USA har hatt fremragende presidenter. Historikere rangerer ofte George Washington, Abraham Lincoln og Franklin D. Roosevelt høyest.

Men dem bryr vi oss ikke om i denne saken. For hvem er egentlig tidenes verste amerikanske president?

Har Biden rett? Er den verste virkelig Trump?

Her er noen av dem som ofte blir nevnt blant de verste presidentene:

President i 31 dager

William Henry Harrison var veteran fra indianerkrigene og for barsk til å ta på frakk under innsettelsen utendørs en fryskald 4. mars 1841. Han holdt tale i to timer, og ble dausjuk tre uker etter. 4. april var han død.

Noen skal ha det til at han døde av lungebetennelse som han pådro seg under innsettelsen. Sånt ler noen av oss beskjemmet av. Men kanskje døde han av tyfoidfeber, paratyfoidfeber eller av legenes røffe behandlingsmetoder isteden, og da er det ikke så morsomt.

Krigeren Harrison rakk å vise styrke da han fordelte embeter, men huskes knapt for noe som helst fra sin tid som president. Ofte rangeres han derfor ikke i det hele tatt.

Den triste presidenten

Stakkars Franklin Pierce. Han mistet alle sine tre barn da de var små. Det siste i en togulykke kort før han ble innsatt som president i 1853. Ingen fortjener noe sånt. Kona var syk og deprimert og mente barnas død var Guds straff for at mannen ble politiker.

Debatten for og imot slaveriet var allerede sterk, og flere stater i sør vurderte å gå ut av unionen for å få beholde slavene.

I denne betente situasjonen brukte Pierce mye tid på å drikke. Selv om han fikk i stand noen lukrative handelsavtaler med Japan og Storbritannia, er historikere temmelig nådeløse mot ham.

Ettermælet hans er stygt svertet etter at han selv var motstander av å frigi slavene i sør. Det gjorde ham populær blant de hvite der, men uspiselig for mange i nord.

Han rakk å være motstander av det meste Lincoln sto for før han selv døde av skrumplever noen år etter borgerkrigen.

Så på mens krigen nærmet seg

Flere av presidentene med verst omdømme finner vi i årene før borgerkrigen. Etter Pierce fulgte James Buchanan i 1857. Han havner ofte aller nederst på rangeringslistene.

Buchanan får mye skyld for borgerkrigen og dens 650 000 døde, simpelthen fordi han fremsto som ubesluttsom og svak. Han var imot å splitte opp unionen, men mente at staten ikke hadde noen myndighet til å gripe inn.

Folk i sør ble sinte fordi presidenten ikke ville tillate dem å bryte ut av unionen. Folk i nord ble sinte fordi presidenten ikke brukte makt for å hindre dem.

Det skal sies at krigen kan ha brutt ut uansett hva presidenten gjorde.

Til regjeringen sin utnevnte han bare folk fra sørstatene og slaverisympatisører fra nord. Presidenten, som selv hadde studert jus, var enig i en høyesterettsdom som slo fast at slavene ikke var borgere av landet, og dermed ikke hadde noen rettigheter.

De første sørstatene så sitt snitt til å forlate unionen mot slutten av Buchanans presidentperiode. Presidenten la skylda på folk i nord med sine urimelige krav om at det måtte bli slutt på slaveriet.

Arvtakeren Lincoln måtte rydde opp.

Johnson motarbeidet frigjorte slaver

Demokraten Andrew Johnson var visepresidentkandidat på Lincolns valgliste for nasjonal enhet i 1864. Borgerkrigen gikk åpenbart mot slutten, og republikaneren Lincoln ville samle nasjonen igjen.

Johnson var sørpe full ved innsettelsen i 1865, angivelig fordi han prøvde å kurere tyfoidfeber med whisky. Han gikk i dekning etterpå, men seks uker senere var han brått president etter at Lincoln ble myrdet.

Johnson ville også samle nasjonen, men blir ikke husket for det. Han brydde seg fint lite om slavene, men avskydde det han så på som plantasjeadelen i sør.

Han brukte presidentperioden på å krangle med andre politikere og prøve å plukke de frigjorte slavenes rettigheter fra hverandre. Johnson ble stilt for riksrett etter en feide med krigsministeren, men ble frikjent i Senatet med én stemmes overvekt.

Johnson var populær i sør, men demokratene dumpet ham som presidentkandidat til valget i 1868.

Populær og udugelig

Republikaneren Warren G. Harding var en av tidenes mest populære presidenter da han døde under en reise i 1923, drøyt to år etter innsettelsen.

Harding vant valget på et løfte om å gjøre livet normalt etter første verdenskrig. Han benådet flere militærnektere, forhandlet frem en internasjonal avtale som dempet krigslystne nasjoner, sørget for å snakke til grasrota og utnevnte fremragende folk til kabinettet.

Bare så synd at deler av administrasjonen hans var gjennomkorrupt og hjemsøkt av flere skandaler. Enten skjønte han det ikke, eller han var del av det selv. Uansett er det ikke smigrende.

Mange historikere regner Harding som udugelig, kanskje korrupt og umoralsk.

Harding hadde nemlig også minst én elskerinne. Det satte ikke kona pris på. Men han fremstår som et seksuelt dydsmønster sammenlignet med for eksempel langt mer populære John F. Kennedy og Bill Clinton.

Trump løy over 25 000 ganger

Så er Trump virkelig den aller verste presidenten noensinne, eller gjør hans temmelig tungfordøyde personlighet oss blinde for de mer populære sidene ved hans presidentperiode?

Trump har ikke startet noen nye kriger. Han har gitt store tilskudd til nasjonalparker, styrket politiet, skremt flere allierte til å bidra mer til sitt eget forsvar og har satset stort på å få mennesker tilbake til Månen og videre til Mars.

Men Trump-kritiske Washington Post mener han har løyet over 25 000 ganger i løpet av presidentperioden. Trump beskyldes for å undergrave demokratiet, og skader bevisst, smålig og målrettet folk som er uenige med ham.

Han har funnet tid til å spille golf over 300 ganger, men kan neppe beskyldes for å være grønn etter å ha reversert over 100 lover som skulle beskytte miljøet.

Selv 42 prosent av velgerne som konservative Fox News spurte, mener at han er blant de verste presidentene USA har hatt.

Må vi vente på historikernes dom om noen tiår?

Kanskje er oppførselen hans etter valget det som til sist vil avgjøre dommen. Å nekte å godta valgresultatet, tross alle bevis på at det var rettferdig, angrepene på demokratiet og støtten til oppviglere gjør at han kanskje blir sittende igjen som en sutrende, dårlig taper.

Referanser:

Ole O. Moen: USAs presidenter. Fra George Washington til George W. Bush. Bok utgitt på forlaget Historie&Kultur, 2008.

Bill Bryson: Notes from a Big Country. Artikkelsamling.

CBS News: Presidents ranked from worst to best.

Wikipedia: Historical rankings of presidents of the United States.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.