Tegning av bryllup rundt år 1300 fra et italiensk manuskript. Da hadde kirken akkurat løsnet litt på ekteskapsreglene.
Tegning av bryllup rundt år 1300 fra et italiensk manuskript. Da hadde kirken akkurat løsnet litt på ekteskapsreglene.

Har den katolske kirken påvirket hvordan vi tenker i Vesten?

Forskerne bak en ny studie argumenterer for det. Forbud mot å gifte seg med slektninger løste opp i gamle strukturer – og ga grobunn for blant annet individualisme, mener de.

Publisert

Forskere har en stund pekt på at verdens såkalte WEIRD-land, kort for vestlige, utdannede, industrialiserte, rike og demokratiske land, skiller seg ut.

Når forskere undersøker en rekke psykologiske trekk i befolkningene, finner de at for eksempel individualitet dominerer mer i WEIRD-landene enn i andre land. Og de finner at blant annet lydighet og konformitet står svakere.

I en ny studie i tidsskriftet Science har forskere i USA og Canada nå utforsket en mulig årsak til forskjellene mellom land.

Forskerne har brukt historiske kilder fra så langt som 2000 år tilbake og sammenlignet det med undersøkelser av psykologiske forskjeller i dag.

Og nå mener de å finne støtte for hypotesen sin – nemlig at århundrer med den katolske kirken har påvirket mentaliteten i WEIRD-land.

Men hvordan?

Forbød å gifte seg med slekta

En årsak forskerne tenker seg er forbudet mot å gifte seg med slektninger, som kirken tidlig innførte, ifølge en nyhetsartikkel på nettsidene til Science.

Hypotesen til forskerne var nemlig at forbudet rev i stykker gamle klan -og familiestrukturer som hadde preget Europa før kirken fikk innflytelse.

Og kanskje ga en slik samfunnsforandring også etter hvert seg psykologiske utslag.

For å undersøke det sammenlignet forskerne tre typer informasjon.

De samlet historiske data om forholdet som verdens nasjoner har hatt til den katolske kirken – fra år 0 til 1500.

Så la forskerne på informasjon om slektskapsbånd i ulike samfunn historisk sett, for eksempel ekteskap innad i familier og polygami.

Og alt dette sammenlignet de med kartlegginger av psykologiske trekk i verdens befolkninger.

– Omformet psykologien

Og forskerne mener å finne støtte for hypotesen sin.

Jo lengre befolkninger hadde vært under katolsk styre, jo løsere familie -og klanstrukturer og færre slektsinterne ekteskap fant forskerne.

Og parallelt så de at psykologiske trekk som individualisme, tillit til fremmede, og mindre konformitet ble sterkere i disse befolkningene, ifølge forskerne.

Og disse trekkene dominerer i de såkalte WEIRD-landene.

Forskerne tror at tradisjonelle verdier etter hvert ble brutt ned når folk ble nødt til å gifte seg utenfor det vante nettverket sitt. Og at det da dukket opp nye verdier istedet.

– Ubesvarte spørsmål

– Hvis forfatterne har rett, eller er så mye som i nærheten av å ha rett, kunne dette ikke vært større, sier filosof og psykologiforsker Stephen Stich ved Rutgers University i artikkelen på nettsidene til Science.

Bryllupet til Maria av Brabant og franske kong Philip III, på slutten av 1300-tallet.
Bryllupet til Maria av Brabant og franske kong Philip III, på slutten av 1300-tallet.

– De tilbyr en forklaring på framveksten av demokratiske institusjoner, av individualisme i Vesten, sier han.

Men forskerne har fortsatt ikke vist om kirken egentlig forårsaket utviklingen av psykologien i WEIRD-land, mener kulturpsykolog Michele Gelfand, ifølge Science.

– Andre institusjoner har også bidratt til å forme den vestlige verden. Det er mange ubesvarte spørsmål, sier hun.

I den nye studien har forskerne altså kartlagt kirkens påvirkning helt tilbake til det første århundret. Og på et møte i år 506 ble det vedtatt forbud mot å gifte seg med medlemmer av slekta.

Men det skulle ta flere hundre år før den katolske kirke fikk innflytelse, ifølge Line Cecilie Engh. Hun er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Men hun tror det stemmer at kirkens ekteskapslover forandret samfunnet voldsomt.

Ekstreme i sitt forbud

Først rundt år 1100 fikk kirken kontroll over ekteskapet som institusjon, men da skjedde det ganske brått, ifølge Engh.

Før dette hadde kirkens ekteskapspraksis i Europa variert veldig fra sted til sted. Men allerede fra 800-tallet hadde kirken hatt ekstremt strenge regler for hvem man kunne gifte seg med, forteller Engh.

– Fra 800-tallet opererte kirken med opptil sju grader av forbudte forhold, der søsken var første grad, kusiner og fetter andre grad, og så videre – i fem grader til.

– Men det er ikke tale om at forbudet om å gifte seg internt i familien ble effektivt håndhevet før på 11 – og 1200-tallet, sier Engh.

