Legevakten er uorganisert

Legevaktlegen varsles kun i halvparten av tilfellene av alvorlige sykdom og skade. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten bryter forskriften om akuttmedisinske tjenester.  

Publisert
(Foto: Anne Sigrid Haugset, HiNT)
(Foto: Anne Sigrid Haugset, HiNT)

Legevakten

Av alle kontakter til legevaktene i Norge ble 2 prosent definert som rød respons, som er tilfellene med de mest alvorlig syke pasientene og skadede pasienter utenfor sykehus. Det er store forskjeller mellom legevaktdistriktene.

En tredjedel av kontaktene kommer via nødmeldesentralene. Totalt resulterte nesten halvparten av alle kontakter i utrykning for ambulanse og legevaktlege.

Nødmeldesentralene skal varsle legevaktlegene ved rød responstilfellene, men gjorde det vare i halvparten av tilfellene.

Når legevaktlegen ble varslet, rykket de ut til pasientene i 43 prosent av tilfellene. En fjerdedel av pasientene ble transportert til legevakten. Dobbelt så mange pasienter ble transportert direkte til sykehus når legevakten ikke ble varslet, sammenlignet med når legevakten ble varslet.

(Kilde: Erik Zakariassen: Red Response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine, 2010)

Norske kommuner er forpliktet til å tilby legevakt for å ta seg av innbyggerne i kommunen. I storbyer har legevakten gjerne et eget bygg som pasienten kan oppsøke, eller blir kjørt til i akutte situasjoner.

I distriktene er det annerledes. Etter kontortid, må innbyggerne ofte ringe på forhånd for å treffe legevakten. I akutte situasjoner kan de ikke regne med å se en lege før de er på sykehus, flere timer unna.

Legevakten blir imidlertid kun varslet i halvparten av de alvorlige tilfellene.

– Legene er tross alt flinkere enn ambulansepersonalet til å vurdere sykdom og skade. I ytterste konsekvens kan det være snakk om liv og død.

– Men en lege kan også forhindre unødvendig transport og unødvendige sykehusinnleggelser flere mil unna, sier forsker Erik Zakariassen, ved Institutt for samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen.

Hans nylig avlagte doktorgradsarbeid viste at dobbelt så mange pasienter ble transportert til sykehus når legevaktlegen ikke ble varslet, sammenlignet med når legen ble varslet. Alle norske kommuner var med i undersøkelsen.

Erik Zakariassen disputerer med avhandlingen “Red Response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine”, onsdag 26. mai. Han forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Erik Zakariassen disputerer med avhandlingen “Red Response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine”, onsdag 26. mai. Han forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Uorganisert ordning

En av årsakene til legevaktens dårlige oppmøte skyldes at den kommunale ordningen er for uorganisert. For eksempel har kun halvparten av legevaktdistriktene i Norge gode rutiner for bruk av helsevesenets radiosamband.

– Kun 50 prosent av legevaktdistriktene sier at radioene alltid er i bruk. 16 prosent sier at de aldri er i bruk, forteller Zakariassen.

Å la radioen ligge kan forsinke nødmeldesentralens (113) varsling til legevakten. Det tar ofte lengre tid å nå legen på telefon.

Men også nødmeldesentralens rutiner er for dårlige ved såkalt rød respons, som er tilfellene med de mest alvorlig syke pasientene og skadede pasienter utenfor sykehus.

– Nødmeldesentralene meldte fra til legevakten i kun halvparten av rød responstilfellene, forteller Zakariassen.

For få fastleger

Norske fastleger er forpliktet til å ha legevakt. Men kun halvparten av norske fastleger tar vaktene sine. Mange bytter vakten bort eller gir den til vikarer. Rundt tretti prosent er fritatt på grunn av alder, sykdom, graviditet og lignende.

Brystsmerter, tungpust og psykiatri er de vanligste akuttmedisinske situasjonene. Fastleger på vakt kjenner ofte pasientene, og forholdene i kommunen de arbeider i.

– Fastlegene er ikke bare de beste til å avgjøre hva som er den beste behandlingen. Pasientene mindre stresset når de har noen kjente å forholde seg til, sier Zakariassen.

Han legger ikke skylden på legene. Ansvaret ligger på kommunene, som sliter med å fylle opp fastlegestillingene. Ofte benyttes vikarer fra sykehus, eller importere leger fra utlandet. Det er kanskje bare to til tre leger til å veksle på vaktene.

Fremtidens legevakt

Organisasjonskulturen er avgjørende for en god legevaktsordning, i følge Zakariassen. I første omgang ser han for seg enkle grep som kan gjøres med en gang.

– Kommunene kan pålegge legevakten å bruke alarmradio. De kan tilby godt utstyrte utrykningskjøretøy som har direkte kontakt med AMK-sentralen, i likhet med ambulansene, sier Zakariassen.

– Vi trenger større legevaktsdistrikter som driftes på en proff måte med fagstillinger og administrative stillinger til å drifte legevakten. En kunne sørget for at det alltid var legevaktleger parat, og noen som var velkjent i regionen.

Det må være en ordning som ivaretar alle innbyggerne i den interkommunale legevaktdistriktet, mener Erik Zakariassen.

Referanse:

Erik Zakariassen: Red Response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine, doktoravhandling, Universitetet i Bergen 2010