Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
En gruppe forskere ved Nord universitet har undersøkt hvordan flere, ulike yrkesgrupper best kan samarbeide for at en omsorgstjeneste skal bli best mulig.(Illustrasjonsbilde: New Africa / Shutterstock / NTB scanpix)
Tanker om å være med på noe stort kan gi bedre omsorgstjeneste
Yrkesgrupper kan bli uenige om hvordan de skal samarbeide om omsorgstjenester i kommunene. Forskere ved Nord universitet har undersøkt hva som gir en best mulig tjeneste.
En del av omsorgen til pleietrengende i kommunene går under begrepet hverdagsrehabilitering. En slik omsorgstjeneste blir gitt hjemme eller i nærmiljøet, altså utenfor institusjonene.
En gruppe forskere ved Nord universitet har undersøkt hvordan flere, ulike yrkesgrupper best kan samarbeide for at denne omsorgen skal bli best mulig.
Det går fram av studien Medspill og motspill mellom profesjoner tilknyttet hverdagsrehabilitering. Her sies det også at hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, intensiv og målrettet.
I denne tjenesten deltar terapeuter, sykepleiere og ansatte i hjemmetjenesten i kommunene. Og den er rettet mot personer som har opplevd tap av funksjoner.
Det at flere ulike yrkesgrupper samarbeider om å yte denne formen for omsorg, omtaler studien som tverrprofesjonalitet.
– Tanken er at et samarbeid mellom yrkesgrupper som har forskjellig kompetanse skal føre til en bedre tjeneste for de som mottar hjelpen i hjemmene sine, eller i nærmiljøet sitt, sier førsteamanuensis Cathrine Moe ved Nord universitet.
I denne studien, som er basert på data fra Moes doktorgradsavhandling om hverdagsrehabilitering i praksis, har forskerne funnet fram til hvilke faktorer som blir tilretteleggere, også kalt medspill, for å få til en god hverdagsrehabilitering, og hva som bidrar til en dårligere tjeneste.
Førsteamanuensis Cathrine Moe, Nord universitet.(Foto: Svein-Arnt Eriksen)
De faktorene som kan føre til en dårligere tjeneste blir også omtalt som motspill mellom de ulike profesjonene på arbeidsplassen.
Disse faktorene trekkes fram som bidrag til medspill:
Å være med på noe stort
Et tett samarbeid mellom profesjonene
Profesjonell autonomi og fleksibilitet
Å jobbe mot et felles mål
Forskeren forklarer at medspill er nødvendig for at de ulike profesjonenes særegne kunnskap skal komme brukerne til gode.
– Er det noen av disse faktorene som peker seg ut som viktigere enn andre?
– Studien gir ikke grunnlag for å rangere disse, men alle kan bidra til å skape medspill. Samlet sett er dette deler av et samarbeid som må fungere for å kunne tilby gode, helhetlige tjenester, sier Cathrine Moe.
Tanken om å være med på noe stort
Å være med på noe stort handler om at hverdagsrehabilitering har blitt løftet fram som en endring og en innovasjon i omsorgstjenesten, går det fram av studien.
Forskeren forklarer at uttrykk som å være med på «å snu kommuneskuta» har vært brukt av deltakerne i studien.
– De som uttrykker dette føler at de er med på et større moderniseringsprosjekt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette kan skape entusiasme og bidra til at flere vil jobbe sammen mot en felles kommunal visjon, sier Moe.
Et system basert på tillit
Annonse
Innenfor hverdagsrehabilitering er det gjerne mottakeren av tjenesten som definerer målene. Det virker positivt på de ansattes evne til å samarbeide, viser studien.
Cathrine Moe opplyser at dette støttes av andre studier som peker på at det at tjenestemottaker setter egne mål, kan bidra til at de som jobber med denne typen omsorg blir mer likestilte.
– Målet blir noe utenfor profesjonene: For at målet til den som får tjenesten skal bli oppfylt, må profesjonene støtte hverandre. Slik blir det å jobbe mot et felles mål en faktor som kan føre til medspill, sier Moe.
Studien beskriver hverdagsrehabilitering som et dynamisk system uten for mange rammer og regler.
– I dette systemet har de ansatte rom for faglig skjønn. Dette omtales i studien som at yrkesgruppene har fått økt autonomi og fleksibilitet.
– Vi kan kalle det tillit under ansvar. Dette står i motsetning til bestiller−utfører-modellen som i stor grad legger opp til en standardisering av helsetjenestene. Økt autonomi og fleksibilitet har en positiv effekt når det gjelder å fremme samspillet mellom profesjonene i hverdagsrehabilitering, sier Moe.
Motspill kan også bidra til god hverdagsrehabilitering
Studien peker på at både medspill og motspill mellom profesjonene knyttet til hverdagsrehabilitering, er noe som kan komme brukere til gode.
I en profesjonspraksis kan motspill gjøre utøverne skjerpet, noe de skal være for at tjenestemottakere skal få tjenester med høyest mulig kvalitet. Nettopp motstand og kontraster får profesjonsutøvere til å tenke og være bevisste på egne handlinger, går det fram.
– De faktorene som kan bidra til motspill, er profesjonsmoral, pleiekultur versus rehabiliteringskultur, ulik status blant profesjonene og forventninger om økonomisk lønnsomhet, sier Moe.
Profesjonsmoral handler om spenninger mellom samfunnsoppdrag som kan være innsparinger, og hensynet til den enkelte tjenestemottaker, går det fram.
– Uklarheter om hvilke verdier som styrer profesjonenes moral og som ligger til grunn for praksis, kan skape motspill, sier Cathrine Fredriksen Moe. Det samme er tilfelle der forventninger om økonomiske innsparinger er et tydelig mål for tjenesten, viser studien.
Annonse
– Status kan også spille inn. Det går et skille mellom håndens og åndens arbeid, sånn at de som jobber med design og planlegging av tjenesten kan oppleve høyere status i jobben enn de som står for den praktiske utøvelsen, sier forskeren.
Innenfor hverdagsrehabilitering snakkes det også om pleiekultur versus rehabiliteringskultur. Det er ulike måter å tenke på, som det kan oppstå spenninger mellom, går det fram av studien.
– For å illustrere spenningen kan vi tenke oss en eldre person som har vansker med å gå i trappene.
I stedet for å løse problemet med å montere en trappeheis, vil noen heller hjelpe til med trening av balanse og styrke slik at personen kan klare å gå selv, sier Cathrine Moe.
Hun håper studien kan bidra til refleksjon rundt på arbeidsplassene der flere ulike yrker samarbeider om omsorgstjenester til innbyggere utenfor institusjonene.
