– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig, sier Unni Vere Midthassel ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.
Forskeren har undersøkt samarbeidet mellom helsesykepleierne og skolene. Studien viser at det er mer samarbeid mellom de to partene i de skolene der kontoret til helsesykepleieren er plassert nær ledelsen.
På en skole der helsesykepleieren hadde kontor nærme 6. klasse, samarbeidet også lærerne på det trinnet mer med sin helsesykepleier.
– Andre ting som viste seg å kunne forklare et godt samarbeid, var hvor godt de kjente lærerne og deres relasjon seg imellom, sier Midthassel.
Stor variasjon i det systematiske samarbeidet mellom skolene
I intervjuer med rektor og lærere samt helsesykepleieren ved utvalgte skoler, spurte forskerne om hvordan samarbeidet foregikk, og hva som eventuelt var vanskelig med det.
– Alle skolene var fornøyde med sin helsesykepleier og alle skolene samarbeidet med sin helsesykepleier, men systematikken i samarbeidet varierte i stor grad mellom skolene, forteller Midthassel.
– Noen skoler gjorde mye ut av samarbeidet, mens andre ikke visste helt hvilke ting de kunne samarbeide om, forteller Unni Vere Midthassel ved UiS.(Foto: Jeanette Larsen / Læringsmiljøsenteret)
Alt fra tilfeldigheter til planlagt samarbeid
Studien viser at det på enkelte skoler kunne være et spenningsforhold mellom hva helsesykepleieren selv ønsket å bli med på og hva skolen ønsket å ha de med på.
Selv om det på flere skoler var noen tilfeldigheter som spilte inn, hadde andre en mer helhetlig plan for samarbeidet.
På noen skoler var samarbeidet mer preget av å være ad hoc. Andre hadde faste møter og et system der helsesykepleier underviste grupper eller klasser i temaer som pubertet, stress og livsmestring.
Noen steder underviste helsesykepleier klasser alene, mens andre gjorde dette i samarbeid med læreren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet
Studien viser at helsesykepleieren samarbeidet med lærerne også på andre områder enn helse. Som når lærere ba om hjelp med enkeltelever eller med grupper som sleit, i konflikter, i tilfeller med stygt språkbruk eller der elever ble holdt utenfor.
I slike tilfeller kunne helsesykepleier være med å observere klassen, delta i et opplegg med elever eller ha dialog med foresatte.
Forskeren synes det er interessant å se at det var store forskjeller innad i lærergruppen om samarbeidet med helsesykepleieren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet, mens andre ikke visste helt hvilke ting de kunne samarbeide om. At helsesykepleieren hadde en relasjon til læreren, gjorde samarbeidet bedre. Alle vi snakket med fortalte at de ønsket mer av helsesykepleieren når de så hvor bra det kunne fungere, forteller Midthassel.
Hun ble også overrasket over at ikke flere rektorer trakk helsesykepleieren inn i planarbeid.
Annonse
– Noen rektorer hadde helsesykepleieren inn i tverrfaglige grupper og samarbeidet noe, men overraskende få av dem trakk vedkommende inn i planarbeid, sier hun.
Enkeltelever er det viktigste
I Norge er ordningen med helsesykepleier ved skolene et tilbud som kommunene har ansvar for. Helsesykepleierne ved skolene er derfor ansatt i kommunen og ikke ved den enkelte skole. Det gjør at helsesykepleieren har en selvstendig stilling preget av stor grad av selvstyre.
Midthassel mener det er viktig å få til en god balanse der samarbeidet med skolen fungerer godt, men samtidig må det ikke går på bekostning av stillingens autonomi.
– I studien kom det frem at helsesykepleieren synes det viktigste med jobben var å følge opp enkeltelever, forteller hun.
Det kom også frem at helsesykepleieren ofte hadde et annet perspektiv enn skolen og gjerne hadde en mer helhetlig tilnærming til elevene da de ofte kjente familiene fra før og kunne være et bindeledd mellom skoler og familier.
De kunne også enklere ta tak i den sosiale og psykososiale delen da de hadde en annen rolle enn lærerne.
Helsesykepleierne må selv ta initiativ
For å få til et stabilt forhold preget av tillit mellom helsesykepleier og skolen, er relasjoner og stabilitet viktig, viser studien. Men, det tar tid å bygge opp relasjoner, så permisjoner og nye vikarer kunne fort gå utover samarbeidet.
Forskerne mener at skolehelsetjenesten i kommunen og skoleeier burde legge premissene for samarbeidet. Slik det ble opplevd nå, var dette litt opp til rektor og den enkelte helsesykepleieren. Helsesykepleieren måtte i stor grad ta initiativ selv og følge, da rektor gjerne var opptatt med mye annet eller så på det som helsesykepleierens oppgave.
I forskningsprosjektet har 12 norske kommuner fått en ekstra helsesøsterressurs i en toårsperiode.
Ressursen ble fordelt på fire skoler i hver kommune og rettet seg mot elever på 5. til 7. trinn.
Målet med prosjektet er at gjennom systemretta og strukturert samhandling med lærere, skoleledere og sosialpedagogisk personale, skal den ekstra helsesøsterressursen bidra til å styrke elevenes læringsmiljø.
