Reformen ble gjennomført fra 1.januar 2002. Målet var å legge grunnlaget for en helhetlig statlig styring av spesialist-helsetjenesten.
Dette skulle sikre befolkningen økt kvalitet på helsetjenester gjennom bedre utnyttelse av ressurssene i helsesektoren.
Gjennom reformen ble både det faglige ansvaret, finansieringsansvaret og eierskapet samlet på en hånd i Staten. Som et resultat av dette ble sykehusene organsiert som selvstendige foretak, med egne styrer og med økt lokal myndighet.
Disse helsepolitiske målene ligger til grunn for reformen:
En offentlig styrt helsetjeneste
Et likeverdig helsetilbud til hele befolkningen
Helsetjenestene skal være faglig forsvarlige og tilpasset brukernes behov
En effektiv utnyttelse av ressursene
Helsetjenester skal gis med respekt for pasientenes integritet og menneskeverd.
(Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet)
Likheten i behandlingstilbudet til pasientene har heller ikke blitt bedre.
Det viser resultatene fra en undersøkelse hvor et representativt utvalg på 1212 sykehusleger fra hele landet deltok.
Helsereformen hadde tre hovedmål: Å øke kvaliteten på medisinsk behandling, å gjøre medisinsk behandling like tilgjengelig for alle og å øke effektiviteten på sykehusene.
– Flertallet av legene som ble spurt er totalt sett kritiske til reformen. Dette er mye, ikke minst fordi deltakelsen i denne undersøkelsen var svært høy til å være gjort blant sykehusleger, sier seniorforsker Pål Erling Martinussen i SINTEF Teknologi og samfunn.
Svarene tyder på at en stor del av legene opplever at reformen er i konflikt med legeprofesjonen. Økonomiske føringer blir i større grad lagt til grunn for de medisinske prioriteringene som blir gjort nå enn før reformen ble innført i 2002.
Kortere liggetid
Når det gjelder kvaliteten på behandlingen mener kun 8 prosent at denne er blitt bedre.
Dette kan blant annet skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn hva som er ønskelig ut fra et rent medisinsk perspektiv.
– Noe av forklaringen på dette kan være den økte bruken av dagbehandling ved sykehusene. Det betyr at det er forventet at pasientene skal skrives ut samme dag som de er behandlet.
– Komplikasjoner kan oppstå, og enkelte pasienter kan være for gamle eller for svake til å sendes hjem – når dette allikevel skjer på grunn av økonomiske føringer, oppleves dette som i strid med de legeetiske prinsippene, sier forskeren.
Utilgjengelig tilgjengelighet
Målet om å oppnå likt behandlingstilbud til alle, uavhengig av bosted, kjønn og alder er heller ikke nådd, ifølge flertallet av legene som ble spurt.
– Det er fremdeles forskjeller i behandlingstilbudet som kan knyttes til geografi, og dels også til sosiodemografiske faktorer, og legenes vurderinger reflekterer nok dette, sier Martinussen.
– Sykehusreformens mål om økt effektivitet er derimot i havn, ifølge de som ble spurt. Dette bekrefter også det vi har sett rent faktisk, det vil si at sykehusenes effektivitet har økt etter reformen, noe som har gitt både kortere ventetid og ventelister.
De ”på gølvet” minst fornøyd
Undersøkelsen avdekker også store forskjeller i graden av fornøydhet legene imellom. Jo mer kontakt en lege har med pasientene, jo mindre tilfreds er de med sykehusreformen.
Legene som arbeider med ledelse og administrasjon har et helt annet syn: De er fornøyde med reformen.
– Vi mener forklaringen på dette kan være at leger som jobber administrativt har lettere for å tilpasse hverdagen sin til en mer økonomisk tankegang, enn de som har direkte med pasientene å gjøre, sier forskeren.
Annonse
Her finnes det ifølge Martinussen to konkurrerende forklaringsmodeller:
Den såkalte hybridiseringsteorien hevder at leger flest har adoptert management-verdier og økonomiske perspektiver i så stor grad etter reformen, at man har fått en hybridisert form for medisinsk ekspertise.
Polariseringsteorien påstår derimot at det kun er snakk om en liten gruppe leger som tilegner seg slike finansielle og administrative tenkemåter, mens den grunnleggende medisinske praksisen og verdiene forblir uendret i sin helhet.
– Våre resultater gir altså støtte til den sistnevnte, siden legenes reaksjoner til reformen er såpass entydige, med skillet mellom ledere og klinikere som en av de viktigste forklaringsfaktorene, sier Martinussen.
Doktor og sjef
Undersøkelsen viser også at leger som jobber ved sykehus hvor sjefene har medisinsk bakgrunn, er mest positive til reformen.
Funnet indikerer at denne type organisatoriske endringer muligens møter mindre motstand i organisasjoner som plasserer leger i stillinger som gir formell innflytelse.
Resultatene viser også at jo bedre økonomi et sykehus har, i desto større grad mener legene at målet om lik tilgang til tjenester er oppnådd. Dette gjelder alle leger – ikke bare de i administrative stillinger.
– En av målsetningene ved reformen var å forbedre den økonomiske styringen av sykehusene gjennom å øke det økonomiske ansvaret.
– At bedre økonomi gjør at legene er mer positive, skyldes nok at en mer fleksibel økonomisk situasjon gjør det lettere for legene å fokusere på medisinske hensyn, sier SINTEF-forskeren.
Bakgrunn:
Forskningsprosjektet ble gjennomført og finansiert som en del av et GEMINI-samarbeid mellom NTNU og SINTEF, mens datainnsamlingen ble utført av SINTEF i samarbeid med Universitetet i Oslo og Legeforeningens Forskningsinstitutt.
