Norgeshistoriens lengste forskermaraton TV-overføres fra Eidsvollsbygningen 9. til 10. mai. Forskere presenterer grunnlovshistorien og dens virkning fram til i dag.
Eidsvollsbygningen holder døgnåpen og vil syde av liv under 1814 på 24 timer. (Foto: Eidsvoll 1814)
Forskning og grunnloven
Åtte prosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og juss har siden 2009 fått til sammen 40 millioner kroner.
Målet har vært å la ny kunnskap prege jubileet.
En av hovedpilarene i denne satsingen har derfor vært kommunikasjon av forskningen.
Resultatet er over 20 bøker og en lang rekke arrangementer rundt i Norge og utlandet.
Det som startet som en vill idé av nestleder for Eidsvoll 1814 Astrid Galstad, blir denne helgen virkelighet.
24 timers sakte-TV om hva som egentlig skjedde i 1814, hva som er de lange linjene gjennom 200 år og hva som er utfordringene i dag.
Forskningsrådet har siden 2009 satset store summer på forskning om grunnloven opp mot jubileet, og TV-sendingen er den del av formidlingen av denne forskningen.
– Dette er en helt unik måte å drive forskningsformidling på. Jeg har ikke hørt om at andre forskere har vært med på noe lignende. Med 1814 på 24 timer når vi ut med helt nye forskningsresultater til alle som er interessert, og det samtidig, sier Ola Mestad, jussprofessor og leder for Forskningsrådets komité for grunnlovsjubileet.
Publikum kan møte opp til alle døgnets tider i Rikssalen og Eidsvollsbygningen ellers, der det vil syde av liv hele døgnet. Ellers kan du enkelt benke deg foran TV-skjermen, der hele seansen sendes direkte på NRK2.
Med sine 24 timer, skriver ikke arrangementet bare norsk formidlingshistorie, men også TV-historie.
– De siste årene har sakte-TV blitt godt etablert som sendeformat hos NRK. Men dette konseptet er helt nytt. Vi har aldri tidligere gjennomført dette som kunnskapsmaraton over et helt døgn, og det gleder vi oss stort til, sier Thomas Hellum, prosjektleder i NRK.
Grunnloven i et internasjonalt perspektiv
Satsingen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, museet Eidsvoll 1814 og NRK for å formidle den nye forskningen og annen aktuell grunnlovsforskning til et bredt publikum. 50 forskere fra ulike fag vil dele sin kunnskap med seerne for å gi et oppdatert og helhetlig bilde av 1814 og grunnlovshistorien fram til i dag.
- Dette er en helt unik måte å drive forskningsformidling på, sier jussprofessor Ola Mestad. (Foto: Bård Gudim, Forskningsrådet)
– Den nye forskningen setter i større grad enn tidligere den norske grunnloven inn i et internasjonalt perspektiv. 1814 var et resultat av Napoleonskrigene og har gitt fred i Norden i 200 år. Samtidig som Europa gikk i en reaksjonær retning fikk Norge en moderat revolusjonsgrunnlov som la grunnlaget for senere demokratisk utvikling. Og i dag er dilemmaene for demokratiet i høyeste grad internasjonale, sier Mestad.
Smakebiter fra programmet
Etter at alle er ønsket velkommen til Eidsvoll åpner Mestad med et foredrag om hva slags samfunn eidsvollsmennene ville skape. Ut over kvelden forteller forskere om forutsetningene for 1814 i opplysningstida og dansketida. Før midnatt hører vi om valgprosessene rundt i landet før vi får presentert alle de 112 eidsvollsmennene på 112 minutter.
Natt til lørdag forteller forskerne om de internasjonale spenningene rundt Norge i 1814, og vi hører den engelske telorden og opposisjonslederen Earl Greys lange tale for norsk selvstendighet i Overhuset for nøyaktig 200 år siden – 10. mai 1814.
Historiker Bård Frydenlund har gjort nye funn om den ukjente britiske spionen i Norge i 1814 - han forteller mer om dette kl 03.24 i natt.
Morgenen demrer med høsten 1814 og det nye Norge som vokser fram. Vi hører også om menneskerettigheter og jødeforbud og om kvinnenes fravær i Grunnloven.
Så får vi presentert dagens grunnlovsdilemmaer, før sendingen avsluttes med hvordan Grunnloven har blitt feiret og et foredrag om hvorfor Grunnloven har holdt seg i 200 år av jussprofessor Dag Michalsen. Han har redigert seks bøker med ny grunnlovsforskning.
