– Hamsun skriver veldig tydelig om seksuelt begjær mellom to menn i novellen «Hemmelig Ve». Det betyr ikke at han selv var homofil, men at han skriver om noe som ble diskutert mye i hans samtid, av blant andre August Strindberg, sier førsteamanuensis ved Institutt for språk og kultur ved UiT Norges arktiske universitet, Henrik Johnsson.

På 1890-tallet var det mer åpenhet for å snakke om homoseksualitet enn man skulle tro, ifølge Johnsson.

Dermed handler det kanskje mer om at man i ettertid ikke har ønsket å lese Hamsuns tekster med et såkalt «queer-theory»-fokus, mener han.

– Vi løfter fram noe som har vært eksplisitt, men usynlig. Hvorfor har ikke Hamsun-forskerne sett dette? Det er egentlig helt åpenbart at Hamsun skriver om samkjønnet begjær, noe som skriver ham inn i homolitteraturhistorien. Det er et viktig poeng at homofile lesere av Hamsun ikke tidligere har kunnet identifisere seg med ham, men nå kan de relatere seg til ham på en ny måte, sier Johnsson.

Hamsun og grenser

Sammen med førsteamanuensis Linda Nesby og doktorgradsstipendiat Ingri Løkholm Ramberg er Johnsson redaktør for det nyeste nummeret av tidsskriftet Nordlit som gis ut av Institutt for språk og kultur ved UiT.

Her tar de utgangspunkt i den sjuende internasjonale Hamsun-konferansen som ble arrangert ved UiT i september 2019, med temaet Hamsun og grenser.

22 artikler setter Hamsuns verk i et nytt lys på ulike måter.

– Konferansen viste hvordan kanonforskning har en relevans også i dag og kan brukes til å vise nye spennende og aktuelle samfunnsanliggender i den klassiske litteraturen. Når vi åpner opp for en mindre homogen tilnærming til Hamsun, ser vi nye ting, sier Nesby.

Eksempler på temaer som tas opp er Hamsuns økokritikk og skildringer av det samiske. Nesby trekker på sin side fram romanen «Victoria» som er blitt betraktet som den ypperste av alle kjærlighetsromaner, men som også kan leses som en historie om kvinnefrigjøring og som en pasientskildring.

– Den kvinnelige hovedpersonen dør av tuberkulose som på den tiden var en folkesykdom av dimensjoner. Sykdom kan bidra til noe positivt som at man får mot til å stå fram som den man er. Moderne pasientlitteratur har en resonans fra 1800-tallet. Likevel har Hamsun-forskere estetisert fortellingen og fjernet sykdommen, sier Nesby.

– Et rikholdig forfatterskap

Også Løkholm Ramberg mener det er viktig å vise alle fasettene som Hamsun-forskningen viser.

– Vi befinner oss midt i en verdensomspennende diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til for eksempel forfattere hvis holdninger ikke tåler dagens lys. Men å betrakte Hamsun som en kvinnefiendtlig, reaksjonær nazist er ikke et argument for ikke å forske på forfatterskapet hans, sier Løkholm Ramberg.

Hun hevder det ville vært et stort tap. Hamsun har et utrolig rikholdig forfatterskap som spenner over 70 år, og der det er gode sjanser for å finne mer enn han ville at vi skulle finne.

– Det er fortsatt så mye nytt å hente, selv om det allerede er forsket mye på Hamsun, sier hun og legger til:

– Diskusjonen om Hamsun er i dag i mindre grad enn tidligere preget av spørsmålet om hvorvidt han var nazist, men heller hvordan det faktumet skal prege diskusjonen og lesningene.

Møte med en annen tid

Hun mener at hvordan man leser Hamsun også vil kunne få implikasjoner for hvordan verkene hans blir undervist i på skolen.

– Ungdom bør være bevisste på kildekritikk og hvordan de kan nærme seg klassikere. Hvilke erfaringer tar de selv med inn i møtet med litteraturen? spør Løkholm Ramberg.

Hun utdyper det med at det alltid er mulig å hente ut nye erfaringer fra god litteratur:

– Kanonforfattere er en kilde til stadig nye lesninger og ny innsikt, i tråd med tida verkene blir lest i. Det er viktig å formidle også til elever at lesehandlingen er et møte mellom ens egen tid og tekstens.

Ulike fasetter ved livet

Linda Nesby mener at Hamsun også er godt egnet for feminisme.

– De kvinnelige karakterene hans er mer interessante enn de mannlige. Så selv om Hamsun framstod som antifeministisk på fritida, er han ikke det i bøkene, sier Nesby.

Hennes oppfatning er at litteraturforskere har en viktig jobb og et viktig samfunnsoppdrag, nettopp ved å underkaste kanonforfatterne et kritisk blikk.

– Vi skal forsøke å avdekke kompleksiteten og vise at tekstene deres kan være ambivalente og vanskeligere å gripe enn man tror. Ingen bør lese skjønnlitteratur for å få bekreftet egne verdier og holdninger, sier Nesby og legger til:

– Gjennom skjønnlitteratur blir man presentert for ulike fasetter ved det å leve, men det er ikke opp til Hamsun eller Ibsen å bestemme hvordan vi gjør den jobben. De kan bare bidra til en høyere grad av refleksjon, og vi som litteraturvitere kan bidra til å brette ut den fasetten, sier hun.

Referanse:

Ingri Løkholm Ramberg mfl.: Hamsun og grenser. Nordlit nummer 47/2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.