Helsepersonell med god utdanning, behandling som virker og nærhet til sykehus og lege er de tre kriteriene som deltakerne i undersøkelsen mener er viktigst for at helsetjenestene skal ha god kvalitet.

Samtidig som 88 prosent av respondentene vurderer kvaliteten i helsetjenesten som veldig eller ganske god, mener cirka 20 prosent at det er veldig eller ganske sannsynlig å bli skadet under sykehusbehandling.

41 prosent mener det er samme kvalitet på norske helsetjenester som i EU-land, mens 33 prosent mener den er bedre.

Dette kommer fram i GallupPanelet, en undersøkelse som måler hvordan befolkningen ser på pasientsikkerhet. Resultatene er oppsummert i den nye publikasjonen Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

Fire av ti har opplevd pasientskade

I underkant av 40 prosent i panelet svarte at de selv eller noen i familien har opplevd en uønsket hendelse som har ført til skade i kontakt med helsetjenesten. De oppfatter at det er mest sannsynlig at skadelige hendelser oppstår i forbindelse med diagnostisering og som følge av sykehusinfeksjoner.

– Det ser ut til at den økte åpenheten om skadelige hendelser i helsetjenesten de siste årene ikke nødvendigvis gjør at folk bedømmer sannsynligheten for å bli skadet som høyere.

– Det kan heller være at denne åpenheten fører til et mer realistisk syn på skadelige hendelser, sier avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Når det gjelder former for oppreisning som paneldeltakerne mener å ha rett på ved skadelige hendelser, vil de helst ha økonomisk erstatning, en forklaring på årsakene til skaden eller en formell innrømmelse.

Dette er den fjerde målingen om kvalitet og pasientsikkerhet som er gjennomført i GallupPanelet. Over tid holder resultatene fra denne undersøkelsen seg stabile.

Resultatene for 2014 er noe bedre enn de øvrige årene, men ganske lik sammenlignet med 2011 på overordnede spørsmål om pasientsikkerhet og kvalitet.

Metodiske begrensninger

Det er flere metodiske begrensninger ved undersøkelsen. Blant annet ble ikke hele utvalget trukket tilfeldig, og Kunnskapssenteret har hverken informasjon om de som ikke svarte eller svarprosenten når det gjelder rekrutteringen til GallupPanelet.

Dette betyr at det er vanskelig å vurdere om deltakerne representerer befolkningen på en god måte. I tillegg er ikke spørreskjemaet godt nok evaluert i Norge, det er kun oversatt fra et europeisk spørreskjema.

– Alt i alt mener vi derfor at vi må være varsomme med å generalisere resultatene på den norske befolkningen, sier Lindahl.

Referanse:

Haugum  m.fl: Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2014 og endringer over tid: undersøkelser med basis i GallupPanelet, notat fra Kunnskapssenteret, November 2014.