Ny og spennende norsk forskning om psykiske lidelser vil bli presentert under Konferansen “Forskning nytter!” i Oslo den 30. mars. Konferansen er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Rådet for psykisk helse. TIPS er et av flere forskningsprosjekter du kan få høre mer om.

Utradisjonelle virkemidler

I TIPS-prosjektet har man tatt i bruk utradisjonelle virkemidler. Ett av studiene i forskningsprosjektet har foregått i Rogaland. Her har man brukt kinoreklame og dagspresse for å informere befolkningen om hva en psykose er, og hvor man kan søke hjelp om man kjenner tegn til symptomer på nettopp en psykisk lidelse.

En spørreundersøkelse viste at informasjonen ga resultater. Jobben som ble gjort førte til at innbyggerne i Rogaland vet like mye om schizofreni og psykoser som de vet om hjerte-karsykdommer.

En annen del av samme studie foregikk i den samme perioden i Ullevål universitetssykehus’ sektor i Oslo. Her gikk man ikke ut med informasjon til befolkningen, men jobbet kun mer målrettet for å kutte alle forsinkende ledd i behandling av unge med psykoser i spesialisthelsetjenesten. Pasienter skulle slippe å stå i kø for å komme til behandling og få mer og tettere oppfølging under behandlingen enn det som er vanlig.

I Rogaland ble et tilsvarende tilbud gitt i tillegg til informasjonsarbeidet. Her ble det også opprettet egne team hvor folk kunne henvende seg uten henvisning. Hovedmålsettingen var å fange opp pasienter i ferd med å utvikle psykoser på et så tidlig tidspunkt som mulig.

I Rogaland gikk tiden fra symptomene på psykose dukket opp og til pasienten startet behandlingen ned til 5 uker under prosjektperioden. Før prosjektet gikk det i gjennomsnitt 26 uker før pasienten kom til behandling.

I Oslo gikk tiden fra symptomene dukket opp og til første behandlingstidspunkt ned til 16 uker under prosjektperioden.

Det nytter!

- TIPS har vist at det er mulig å få folk tidligere til behandling. Men erfaringene fra Stavanger og Oslo er at det krever en bredspektret informasjonskampanje, i tillegg til at terskelen for behandling senkes i behandlingsapparatet, sier overlege Ingrid Melle ved Ullevål universitetssykehus i Oslo. Hun er ansvarlig for prosjektet i Oslo.

- Å komme tidligere til behandling har altså en betydning når dere forsøker å hjelpe unge med psykoser?

- Ja. Forskningsarbeidet vi har utført viser at det å komme tidlig til behandling har en positiv effekt på symptomer knyttet til en psykose, ikke bare ved behandlingsstart, men også så lenge som etter ett år med behandling. Vi ser dette på symptomer som tilbaketrekking og motivasjonsmangel.

Forskjellene får store konsekvenser for pasienten, forteller Melle. Ikke minst i forhold til hvordan pasienten fungerer sosialt.

Psykotiske pasienter har ofte også en rekke kognitive vansker, særlig konsentrasjonssvikt. - Det ser ikke ut til at det å komme tidlig til behandling har noen betydning for disse kognitive vanskene. De later til å være der allerede før personen kommer i behandling, og de forsvinner ikke raskere selv om behandlingen begynner tidlig, sier Melle.

Vet ikke hvorfor

Hvorfor hjelpen helsevesenet kan gi unge med psykoser på flere områder har bedre effekt når pasienten kommer tidlig til behandling, kan forskerne foreløpig ikke gi et klart svar på.

- Dette forskes det på i andre studier. Særlig er man interessert i de biologiske prosessene som skjer i hjernen. Resultater av denne forskningen ligger et par år fram i tid, antar Melle.

- Hvorfor er det gjerne unge mennesker i 20-årsalderen som rammes av psykoser som bipolar lidelse (manisk-depresjon) og schizofreni?

- Dette vet vi heller ikke sikkert. Genetikk har sannsynligvis en viss betydning. Hypotesen er at mange gener virker inn, ikke bare ett, og at det er en interaksjon mellom disse risikofaktorene og miljøfaktorer.

I motsetning til hva man trodde tidligere, ser det ut til at familieforhold betyr lite for utvikling av psykoser.

Ingen økning

Det er altså særlig unge mennesker som er i risikosonen for en psykose, og gutter blir noe oftere rammet enn jenter. Gutter blir gjerne syke i alderen 18-25 år, mens jenter ofte rammes litt senere i 20-årene.

Nok en erfaring er at guttene ofte blir sykere enn jentene, og at de er vanskeligere å behandle, forteller Melle.

Det er ikke flere som blir psykotiske nå enn tidligere.

Hasj utløser

Det er kommet nye studier som peker i retning av at cannabisstoffer som hasj øker risikoen for å utvikle en psykose.

- Vi har lenge visst at cannabis forverrer de psykotiske symptomene. Disse studiene tyder på at denne type narkotika også kan utløse sykdommen.

Det faktum at cannabisbruken blant unge mennesker har økt betraktelig de siste årene, uten at vi har fått noen vesentlig økning i antallet psykoser, gjør at ikke alle forskere er overbevist om at det er en klar sammenheng her.

- Dette diskuteres flittig i fagmiljøet. Det går nok i retning av at det er en viss sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av psykoser, men at denne sammenhengen ikke er så sterk, sier Melle.

Byboer og innvandrer

Å bo urbant øker risikoen for å utvikle en psykose. Det samme gjør det å være andre generasjons innvandrer.

- Dette er livssituasjoner som øker de sosiale stressfaktorene i livet ditt. Det kan forklare sammenhengen. Det er også interessant når forskning viser at andre generasjons innvandrere som bor i relativt tette, homogene grupper og dermed opplever mindre forvirrende blanding av roller, ikke har så stor sannsynlighet for å utvikle en psykose som innvandrere som bor i bosettinger som er mer etnisk blandede, forteller Melle.

Konferanse

Disse og andre relaterte spørsmål vil denne uken disuteres på konferansen “Forskning nytter!” i Oslo.

Ulike temaer vil bli belyst med de viktigste forskningsprosjektene innen psykisk helse de senere årene. Mer informasjon finner du her.