Tilfredse norske allmennleger

Norske allmennleger er mer fornøyd med jobben sin og mer positive til helsetjenesten enn allmennleger i ni andre land.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Commonwealth Fund 2012

Deltakerland: Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland og USA. Sverige leverte ikke data før i slutten av september, og inngår derfor ikke i den norske rapporten.

I 2012 er et representativt utvalg av allmennleger spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. Årets undersøkelse er en gjentakelse av den gjennomført i 2009. Kunnskapssenteret gjennomførte den norske delen av undersøkelsen blant allmennleger våren 2012.  Kunnskapssenteret er ansvarlig for databearbeiding, analyser og tolkninger i denne rapporten.

Områder som ble vurdert av allmennlegene:

  • Legenes oppfatning av helsevesenet og egen arbeidssituasjon
  • Tilgjengelighet og pasientbehandling
  • Teamarbeid og organisering
  • Koordinering av behandling
  • Kontorsystemer og IKT
  • Data og målinger

Det viser årets undersøkelse fra Commonwealth Fund, der allmennleger i 12 land er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer.

Samtidig viser undersøkelsen at norske allmennleger oppgir å ha dårligere systemer for kvalitetsmåling og for IKT enn gjennomsnittet av allmennlegene i de andre landene.

- Sammenligninger av årets resultater med resultatene fra tilsvarende undersøkelse blant allmennleger i 2009, viser at det ikke er noen endring i Norge på de fleste områder undersøkelsen dekker, uttaler forsker og prosjektleder Mona Haugum ved Kunnskapssenteret.

Både bedre og dårligere

Norge skårer bedre enn gjennomsnittet av de andre landene på en rekke områder. Norske allmennleger har et mer positivt syn på helsetjenestesystemet, og er mer tilfredse med både jobben og inntekten enn kollegene i de andre deltagerlandene.

- De oppgir også at det er færre problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader ved behandlingen, og færre problemer med å få utført spesialiserte diagnostiske prøver, forklarer Haugum

Mona Haugum. (Foto: Kunnskapssenteret)
Mona Haugum. (Foto: Kunnskapssenteret)

Norge skårer også bedre når det gjelder omfang av elektronisk henvisning til spesialister og elektronisk utveksling av epikriser, det vil si sykdomshistorikk. Det samme gjelder for mulighet til å skaffe pasienter epikrise fra hver konsultasjon og mulighet til å bestille time og fornye resept via internett.

Norske allmennleger oppgir at pasientene erfarer lengre ventetid for å komme til spesialist enn kolleger i de andre deltagerlandene. Det tar også lengre tid før de mottar epikrise fra sykehus.

Videre skårer Norge dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene på bruk av andre typer helsepersonell til å utføre ulike oppgaver, for eksempel til hjemmebesøk og veiledning av pasienter.

Bruk av elektroniske varsler om problemer med dosering eller hvordan legemidler kan påvirke hverandre, og muligheten til å foreskrive legemidler elektronisk, får også dårlig skår.

Svak på kvalitetsmåling

Norge skårer dårlig på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på allmennlegenes tjenester, sammenlignet med de andre landene.

Dette gjelder både kliniske målinger og undersøkelser av pasientenes erfaringer, og det gir dårlig mulighet til å sammenligne egne prestasjoner med andre allmennleger. Både i 2012 og i 2009 skåret Norge dårlig på dette området.

I Norge har åtte prosent av allmennlegene rutiner for å motta og gjennomgå data om pasienters erfaringer og tilfredshet med behandlingen. I de øvrige deltakerlandene har i gjennomsnitt 41 prosent slike rutiner.

Videre oppgir hver fjerde norske allmennlege at de har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. I de andre landene oppgir i gjennomsnitt annenhver allmennlege at de har slike rutiner.

Kvalitetsmålingssystemer får litt bedre skåre av allmennlegene i Norge i 2012 enn i 2009, men endringene er relativt små og usikre.

Ikke alt er bra med elektroniske pasientjournaler

Allmennlegene ble spurt om hvor enkelt det er å samle ulike typer informasjon om pasientene med sitt journalsystem.

Ut fra resultatene kan det virke som at journalsystemet i Norge er godt tilrettelagt for å samle inn enkelte typer informasjon, mens andre typer ikke er mulig eller svært vanskelig å få inn.

Om undersøkelsen

Det er den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund som står bak undersøkelsen.

Stiftelsen gjennomfører internasjonale sammenlignende undersøkelser av helsetjenesten hvert år, og tema og intervjupersoner varierer. I 2012 er det et representativt utvalg av allmennlegene som er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. Årets undersøkelse er en gjentakelse av undersøkelsen gjennomført i 2009.

- 44 prosent av allmennlegene svarte på spørreskjemaet i 2012, og våre analyser indikerer at undersøkelsen har tilfredsstillende representativitet, sier Haugum.

Referanse:

Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger i 10 land: norske resultater i 2012 og utvikling siden 2009 (pdf), Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 - 2012.