Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.

For å kunne gi likeverdige helsetjenester til alle må vi få kunnskap om så mange i samfunnet som mulig.

Helseforskerne kan ikke bare lytte til de mest ressurssterke

En ny studie viser at endringer må til for å sikre at helsetjenesten er tilpasset alle – også de mest sårbare menneskene i Norge.

Hvem er menneskene som vi sjeldent hører fra i helse- og teknologiforskning? Dette har forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning undersøkt.

Studien viser at rekruttering av informanter er en komplisert og tidkrevende prosess. Informant er en person som forskerne får informasjon eller opplysninger fra.

– Som i alle forskningsfelt er informantene svært viktig for oss i helse- og teknologiforskning. Og for at befolkningen skal dra nytte av kunnskapen som utvikles i forskning, må informanter med alle slags bakgrunner bli rekruttert. Dessverre er det noen grupper som sjeldent er representert, sier forsker Meghan Bradway.

– Dessverre er det noen grupper som sjeldent er representert, sier Meghan Bradway.

De vi sjeldent hører fra

For å kunne gi likeverdige helsetjenester til alle må vi få kunnskap om så mange i samfunnet som mulig.

– Vi fant ut at de som sjeldent var representert i helseforskning, også er de som faller utenfor helsetjenesten. Dette er personer med lav sosioøkonomisk status, minoritetsgrupper, kvinner og personer bosatt i rurale områder, forteller Bradway.

Hun sier videre at for å rekruttere informanter fra grupper som er vanskelige å nå, må man bruke kreative rekrutteringsmetoder som også er mer tidkrevende.

Hvorfor er det viktig?

For at forskningen skal ha best mulig kvalitet, må det være større variasjon i utvalget av de som forskes på.

Henriette Lauvhaug Nybakke, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, forteller at perspektivene til de som er vanskelige å rekruttere, ofte mangler i forskningen.

– Vi må derfor gjøre en felles innsats for å lage prosjekter hvor de som er underrepresentert, blir hørt. For å oppnå målet om likeverdige helsetjenester, trengs det mer kunnskap, sier Nybakke.

Ulikhetene i det norske helsevesenet ble ekstra tydelig under koronapandemien. Folk ble isolerte og tilgangen til helsetjenester ble redusert. Flere helsetjenester ble digitaliserte, og det digitale utenforskapet ble tydeligere.

– Et mål må være å redusere sosial ulikhet i helse, mener Henriette Lauvhaug Nybakke.

Må ta ansvar

Forskerne oppfordrer kollegaer i helseforskning til å ta ansvar – nettopp for å redusere sosial ulikhet i helse.

De frykter at om forskning ikke inkluderer de man sjeldent hører fra, vil det bli vanskeligere å tilpasse nye digitale og analoge løsninger for å sikre god og trygg helsehjelp til alle.

– Konsekvensene av å ikke inkludere dem i forskningen, kan være at man designer teknologi, lager oppfølgingsregimer og behandlingsløp som ikke møter behovene til disse gruppene, forklarer Nybakke.

Forskerne er enige om at forskningen skal gjøres for, og gagne alle i samfunnet, ikke bare de mest ressurssterke.

Referanse:

Meghan Bradway mfl.: Who are the «Hard-to-Reach» groups in chronic-health and health technology research? – A scoping review. Linköping Electronic Conference Proceedings, 2022. Doi.org/10.3384/ecp187032

Powered by Labrador CMS