Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Theodor Kittelsen – Huldra forsvant.
Theodor Kittelsen – Huldra forsvant.

De underjordiske forsvant med det elektriske lyset

I det gamle bondesamfunnet fortalte man sagn om hva som kunne finnes i den utemmede og mørke villmarken, sier folklorist og professor Kyrre Kverndokk.

– Underjordiske hulderfolk som lokket til seg folk og stjal unger, vakre hester som druknet dem som våget seg opp på ryggen, og mystiske vesen i fossen og kvernen.

Før industrialiseringen trodde man at en rekke ulike vesen bodde side om side med menneskene.

– Folketroen speiler den verden vi lever i. Vi har alltid fortalt sagn, og de handler alltid om det ukjente. I bondesamfunnet representerte den mørke utmarken farer som gav oppgav til en rik fortellerkultur, sier professor i kulturvitenskap, Kyrre Kverndokk.

Podcast: Sagn og grøss fra folketroen

I UiB Popviten handler det denne gang om grøss fra folketroen.

Hør hele episoden her.

Vrengte øyne

I et av de mest kjente sagnene om hulderfolket, Klevarsagnet, blir en budeie forsøkt giftet bort til en huldermann mens hun er alene på setra.

– Men i siste liten får hunden hennes varslet kjæresten som redder henne rett før de får vrengt øynene hennes innover. Når øynene er vrengt, forsvinner man ut av denne verden og inn i en parallell virkelighet. Det er noe grøssende ved det, forteller Kverndokk.

De skumle sagnene speilet normene i samfunnet og var ofte ment å ha en oppdragende effekt.

– Det handler ofte om en begrensning av seksualitet og kjærlighet. For kvinnene om risikoen for å forlate bygda og for menn om kontroll av begjæret, sier Kverndokk.

Trodde på sagnene

Mens noen av sagnene ble fortalt mest som underholdning, er det mye som tyder på at folk trodde på sagnene.

– Når sagnene fortelles som selvopplevde, vet vi at de mener å ha møtt disse vesenene, sier Kverndokk.

Ifølge folkloristen forteller folk fremdeles sagn selv om temaene er endret.

– Litt sleivete kan man si at hulderfolket forsvant da man skrudde på lyset. Men fortellingene forsvant ikke av den grunn. Vandrehistorier og konspirasjonsteorier er dagens sagn. Ta QAnon for eksempel, som er historier om en pedofilikrets i makteliten som utnytter barn og drikker blodet deres. Det er et klassisk sagn som har blitt fortalt i hvert fall siden middelalderen, først som fremmedfrykt for jøder og så senere om blant annet satanister. Det er noe dypt menneskelig ved å fortelle slike historier, sier han.

Hør flere sagn her i episoden Grøss fra folketroen:

Powered by Labrador CMS