Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
– Gjennom prosjektet har vi etablert en arena for erfaringsutveksling og samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og etater som politi og brannvesen, sier SINTEF-forsker Solvår Wågø.(Illustrasjon: J. Lekavicius / Shutterstock / NTB scanpix)
– Folk med rus- og psykiske lidelser må få være med på å planlegge egen bolig
Beboernes stemmer må bli hørt, konkluderer en ny forskningsrapport med råd til kommuner som skal gi bolig til innbyggere med både rusproblemer og psykiske lidelser.
KathrineNitterSenior kommunikasjonsrådgiver
SINTEF
Publisert
Hvor skal boligene ligge? Hvilke type boliger skal de få? Dette er gjenstand for store diskusjoner når kommunene skal bosette personer med rus- og psykiske lidelser (ROP).
En ny rapport fra SINTEF tar for seg hvordan et utvalg kommuner har delt erfaringer for å lære av hverandre.
Forskerne tok for seg kommuner som er i ferd med å etablere botilbud for personer med ROP-lidelser; Ålesund, Steinkjer, Verdal og Levanger. Målet var å utforme tilbudene med utgangspunkt i hva brukerne selv ser på som gode boliger.
Deler erfaringer og samarbeider
– Gjennom prosjektet har vi etablert en arena for samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og etater som politi og brannvesen. Dette har foregått ved at vi har arrangert samlinger der aktørene har delt erfaringer, spørsmål og synspunkter, sier SINTEF-forsker Solvår Wågø.
Mange kommuner har bygget småhus for denne gruppen, men det finnes få evalueringer av hva som har fungert og hva som er årsaken når småhusene ikke har fungert så bra.
For å skape et bedre beslutningsgrunnlag er Husbanken nå i gang med å kartlegge erfaringer med småhus i kommunene. Foreløpig er erfaringer fra 14 kommuner delt på veiviseren.no.
SINTEF anbefaler blant annet å kartlegge mulige synergier mellom tilbud og aktiviteter i kommuner og nærmiljø, når man skal planlegge boliger for mennesker med ROP-lidelser.(Illustrasjon: Barbro Marie Tiller)
Beboernes stemmer må bli hørt
Beboernes stemmer kommer sjelden fram når kommunene planlegger nye botilbud. Det skjer ikke ofte at personer med ROP-lidelser er med på byggemøter eller at de blir involvert i utformingen av boligene, slik det er vanlig i ordinære boligprosjekter.
Hverken forskere eller det offentlige har tidligere undersøkt hva det betyr å involvere beboerne. Hva skjer når de selv får bestemme planløsning, farger på veggene og fliser på badet? Påvirker det hvordan de vil mestre å bo i huset eller leiligheten?
Wågø mener det er en forutsetning at beboerne selv blir involvert.
Må være tydelig hvem som skal gjøre hva
Prosjektet viser at det er et stort behov for tverrfaglige arenaer der problemstillinger, erfaringer og løsninger kan presenteres og diskuteres.
Ikke bare samarbeid er viktig. For at botilbudet for denne gruppen skal lykkes, er det også viktig med en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar mellom etater i kommunen og mellom kommunen, fastlege og spesialisthelsetjeneste.
Og politikerne må med. Politisk forankring gjennom en kommuneplan og/eller en boligpolitisk handlingsplan i tillegg til en gjennomtenkt informasjonsstrategi, er av stor betydning når nabolag skal informeres og føle seg trygge og ivaretatt.
Gode erfaringer i Verdal
Verdal er en av kommunene som har vært med i prosjektet. Ifølge kommunalsjef for helse og velferd Anne Kari Haugdal, er det er vesentlig å skape et felleskap - et omforent «vi» - før egnet bosted kan etableres for den enkelte.
– En viktig suksessfaktor er å trene på å se helheten i arbeidet. Et «vi» handler om at bruker, fastlege, ansatte, avdelingsledere, virksomhetsledere, rådmann og politisk nivå i kommunen, i samarbeid med ansatte og ledere i helseforetakene, har som mål å danne et mest mulig omforent bilde av hva som må til for at den enkelte bruker skal lykkes i å forme en bedre framtid for seg, sier Haugdal.
Annonse
– Kompleksiteten i dette er krevende. Et vellykket resultat er ofte avhengig av at alle anerkjenner hverandres ståsted, oppgaver og ansvar for å skape et felles vi, slik at alle arbeider for å bistå brukeren i å nå sitt mål om å bo mest mulig selvstendig fram i tid, sier kommunalsjefen.
Omsorg mellom mennesker
Uformelle møteplasser kan gi grunnlag for mestringsfølelse og sosial interaksjon med andre – og det kan igjen skape relasjoner, kanskje vennskap.
Slike steder kan bygge hverdagslig og medmenneskelig omsorg og inkludering, bidra til et rausere samfunn, og forebygge utenforskap og ensomhet.
– Vår erfaring etter å ha undersøkt botilbud for personer med ROP-lidelser, samt fra andre prosjekter som har undersøkt sårbare, ensomme grupper i samfunnet, er at man gjerne glemmer betydningen av omgivelser som legger til rette for relasjonell omsorg, sier Wågø.
I Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn fra 2019 trekkes det fram nye måter å drive psykisk helsearbeid på. Der er søkelyset på lokalsamfunn, deltakelse og samskaping. Dette betyr at nye løsninger for mennesker med psykiske lidelser også må omhandle andre fysiske arenaer enn boligene. Å bo er viktig, men også andre arenaer for deltagelse og tilhørighet må etableres.
– Vi mener at man trenger å hente inn mer kunnskap og utveksle erfaringer om hvordan man kan skape nettopp slike arenaer, sier Wågø.
Sjekkliste for kommunene
SINTEF anbefaler at kommunene tenker gjennom følgende punkter i i den første planleggingsfasen av boliger for mennesker med ROP-lidelser:
Lokal politisk forankring og kommunal samhandling
Lokalisering og tomtevalg
Kunnskap om beboerne
Kartlegging av behov og eksisterende tilbud. Målgruppa er mangfoldig
En tydelig og gjennomtenkt informasjonsstrategi
Planlegg for endringer i behov (boligkarriere): Hva er neste steg? Hva jobber vi mot?
Entrepriseform og oppfølging i byggeprosessen: Det kan bli dyrt å velge billige løsninger.
Tildeling og oppfølging: Det er viktig med tverretatlige grupper når vurderinger skal gjøres.
Tjenestefilosofi og boligløsning må være i samsvar.
Kartlegg mulige synergier mellom tilbud og aktiviteter i kommuner og nærmiljø: Beboerne skal ikke bare bo, de skal leve også! Behov for større vektlegging av aktivitetstilbud og miljøterapi. Spesielt de yngre trenger steder å være.
Bedre samspill og overlappende tilbud mellom sykehus og kommunale tilbud: Ved utskriving fra sykehus eller soning oppstår et sort hull. Nye modeller og samhandlingsformer må utvikles for å ivareta personer i disse sårbare overgangene.
Interiør og bygningsdeler må være enkle å raskt erstatte eller reparere
Involver beboeren i oppgradering eller reparasjon
Evaluer både byggeprosess og driftsperiode før det bygges flere boliger, og hent inn erfaringer fra andre!
Omtanke i planleggingen koster ikke ekstra
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Husbanken, og er en videreføring av prosjektet Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser (2019).
