En dykker samler sammen noen av champagneflaskene som ble funnet utenfor Åland i 2010. (Foto: Anders Naesman Salvage Services/Epa)
En dykker samler sammen noen av champagneflaskene som ble funnet utenfor Åland i 2010. (Foto: Anders Naesman Salvage Services/Epa)

Søt champagne fra havbunnen

Den 170 år gamle champagnen som ble funnet på bunnen av Østersjøen for fem år siden, var ekstremt søt, og trolig på vei til tyskerne.

Published

I juli 2010 ble det funnet en skatt i Østersjøen, utenfor kysten av Åland.

168 intakte flasker med champagne var spredd rundt et gammelt skipsvrak. Flaskene hadde overlevd i over 170 år på havbunnen. Dykkerne som gjorde funnet, ble veldig overrasket da de oppdaget at champagnen fortsatt var fullt drikkbar.

Analysert

Nå har franske og tyske forskere analysert denne gamle champagnen.

Forskerne ville undersøke hvordan den har endret seg fra midten av 1800-tallet, og samtidig prøve å finne ut mer om bakgrunnshistorien til disse mystiske flaskene.

Gul Enke og Heidsieck

Etiketter og andre kjennemerker hadde blitt vasket av flaskene for lenge siden. Vinen ble identifisert gjennom merker på den delen av korken som er inne i flasken.

Det viste seg at champagnen ble laget av Veuve Clicquot Ponsardin, Heidsieck og Juglar (kjent som Jacquesson etter 1832). Alle selskapene lager fortsatt champagne i dag.

Men hvor var disse flaskene på vei?

Siden de ble funnet i Østersjøen, er det naturlig å anta at de skulle til den russiske overklassen i St. Petersburg.

På vei til tyskerne?

Analysene viste noe annet. Russerne var ganske nøye med champagnen sin og ville ha ekstra mye sukker i miksen, ifølge forskningsartikkelen.

Vinen inneholdt rundt 150 gram sukker per liter, som var for lite for russerne. Veuve Clicquot-kunder i St. Petersburg hadde tidligere spesifisert at de ville ha nesten 300 gram sukker per liter.

Dermed tror forskerne at champagnen kanskje var på vei til en av statene i Det tyske forbund, forløperen til dagens Tyskland. Sprudlevannet skal ha vært mer tilpasset deres ganer.

Champagne fra en annen tid

Sukkermengden er også noe av det skiller havbunns-champagnen fra moderne bobler.

Denne champagnen var ekstremt søt sammenlignet med champagnen vi kjenner i dag. Champagne er ofte Brut eller Extra Brut. Brut betyr at champagnen inneholder opp til 15–20 gram sukker per liter. Extra Brut kan være helt uten tilsatt sukker eller bare inneholde noen få gram.

– Jeg kunne virkelig ha tenkt meg å smake på denne champagnen, sier ønolog Jean-Yves Lingner til forskning.no. Ønologi er læren om vindyrking og vinframstilling. Lingner har ikke vært med på denne studien.

– De var mer vant til å drikke veldig søt champagne på den tiden, og den gamle champagnen har omtrent like mye sukker som en dessertvin, sier han.

– Vi har vent oss til mye tørrere champagne.

Fremmedstoffer

Analysen ga også en del hint om hvordan champagnen ble produsert på den tiden. Det viste seg at champagnen inneholdt en del stoffer som man nesten ikke finner i moderne champagne. Forskerne fant blant annet kobber, jern, klor og natrium.

– Mye av dette kommer av dårligere kontroll under produksjonen, sier Lingner.

Han forteller at produsentene for eksempel brukte kobberkar. De forurenset vinen og etterlot små mengder kobber.

Forskerne fant også veldig lite eddiksyre i vinen, noe som betyr at den har holdt seg svært godt.

En av de nesten 200 år gamle champagneflaskene ble åpnet på en tilstelning i Finland i 2010. Her serveres den eldgamle, men drikkelige champagnen. (Foto: Jonathan Nackstrand, AFP)
En av de nesten 200 år gamle champagneflaskene ble åpnet på en tilstelning i Finland i 2010. Her serveres den eldgamle, men drikkelige champagnen. (Foto: Jonathan Nackstrand, AFP)

Perfekt lagring

– Det er helt unikt å finne flasker som har blitt liggende så lenge og som fortsatt kan drikkes, sier Lingner. 

Forskerne bak artikkelen peker på at flaskene ble lagret under nesten perfekte forhold.

Flaskene hadde ligget på 50 meters dyp, hvor det var helt mørkt. Mange av flaskene lå horisontalt på havbunnen og vannet holdt en temperatur på 4–5 grader.

– Virkelig gode viner lagres nesten under lignende forhold i dype kjellere på vingårder, forteller Lingner. – De viktigste faktorene ved lagring er lys, temperatur og fuktighet.

Så hva med smaken?

– Selv om champagnen er veldig søt, tror jeg at den vil ha en god balanse mellom sødme og syre på grunn av den optimale lagringen, slik det ser ut fra analysen.

Den 170 år gamle champagnen hadde også lavere alkoholprosent enn det vi er vant til i dag. Østersjø-champagnen hadde 9–10 prosent alkoholinnhold, mens dagens champagne gjerne holder 12–13 prosent.

– Jeg tror den ikke har så mye fylde på grunn av den lave alkoholprosenten, mener Lingner.

Vannet rundt flaskene var også veldig oksygenfattig. Dette betyr at vinen heller ikke har vært gjennom noen oksideringsprosess.

– Vinen har nok ikke noen av tilleggsaromaene som honning eller voks, som gjerne kan komme av så langvarig lagring.

Gode korker

Lingner er overrasket over kvaliteten på vinkorkene, som har klart å holde sjøvannet ute fra mange av flaskene i så mange år.

– Det er helt fantastisk at de har holdt så lenge. Dette er jo naturkork, og det hadde vært morsomt å vite hvordan disse korkene har klart seg over så lang tid.

Referanse:

Philippe Jeandet mfl: Chemical messages in 170-year-old champagne bottles from the Baltic Sea: Revealing tastes from the past. PNAS, april 2014. DOI: 0.1073/pnas.1500783112. Sammendrag