Medarbeidersamtaler er best for de med lengst utdanning

Sykepleiere blir mer motivert av en medarbeidersamtale enn hjelpepleiere.

Publisert

- Det kan se ut som medarbeidersamtalen slik den gjennomføres i dag er mest nyttig for sykepleiere og mindre nyttig for hjelpepleiere, sier Frøydis Perny Vasset ved Universitetet i Stavanger.

Hun har forsket på medarbeidersamtaler i helsesektoren.

Kommunehelsetjenesten har om lag 50 – 50 prosent fordeling av sykepleiere og hjelpepleiere, og Vasset påpeker at det er behov for en samtale som også er nyttig for de med lavere utdanning.

- Det kan se ut til at medarbeidersamtalen bare er noe en «må» gjøre. Det er få kommuner som virkelig reflekterer rundt hva denne samtalen betyr. Dermed er det potensiale for å få langt mer ut av en slik samtale enn hva man får i dag, sier hun.

Mer oppmerksomhet på hjelpepleieren

Kommunehelsetjenesten øker i omfang og omfatter stadig flere komplekse lidelser, har mer tidspress og teknologi.

Vasset har undersøkt sykepleierenes og hjelpepleierenes opplevelse av medarbeidersamtalen - gjennom et spørreskjema til 600 helsearbeidere i kommunehelsetjenester over hele landet.

Hun spurte helsearbeiderne om de hadde noen effekter av medarbeidersamtalen, og så på deres opplevelse av jobbmotivasjon, rettferdighet og relasjoner.

Hjelpepleierne opplever at de får mindre jobbmotivasjon, faglig læring og medbestemmelse gjennom samtalene.

Vasset mener det derfor kan være klokt å ha mer fokus på hjelpepleiergruppen framover.

Sykepleierne er kritiske, men fornøyd

Hjelpepleiere får grundigere tilbakemeldinger i medarbeidersamtalene enn sykepleiere, men sykepleierene er likevel stort sett mer fornøyd med hva de får ut av samtalene.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Sykepleierne er mest kritiske til samtalen og gir lettere beskjed om det ikke er godt nok.

Det er også forskjell i forhold til hvor i kommunehelsetjenesten helsearbeiderne jobber.

- De som arbeider ved sykehjem har bedre samspill og relasjoner med leder under medarbeidersamtaler enn de som har arbeider i hjemmebasert omsorg. Ansatte i hjemmebasert omsorg føler mer distanse til leder også under samtalene, forteller Vasset.

Mer læring i gruppesamtaler

Vasset gjorde også feltarbeid i en kommune. I en del av kommunen ble det gjort medarbeidersamtaler i små grupper med tre ansatte og en leder. I den andre delen av kommunen ble det gjennomført vanlige individuelle medarbeidersamtaler.

De som deltok i studien fylte ut spørreskjema før og etter samtalene, og faglig læring gjennom medarbeidersamtalen ble målt i begge gruppene.

Frøydis Perny Vasset (53), er Høgskolelektor ved Høgskolen i Ålesund. Hun disputerer for doktorgraden sin torsdag 29. november ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Universitetet i Stavanger)
Frøydis Perny Vasset (53), er Høgskolelektor ved Høgskolen i Ålesund. Hun disputerer for doktorgraden sin torsdag 29. november ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Universitetet i Stavanger)

Helsearbeiderne som hadde medarbeidersamtale i gruppe opplevde mer faglig læring.

Ansatte som hadde medarbeidersamtaler i gruppe opplevde i langt større grad enn de som hadde individuelle samtaler at samtalen var en læringsarena for faglig påfyll, ifølge Vasset.

De som hadde samtaler i grupper deltok mer og var mer aktiv i samtalene enn de som hadde individuelle samtaler, og de fikk også mer ut av samtalen.

Likevel var de som hadde gruppesamtaler og de som hadde individuelle samtaler om lag like til tilfredse med samtalen, konkuderer Vasset.

Referanse:

Penny Vasset: Possible effects of performance appraisal in municipal health service. Doktoravhandling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger 2012