Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Ungdom i demonstrasjonstog utenfor Stortinget 1. mai 1968.
Ungdom i demonstrasjonstog utenfor Stortinget 1. mai 1968.

Slik preger 1968-opprøret oss fortsatt

Den radikale bevegelsen har satt dype spor i samfunnet vårt.

– Sekstiåtterne er blitt latterliggjort. De har blitt fremstilt som litt tullete personer som stod for grenseløs frihet, anarki og normoppløsning. Men sekstiåtterne har vunnet kampen om ideologien og politikken.

Det sier professor Knut Dørum ved Institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder. Sammen med førsteamanuensisene Øyvind Tønnesson og Ralph Henk Vaags er han redaktør for boken Arven etter 1968, som nå er ute på Cappelen Damm.

I boken viser forfatterne hvordan mange aspekter ved samfunnet vi tar for gitt i dag, har røtter i 1968-opprøret.

Opprør i rødt, grønt og blått

1968-opprøret bestod av flere ulike bevegelser som begynte rundt 1960 og varte utover 1970-årene.

Det lange 1968-opprøret har ikke bare satt spor etter seg på den røde venstresiden og i miljøbevegelsen. Mye som har skjedd på høyresiden av politikken, har også bakgrunn i bevegelsen.

På 1950- og 1960-tallet var Norge preget av den sosialdemokratiske orden.

NRK hadde kringkastingsmonopol med én tv-kanal og én radiokanal. Butikkenes åpningstider var fra ni til fem på hverdager og fra ni til ett på lørdager. Man måtte stå flere år i kø for å få en telefon, og eiendomsmarkedet var så strengt regulert at det kunne være vanskelig å få kjøpt seg tomt eller leilighet.

Det skjedde i 1968

  • I Norge ble det blant annet et opprør mot sosial urettferdighet, materialisme og forbrukersamfunnet.
  • Studentdemonstrasjoner i Paris, Berlin, Berkeley (California), New York, Mexico City, Tokyo, Buenos Aires og Beograd.
  • Flere millioner involvert i streiker og aksjoner i Frankrike.
  • Generalstreiker i Uruguay og Spania.
  • Studenstreiker i Italia fører til at statsminister Aldo Moro trekker seg.
  • «Praha-våren» blir slått ned av sovjetiske styrker.
  • Den liberale justisministeren Robert Kennedy og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. blir drept i USA. Sosiale reformbevegelser skyter fart.

– Den økonomiske friheten var svært begrenset i forhold til de forventningene folk hadde til frihet på 1970-tallet. I 1981 stod Willoch-regjeringen for en økonomisk frigjøring av individet som kunde, forbruker, entreprenør og tomtekjøper, sier Dørum.

Høyresiden la vekt på individets frihet fra statens formynderskap på samme måte som sekstiåtterne hadde argumentert for frihet fra autoriteter.

– 68-bevegelsen har ikke fått tilstrekkelig ære for vesentlige samfunnsendringer som denne høyrebølgen på 1980-tallet, sier Tønnesson.

Øyvind Tønnesson (t.v.) og Knut Dørum har analysert 1968-opprøret og drøfter virkningene av det i boken <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Arven etter 1968</span>.
Øyvind Tønnesson (t.v.) og Knut Dørum har analysert 1968-opprøret og drøfter virkningene av det i boken Arven etter 1968.

Meningstyrranniet

Samtidig viser forfatterne hvordan det å bygge ned autoriteter også kan skape ufrihet.

– Høyrepopulismen er en reaksjon mot politisk korrekthet og hvordan det antiautoritære budskapet har dannet grunnlaget for et nytt tankegods som mange oppfatter som tvingende, sier Tønnesson.

Forfatterne viser i boken hvordan antiautoritære bevegelser kan skape skjulte autoriteter som kanskje ikke har noe navn, men som like fullt eksisterer.

– Noe av problemet med identitetspolitkken er at en gruppe får monopol på å snakke om seg selv. Det er bare kvinner som kan forstå kvinneundertrykkelse, bare den amerikanske urbefolkningen kan snakke om sin historie. Krenkelseskulturen, der man lett blir krenket, kan bli et problem i samfunnet, sier Dørum.

1968 institusjonaliserte blant annet troen på at kunnskap og en vitenskapelig tilnærming er den beste måten å utvikle samfunnet på.

– Det skaper en autoritet som blir oppfattet som tvingende av dem som ikke har den. Og da kommer det et nytt opprør. Det er der vi er nå, hvor kunnskapsbasert utvikling blir sett på som illegitimt av mange mennesker i den industrialiserte verden, sier Tønnesson.

En revolusjon i kirken

1968 var et år som også stod for opprør mot sosial urettferdighet, materialisme og forbrukersamfunnet.

Mens den blå linjen i bevegelsen handlet om å frigjøre mennesket som forbruker, gikk den grønne linjen i motsatt retning og var kritisk til forbrukersamfunnet.

Den norske kirken har gjennomgått en utvikling siden 1960-tallet. Det som begynte som et oppgjør med sosial urettferdighet, ble snart et oppgjør også rundt andre moralske spørsmål.

– Kirken har gått langt i å akseptere homofili. Den har blitt tolerant overfor andre trossamfunn og står for en liberal innvandringspolitikk. Den er opptatt av miljøvern. Det som har skjedd i kirken er et eksempel på at vi nesten ikke kan overvurdere hva 68-bevegelsen har hatt å si for samfunnet, sier Dørum.

Referanse:

Knut Dørum, Øyvind Tønnesson og Ralph Henk Vaags: Arven etter 1968. Bok på Cappelen Damm, 2021. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS