Hvis det er mangel på sengeplasser på sykehus, øker trykket for å sende hjem flere pasienter.
For eksempel er det større sjanse for å bli skrevet ut på en fredag eller dagen før høytider. Det kan også være høyere sjanse for å bli skrevet ut på dager hvor sykehuset er fullt på grunn av høy aktivitet. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for pasientene.
– De som opereres for hoftebrudd har høyere risiko for å dø om de skrives ut fra sykehuset tidlig av plasshensyn, sier professor Johan Håkon Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.
Dette viser en ny undersøkelse av 60 000 slike pasienter over 70 år i Norge. Forskere fra St. Olavs hospital og NTNU står bak.
Undersøkelsen omfatter 60 000 hoftebruddopererte over 70 år.(Illustrasjonsfoto: Lena Evans / Shutterstock / NTB scanpix)
Vanlig operasjon for hoftebrudd
Hvert år blir 8000 til 10 000 pasienter hoftebruddsoperert i Norge. Noen av de nyopererte sendes hjem etter kort tid, mens andre kan ha behov for lange opphold.
– Det er høy risiko for å dø for disse pasientene. Rundt 13 prosent av de opererte dør i løpet av de første 60 dagene. I løpet av det første året dør rundt 27 prosent, påpeker Lars Gunnar Johnsen. Han er overlege ved St. Olavs hospital og forsker ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.
Forskjellen i 60 dagers dødelighet mellom dem som skrives ut av plasshensyn og resten ligger på rundt fire prosentpoeng.
Liggetiden ved norske sykehus har over flere år gått ned for pasienter med hoftebrudd. Redusert liggetid som følge av bedre behandling er bra, men redusert liggetid som følge av press på sengekapasiteten kan være negativt.
– Problemet er at det er svært vanskelig å skille disse fra hverandre. Vi har forsøkt å rendyrke effekten av en framskyndet utskriving, men vi må ta høyde for at det er flere antakelser ved denne analysen, sier Bjørngaard.
Gjennomsnittsalderen på de nyopererte er 84 år. De har ofte flere kroniske sykdommer. Dette er en svært sårbar gruppe.
I materialet er det vanskelig å skille pasienter som er for syke til å sendes hjem fra dem som faktisk er klare til å skrives ut.(Illustrasjonsfoto: lunopark / Shutterstock / NTB scanpix)
Vanskelig å finne ut av
– Vi måtte finne ut hvordan vi skulle måle tidlige utskrivninger, sier postdoktor Sara Marie Nilsen fra Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) ved St. Olavs hospital.
Nilsen og forsker Andreas Asheim var med på å jobbe frem modellen for å identifisere situasjoner der pasienter ble sendt hjem for tidlig av plasshensyn.
– Det er vanskelig å skille pasienter som var for syke til å sendes hjem fra dem som faktisk var klare til å skrives ut, påpeker Asheim. Han jobber ved RSHU og Institutt for matematiske fag på NTNU.
Du kan nemlig ikke bare sammenligne pasienter med kort og lang liggetid. Dødeligheten vil jo ikke øke for dem som friskner til fort, og som derfor kan skrives ut tidligere av den grunn.
– Vi brukte dager hvor det var høy sannsynlighet for å skrives ut for å studere om tidlig utskrivning førte til høyere dødelighet, sier Nilsen.
Trenger sykehusene flere plasser?
Annonse
– Kanskje bør sykehusene ha større kapasitet til å beholde enkelte pasienter lengre? spør Johan Håkon Bjørngaard.
– I 2016 hadde halvparten av pasientene en liggetid på fem dager eller kortere etter en hoftebruddsoperasjon. I 2010 var bare en fjerdedel av pasientene skrevet ut etter fem døgn, sier Johnsen.
Pasientene ligger nå betydelig kortere på sykehuset. Mye av dette skyldes samhandlingsreformen som kom i 2012. Denne reformen skulle fordele ansvaret på en bedre måte mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Mye av ansvaret for ferdigopererte pasienter ble skjøvet over på kommunene.
Noe kan også skyldes bedre behandling, men behovet for å frigjøre plass på sykehuset er stadig en viktig faktor, ikke minst fordi samhandlingsreformen førte til at mange sykehus reduserte antall sengeplasser.
I 2016 hadde halvparten av pasientene en liggetid på fem dager eller kortere etter en hoftebruddoperasjon. I 2010 var bare en fjerdedel av pasientene skrevet ut etter fem døgn.(Illustrasjonsfoto: Akkalak Aiempradit / Shutterstock / NTB scanpix)
Færre spesialister i kommunene
Nå finnes det dyktige fagfolk som jobber i gode helsetjenester i primærhelsetjenesten. For mange pasienter er tidlig utskriving med videre oppfølging i kommunen det rette.
Men mye ekspertise er samlet på sykehusene, der tverrfaglige grupper kan samarbeide og veilede hverandre for å finne ut hva som er det beste for pasientene.
– Ved St. Olavs har vi team som blant annet består av farmasøyter, ortopeder, geriatere og fysioterapeuter. Denne tverrfaglige behandlingsmodellen gir en mye bedre faglig vurdering, mener Johnsen.
Sånne grupper har ikke lokale sykehjem og rehabiliteringssentre. De har ikke mulighet for å ha spesialister på så mange ulike felt.
Må vite mer om hvem som kan skrives ut
– Vi trenger mer kunnskap om hva som er den mest helhetlige løsningen. Det er ikke alltid gitt at ei sykehusseng med en ferdigbehandlet pasient er dyrere enn en kommunal plass, påpeker Bjørngaard.
Bedre kompetanse på sykehus for å vurdere hvilke pasienter som er klare for utskriving, er et annet moment.
Annonse
– Ved tverrfaglig behandling som inkluderer geriatrisk ekspertise, kan vi gi bedre behandling og rehabilitering, og med større nøyaktighet si hvem som er klare for utskriving. Da kan flere komme hjem i stedet for å dra på institusjon, konkluderer Johnsen.
