En illustrasjon fra hekseprosessene i Salem. Jenta på bakken er tilsynelatende påvirket av hekseri. (Illustrasjonsbilde: Wikimedia commons)
En illustrasjon fra hekseprosessene i Salem. Jenta på bakken er tilsynelatende påvirket av hekseri. (Illustrasjonsbilde: Wikimedia commons)

Troen på onde krefter kan skyldes smittefrykt, ifølge forskere

Troen på hekseri og djevelen er sterkere i historisk sykdomsherjede land. Overtroen kan ha oppstått som en måte å beskytte mot sykdom, tror forskere.

Publisert

I vår samtid skylder vi ofte på mikroorganismer - patogener - som for eksempel bakterier, når vi blir syke. Sånn har det ikke bestandig vært.

Bakterier ble ikke observert eller beskrevet før midten av 1600-tallet og det ble ikke bevist at mikroorganismer forårsaker sykdom før på starten av 1800-tallet, ifølge Store Norske Leksikon.

Så hvordan oppfattet vi sykdom før det?

Australske forskere mener det er en sterk historisk kobling mellom sykdom og overtro. I en nylig publisert studie spekulerer de i at troen på onde krefter kan ha oppstått som en strategi for å unngå smitte, melder det engelske nettstedet iflscience.com.

Besatt eller bare syk?

Dersom du får en akutt sykdom som lungebetennelse, kan du få det som kalles delirium. Symptomene inkluderer desorientering, hallusinasjoner, humørsvingninger og feiltolkninger av situasjoner, ifølge NHI.no.

I dag vet vi at lungebetennelse skyldes en infeksjon med bakterier eller virus, men før vi hadde denne kunnskapen, kunne symptomene vært forklart med onde, overnaturlige krefter. Kanskje var den syke besatt av en demon?

Da ville kanskje husholdningen holdt seg selv og andre unna den syke, i frykt for at de også skulle blitt besatt, skriver iflscience. Dermed har de også unngått å bli smittet av bakterien som var den egentlige synderen.

Denne troen på onde krefter som noe som forpester og smitter, gir et rammeverk som tilsvarer vår egen forståelse av hvordan patogener infiserer og smitter mellom folk, skriver forskerne i studien.

Forskerne mener at dette tyder på at denne overtroen har utviklet seg som en del av vårt naturlige instinkt for å beskytte oss selv mot sykdom.

Avsky holder oss friske

Vi har nemlig ikke lett for å se sykdomsbærerne med egne øyne, men vi har lært oss å oppdage faresignalene for sykdom, ifølge en studie tidligere omtalt av forskning.no.

Det er derfor vi ofte føler avsky og vemmelse for ting som gir smittefare, for eksempel når noen klør seg i nesa eller at dørhåndtaket du tar i er klissete.

Du kan lese mer om hvorfor vi føler avsky i disse artiklene fra forskning.no:

Mer overtro i sykdomsherjede land

For å kunne bekrefte antakelsen sin, gjennomførte de australske forskerne en rekke undersøkelser. De kartla blant annet troen på hekseri – at ei heks kan gjøre noen syke med overnaturlige krefter, og på djevelen, blant forsøkspersoner fra ulike land.

Så satte de disse dataene opp mot hvor stor utbredelse det har vært av ulike patogener gjennom historien i de ulike landene. Dette var blant annet patogener som forårsaket spedalskhet, malaria, tyfus og tuberkulose.

Det viste seg altså at det var større sjanse for at folk fra de landene som var mest sykdomsherjet, trodde på hekseri og djevelen.

– Det kan tyde på at disse oppfatningene kan ha utviklet seg som en måte å forklare effekten av patogener, sier Brock Bastian til livescience.com. Bastian er én av forskerne bak studien.

Forskerne fant sterkest sammenheng mellom troen på onde krefter og utbredelse av sykdom i Nigeria, Bangladesh og Filippinene. Sammenhengen var svakest i Tsjekkia, Tyskland og Sverige.

Referanse:

Bastian, B. m.fl: Explaining illness with evil: pathogen prevalence fosters moral vitalism. Proceedings of the Royal Society B. (2019) https://doi.org/10.1098/rspb.2019.1576