Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Både mødre og fedre kan føle seg sårbare og ha større behov for omsorg i en fase hvor de selv skal lære å gi omsorg til den nyfødte babyen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Helsesykepleier må møte både mor, far og babyens individuelle behov i barseltiden
Ny norsk studie viser at barselkvinner ønsker mer omsorg for familien i barseltiden.
«Jeg føler at mitt behov for trygghet og omsorg er mye større enn vanlig. Sårbarheten kommer veldig tydelig frem [...] man er på en måte litt blottet—man trenger litt omsorg.»
Slik beskriver en nybakt mor hvordan hun opplevde den første tiden hjemme etter fødsel.
Hun er en av ti mødre som har deltatt i en studie ved Universitetet i Stavanger. I studien har ti par blitt intervjuet om møtet med helsesykepleier og helsestasjonstjenesten ved hjemkomst og rundt seks til åtte uker etter fødselen.
Resultatene viser at både mødre og fedre kan føle seg sårbare og ha større behov for omsorg i en fase hvor de selv skal lære å gi omsorg til den nyfødte babyen.
Selv om mødrene beskrev en barselomsorg som i stor grad møtte deres behov, var det et ønske om et større familiefokus og at partneren i større grad blir involvert og ivaretatt av helsesykepleier på helsestasjonen.
Foreldrene fortalte videre at hjemmebesøket gjorde at helsesykepleier ble kjent med familien og bidro til trygghet i den første tiden hjemme.
Bente Kristin Høgmo mener det er behov for et sterkere familieperspektiv i barselomsorgen.(Foto: UiS)
Føler seg litt hudløs
En fødsel er en sentral overgangsperiode i livet med store fysiske og følelsesmessige forandringer på kort tid.
Tidlig hjemreise etter fødsel skjer samtidig som foreldre opplever en usikkerhet rundt sin nye rolle som omsorgspersoner. Det legger et større ansvar på foreldrene for å vurdere barnets og egen helse og behovet for oppfølging og støtte fra helsepersonell.
– Metaforen «å føle seg litt hudløs» beskriver sårbarheten og det økte behovet for omsorg som flere mødre opplever de første dagene etter hjemkomst fra sykehuset, sier Bente Kristin Høgmo ved Universitetet i Stavanger.
Hun står bak studien sammen med forskerne Marit Alstveit og Terese Bondas.
God barselomsorg handler om å gi barn og familier en best mulig start på en ny tilværelse. Det kan være råd om amming, stell av barnet eller bare støtte til å tro at man kan klare de store forandringene det er å bli foreldre.
– Mens foreldrene blir kjent med og lærer å ta vare på den nyfødte babyen, opplever begge et økt behov for støtte og omsorg fra familie, venner og helsepersonell. For de som ikke har familie eller nettverk rundt seg, ble helsestasjonens tilbud fremhevet som spesielt viktig, sier forskeren.
Savner dialog om foreldreskap og familie
Å bli foreldre påvirker mor og far, både individuelt og som par, og kvaliteten på parforholdet er av betydning for både foreldrenes og barnas trivsel og velvære.
Å få barn ble sett på som noe mor og far gjorde sammen og som bidro til en gjensidig avhengighet mellom foreldrene.
En av mødrene beskriver hva som var viktigst for henne den første tiden hjemme slik:
«Det er det å på en måte bli kjent som den nye familien vi er … eller hvordan vi skal leve og fungere som en ny familie nå, det er veldig viktig for meg. Og det å klare å favne hele familien.»
Annonse
Bente Kristin Høgmo, som selv er helsesykepleier, mener at det er behov for et sterkere familieperspektiv i barselomsorgen.
– Foreldrene i studien mener at helsesykepleierens mor-barn-fokus er naturlig og betryggende, men samtidig ønsket de større oppmerksomhet på familien og dens betydning for etableringen av den nye familien, sier hun.
– Fantastisk å få den første oppfølgingen hjemme
Rundt en uke etter fødselen sier retningslinjer at familien bør få hjemmebesøk av helsesykepleier.
– På hjemmebesøket får helsesykepleier mulighet til å danne seg en mer helhetlig forståelse av barnets og familiens behov og eventuelle utfordringer, samt tilby veiledning basert på foreldrenes konkrete situasjon i hverdagen, forklarer Høgmo.
«Det var fantastisk å få den første oppfølgingen her hjemme. Det er så fint å ha vår egen helsesykepleier som følger oss og som vi kan kontakte om det skulle være noe utenom de faste kontrollene», fortalte en av foreldrene i studien.
Foreldrene så på hjemmebesøket som en god opplevelse hvor de ble møtt med omsorg og genuin oppmerksomhet og hvor helsesykepleieren bidro til å skape trygghet.
At både mor og far hadde muligheten til å stille spørsmål og få gode og faglig forankrede svar, ble trukket fram av flere foreldre som veldig viktig.
– Foreldrene opplevde på denne måten å bli møtt mer på sine egne premisser, og besøket la et grunnlag for det videre samarbeidet, sier forskeren.
Savner bedre omsorg for partner
Både mødre og fedre trakk videre frem at de ønsker å bli sett og møtt av helsesykepleieren.
– Foreldrene fortalte at hjemmebesøket av helsesykepleier bidro til økt mestring i rollen som foreldre. Samtidig ble den videre kontakten med helsesykepleier og helsestasjonen preget av at de fleste fedrene hadde lite kontakt med tjenesten, forteller Bente Kristin Høgmo.
Annonse
I en tidligere studie fant hun at fedrene opplevde å ha lite eller ingen kunnskap om helsestasjonstjenesten og hva den kan tilby familien i barseltiden.
Barselomsorgen ble av flere fedre oppfattet som et tilbud primært for mor og barn.
Noen av mødrene pekte også på at de ikke opplevde at fedrene fikk den samme muligheten eller at far ikke ble inkorporert i like stor grad i konsultasjonene på helsestasjonen.
En mor i studien forteller at hun savnet bedre involvering av partneren. Hun sier:
«Som mor har jeg ikke savnet noe, men jeg tror de må se far i større grad. Jeg har tenkt på hvordan de kan håndtere det når jeg er den som alltid går til helsestasjonen og faren er på jobb. Da blir det mors rolle å være budbringer.»
Ønsker en mer familieorientert barselomsorg
Både mødre og fedre ønsker en mer familieorientert barselomsorg viser ett av hovedfunnene i studien. Den viser også viktigheten av hjemmebesøket for å skape trygghet for den nye familien.
Funnene i denne studien fremhever hva som er viktig for mødre og fedre i møtet med helsestasjonen og foreslår en videreutvikling av barselomsorgen som møter foreldrenes unike individuelle behov, fremmer fars deltakelse og som ser hele familiens helse og trivsel som viktig for foreldrene og deres baby, oppsummerer Høgmo.
– Foreldre beskriver at god støtte fra helsepersonell er knyttet opp mot kontinuitet, foreldredeltakelse, individuelt tilpasset omsorg og det å motta tilstrekkelig informasjon, legger hun til.
Denne studien er en del av et større forskningsprosjekt som undersøker foreldres erfaringer med den kommunale barselomsorgen og inngår i Bente Kristin Høgmos doktorgradsarbeid ved Universitetet i Stavanger.
