet bak på ryggen.

Følelsene de formidler er anstrengelse, sinne, glede og tristhet, mener de 325 deltakerne i studien.

Og det svarte de uten å kjenne sammenhengen. De fikk nemlig bare se ansiktet på skulpturen, ikke det den gjorde.

114 deltakere fikk derimot beskjed om å knytte en følelse til situasjonen, for eksempel det å være bundet fast.

Svarene i de to undersøkelsene stemte godt overens for fem følelser, inkludert smerte.

Se skulpturene i bildegalleriet:

Skremt eller sint?

Men dagens amerikanere forsto langt fra alle uttrykkene hos de 63 figurene.

Og vi vet jo ikke hvordan urfolk selv oppfattet ansiktsuttrykkene. Bare at datidas kunstnere gjerne satte dem i en kontekst som er gjenkjennelig for oss.

Tolkningen av fjes kan variere i verden. En studie tyder på at ansiktsuttrykk noen tolker som skremt, betyr sint andre steder. Mens spanjolene mener et gispende fjes viser frykt, synes trobrianderne i Stillehavet at det minner mest om et sint og truende ansikt.

Oppveksten din kan også prege tilnærmingen. Barn som har levd med foreldre som krangler mye, er på vakt og ser sinte fjes oftere enn andre.

Ansiktsuttrykk viser hva vi ønsker, ikke hva vi føler, mener noen forskere. Det er et verktøy for å kommunisere med andre mennesker.

Andre hevder at ansiktsuttrykkene ikke har oppstått som et sosialt kompass, men snarere gjennom evolusjonen for å skjerpe oppfatningen vår av forskjellige situasjoner. For eksempel sperrer vi opp øynene når vi er redde for å kunne se flere detaljer med mindre lys. Skumle ting skjer gjerne om kvelden.

Referanse:

Alan S. Cowen og Dacher Keltner: Universal facial expressions uncovered in art of the ancient Americas: A computational approach. Science Advances, vol. 6, nr. 34, 19. august 2020. DOI: 10.1126/sciadv.abb1005.