Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ved å stå sammen og holde ut mange måneder med sult og straff, bidro lærerne til å stoppe Quisling sitt forsøk på å kontrollere skolen og oppdragelsen av barna. Her er noen av lærerne avbildet foran et telt av papp som de måtte bo i midtvinters i Kirkenes.
Ved å stå sammen og holde ut mange måneder med sult og straff, bidro lærerne til å stoppe Quisling sitt forsøk på å kontrollere skolen og oppdragelsen av barna. Her er noen av lærerne avbildet foran et telt av papp som de måtte bo i midtvinters i Kirkenes.

Lærerne bidro til å redde Norge fra nazismen

For første gang fortelles den fulle historien om hvordan mange hundre lærere holdt ut flere måneder med tortur, sult og sykdom under 2. verdenskrig fordi de nektet å undervise nazistisk ideologi.

I år er det 80 år siden den dramatiske læreraksjonen i 1942.

Spørsmålene fra den gangen er fortsatt svært aktuelle i Europa i dag og griper direkte inn i hverdagen til elever og lærere i mange land.

Hva gjør du når en okkupasjonsmakt vil tvinge alle landets lærere til å undervise en ideologi som bryter med egne verdier og vitenskap? Hvordan kjempe uten våpen?

Hvorfor var nettopp lærere en trussel for okkupasjonsmakten?

Podcast: Om lærerkrigen mot Quisling

Lærerkrigen mot Quisling under 2. verdenskrig er tema i denne podcast-episoden fra NTNU.

Hør hele episoden her.

Vant kampen helt uten vold

– Under andre verdenskrig var norsk skolesystem under angrep. Erfaringer fra den gangen er at lærere kan lykkes i å forsvare demokratiet og nedkjempe et angrep på utdanningssystemet med ikke-voldelige metoder, sier Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Hun forteller videre at det er fortalt mange historier fra andre verdenskrig om gutta på skauen og hvordan man med våpen klarte å gjøre motstand.

– Vi ønsker å fortelle historien om hvilken kraft lærerne hadde og hvor mye man kan få til uten bruk av vold, sier Eikeseth.

– Lærerkrigen mot Quisling hadde store kostnader. Skoler ble stengt, og 1.100 mannlige lærere fra hele Norge ble utsatt for sult, sykdom og tortur i fangeleirer som Falstad og Grini, sier Unni Eikeseth.
– Lærerkrigen mot Quisling hadde store kostnader. Skoler ble stengt, og 1.100 mannlige lærere fra hele Norge ble utsatt for sult, sykdom og tortur i fangeleirer som Falstad og Grini, sier Unni Eikeseth.

Lærerne forstod tidlig trusselen

Da krigen brøt ut i Norge i 1940, var det flere norske lærere som kjente godt til tysk språk og samfunn.

Sentrale aktører som lektorene Einar Høigård og Helga Stene hadde bodd i Tyskland på 1930-tallet. De hadde sett med egne øyne hvordan nazistene hadde angrepet utdanningssystemet og skaffet seg kontroll over oppdragelsen av barn gjennom organisasjoner som Hitlerjugend.

– De forstod hvilken trussel den norske skolen stod overfor da Norge ble okkupert, sier Eikeseth.

Helt uten våpen vant til slutt 14.000 lærere sin kamp mot Quisling under 2. verdenskrig.

Hvordan klarte de det?

Unni Eikeseth er prosjektleder for podkasten Lærarkrigen mot Quisling som du kan lytte til her:

Powered by Labrador CMS