Og i antikken og tidlig middelalder hadde ekteskap dessuten vært for eliten.

– Det var primært eliten, de rike, som giftet seg. Vanlige folk gjorde det i mindre grad, og slaver hadde ikke lov. Du måtte være fri og borger for å gifte deg. Ekteskapet ble ikke universelt tilgjengelig før på 1100-tallet, sier Engh.

Fra 1215 ble kirken mindre strenge på forbudet, men fortsatt var det ikke greit å gifte seg hvis man var nærere enn fire grader i slekt, forteller hun.

– Uhyre interessant

Ideen om at kirken tidlig var en organisasjon som ønsket og evnet å bryte ned systemer i samfunnet ved å handle på en koordinert måte, er nok litt utdatert, mener Engh.

Før 1100-1200-tallet hadde kirken hverken strømlinjeform eller innflytelse til å gjøre det.

Og det var nok heller ikke så enkelt som at kirken sto på den ene siden med strenge slektskapsregler og forbud mot å skille seg, mens aristokratiet sto på den andre med inngifte og kjappe skilsmisser.

– Det spørs om de to modellene holder vann, rett og slett fordi vi vet at kirkens folk ofte var brødre og fettere med medlemmer av aristokratiet, sier hun.

– Men alt dette endrer for så vidt ikke resultatene i den nye studien.

Den nye studien er interessant forsøk på å forklare kulturell variasjon, syns Engh.

– Det er kjempekomplekst å forske på årsakssammenhenger og mennesker på denne måten. Vi humanioraforskere elsker jo det komplekse og de små, rare sammenhengene, og vi får nesten panikk når noen prøver å zoome ut og se på utvikling av store kulturelle variasjonslinjer.

– Jeg liker at noen prøver nettopp det, men jeg kan tenke meg at forskerne møter en del motbør. Det spørs om vi egentlig har gode modeller for å forklare kulturell variasjon.

– Men forskerne prøver heller ikke å slå fast at de har hele sannheten her. De prøver å forklare hva som ligger bak kulturell variasjon, og det er uhyre interessant og uhyre ambisiøst, men når man leser artikkelen, fremstår den rimelig nøktern i å prøve å lage kategorier for variasjonen, sier hun til forskning.no.

– Spekulativ men interessant

Marius Timmann Mjaaland, professor i religionsfilosofi og systematisk teologi på Universitetet i Oslo, synes forskernes resonnement er interessant og at de har noen gode argumenter. Men studien er spekulativ, mener han.

Mjaaland er skeptisk til å kombinere de tre ulike typene med data, slik forskerne har gjort i modellen sin. For hva slags data har de utelatt, og hvorfor?

– Samtidig er hensikten med hele denne studien å etablere et overordnet kulturteoretisk bilde, og da gir det mening å trekke lange linjer og se på krysskoblinger mellom ulike teorier. Denne studien kan neppe sies å bevise noe som helst. Til det er den altfor vidløftig og sveipende.

– Men den lykkes i å argumentere for et synspunkt som andre kan forholde seg til og eventuelt søke å motbevise gjennom andre data. Det er sånn sett viktig at de våger seg på å formulere en hypotese om det store bildet, historisk, psykologisk og kulturelt, sier Mjaaland.

– I overkant positiv fremstilling

Siden forskere ble klar over at WEIRD-land kanskje ikke var psykologisk representative for hele verden, har det kommet mye kritikk av at psykologiforskningen er gjort på WEIRD-befolkninger.

Da kommer vi nesten ikke utenom å nevne at listen over psykologiske trekk som dominerer i WEIRD-land, fremstår som nesten utelukkende positive. Eller gjør den bare det fordi vi som leser den, er WEIRD-folk?

Fremstillingen er helt klart i overkant positiv, synes Mjaaland.

– Og hvert eneste trekk som de beskriver her, har også en negativ skyggeside. Ikke minst knyttet til faktorer som psykologer ofte har hatt en mer skeptisk holdning til, som skyld, undertrykkelse, sterkt patriarkat, moralsk kontroll – samt alle former for patologi i form av pedofili, incest, og så videre.

Han syns ikke den positive fremstillingen bidrar til å styrke studiens troverdighet. Hadde den vært mer balansert ville den fått fram ambivalensen i enhver kultur, religion og mentalitet, synes han.

– Også postkolonial teori har vært opptatt av å avdekke de negative sidene ved kulturell og politisk imperialisme. Kanskje er det lettere å få øye på de negative aspektene ved en kultur utenfra enn innenfra.

– Når det er sagt, viser jo forskerne til etablerte teorier om særlige evolusjonspsykologiske trekk i WEIRD-landene, så de skal ikke bære hele ansvaret for dette alene, sier Mjaaland.

Referanser:

J. F. Schulz, D. Bahrami-Rad, J. P. Beauchamp, J. Henrich. The Church, intensive kinship, and global psychological variation. Science, november 2019. Sammendrag.