Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Solmund Nystabakk tok nylig doktorgraden på lutt ved UiT Norges arktiske universitet.

Rockegitarist ble doktor i lutt

I ungdomstida spilte Solmund Nystabakk i rockeband. Så kom musikklæreren med luttmusikk.

Solmund Nystabakk har et gitarinstrument fra forgangne tider i fanget. Raske fingre løper erfarent over de mange strengene.

Tonene som strømmer ut av lutten, er lette og varme i klangen. De gir assosiasjoner til middelalderen: mørke borger opplyst av fakler, adelige i silke og snabelsko og lutfattige leilendinger.

Nystabakk tok nylig doktorgraden på instrumentet lutt ved UiT Norges arktiske universitet.

Lutten hadde sin storhetstid i Europa på 1500- og 1600-tallet.

Fra rockegitar til lutt

Det var en kombinasjon av personlig interesse, mange korsveier og tilfeldigheter som gjorde at lutten ble hans instrument.

Som ungdom spilte han gitar i rockeband. Læreren på musikklinja på videregående kom med musikkstykker skrevet for lutt.

Interessen for den historiske musikken ble vekket, og etter hvert økte den på.

– En av grunnene til at jeg trøtnet på elgitaren, er at den henger fast i mange klisjeer som kan være krevende å spille seg ut av. Da jeg fant den historiske musikken, ble det en slags frisone, forklarer Nystabakk.

Han så nettopp et opptak av sitt gamle rockeband fra videregående-tida. Masse minner og inntrykk strømmet på.

– Musikken er jo bundet til samtida og folkene som spiller den. Det er det samme med den historiske musikken. Vi får muligheten til en forbindelse mellom folk på tvers av forskjellige tider, mener lutenisten.

Hør Nystadbakk fortelle om nærværet til historien.

Kjenner forbindelse med en annen tid

– Hva fascinerer med den gamle musikken?

– Det er en slags nostalgi. Jeg kjenner på en slags forbindelse med en annen tid og en annen måte å tenke og lytte på, sier Nystabakk.

Opp gjennom karrieren har han prøvd seg innen mange sjangre, fra rockeband til klassisk gitar, komposisjon for teater, samtidsmusikk og improvisasjon.

– Det tror jeg har vært en styrke når man jobber innen et så spesialisert felt. Jeg har lett for å zoome ut og se sammenhenger og ulikheter med andre sjangre og felt.

Levende musikk fortsatt viktig

Til tross for all den tilgjengelige musikken som fins nå, mener han at den levende musikken fortsatt er vesentlig for folk i dag.

– Det ser man gjennom at det fortsatt finnes skolekorps og kor. Folk går fortsatt på konserter, selv om de ofte kan høre den samme musikken på strømming.

– Jeg ville ta tak i det i doktorgradsprosjektet mitt, kanskje fordi det blir ekstra artikulert med dette gamle instrumentet. Det er ikke så nært oss i tid som en elgitar. Det har en slags ikonverdi, sier Nystabakk.

Hør Nystadbakk fortelle om lutten.

Å synge med lutten

Nystabakk er den første på UiT som har tatt doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det skiller seg fra teoretisk arbeid.

– Vitenskapsdisipliner uttrykker kunnskap med språk og tall, mens en stor del av kunnskapen jeg har opparbeida meg, kan jeg vise gjennom å spille og synge, sier Nystabakk.

Prosjektet hans heter Singing with the lute. Idéen bak var at mye luttmusikk er skrevet for sang og lutt sammen. Han samarbeidet derfor mye med profesjonelle sangere i sine framføringer.

Men da han øvde på stykkene, måtte han ofte synge selv, for å få helheten i stykket. Slik oppdaget Nystabakk at han likte å synge også.

– Det var artig og berikende å synge selv, så det gjorde jeg mer og mer, forteller han.

I konserten for doktorgraden sang han flere sanger selv. Han mener at han har blitt en mer helhetlig utøver.

Inviterer lytterne inn

Nystabakk tror folk blir fascinert av det gamle instrumentet.

– Lutten er både mer sjelden og mer intim, ikke så pågående som en rockegitar. Den inviterer lytterne inn istedenfor å bre seg ut over scenekanten. Det skaper en helt annen dynamikk i framføringa, sier han.

– Og så klinger den jo veldig mykt og fint.

I gamle dager kunne rike folk bestille luttspilling til kvelds.

Blant annet skal den franske kongen Ludvig den 14. hatt en fast rutine med godnattsang med lutt på sengekanten etter kveldsmaten.

Forståelig nok når du lytter til de varme tonene fra Nystabakks lutt, mange århundrer senere:

Solmund Nystadbakk spiller lutt.

Referanse:

Solmund Nystabakk: Singing with the lute – In search of new tools in lute song performance. Doktorgradsavhandling innen kunstnerisk utviklingsarbeid ved UiT Norges arktiske universitet og Norges musikkhøgskole, 2020.

Lutt

  • Strengeinstrument med pæreformet resonanskasse og flatt lokk, hals med gripebrett og skruekasse. Har et varierende antall dobbeltstrenger.
  • Hadde sin storhetstid i Europa på 1500- og 1600-tallet og ble brukt som soloinstrument, til å akkompagnere sang og i ensembler.
  • Kom til Spania med maurerne på 900-tallet, hvorfra den spredte seg til øvrige deler av Europa.

Kilde: snl.no

Ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid

  • gir mulighet til å spesialisere seg innen utøvende og skapende kunstfag
  • selve kunstutøvelsen står i sentrum for programmet

Kilde: utdanning.no

Powered by Labrador CMS