Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Etter at elektroniske pasientjournaler ble tilgjengelige for helseinstitusjoner, har flere norske sykehus fjernet helt eller kuttet ned den muntlige rapporten i vaktskiftene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forskere advarer mot å redusere muntlige rapportmøter i helseinstitusjoner
Hva blir konsekvensene hvis den muntlige rapporten forsvinner?
Elektroniske journalsystemer er innført ved en rekke sykehus, men mange praktiserer fortsatt muntlige rapportmøter.
Sykepleiere og andre fagpersoner ved helseinstitusjoner har tradisjonelt holdt muntlige rapportmøter for å oppdatere og videreformidle informasjon om pasientenes helsetilstand mellom hvert vaktskifte. Erfaringsmessig har disse møtene vart en halv time.
Flere norske sykehus kuttet i 2017 ned den muntlige sykepleierapporten i vaktskiftene fra 30 til 15 minutter, og andre har fjernet de helt, forteller Anne Deinboll.(Foto: Rami Abood Skonseng)
Mister noe på veien
Ved mange helseinstitusjoner har de tatt i bruk elektroniske pasientjournaler. Etter at disse ble tilgjengelige for helseinstitusjoner, har flere norske sykehus fjernet helt eller kuttet ned den muntlige rapporten i vaktskiftene fra 30 til 15 minutter.
Men det er fortsatt noen helseinstitusjoner som velger å beholde muntlige rapportmøter. Hvorfor gjør de det når det er mulig å erstatte de med elektronisk pasientspørsmål?
Det ønsket forskerne Anne Deinboll og Tone Knudsen Oddvang å finne ut av. De fant da ut at rapportmøtene inneholdt langt mer enn bare pasientinformasjon. På bakgrunn av det advarer forskerne å kutte de ut.
Viktig del av kulturen i helseinstitusjoner
Organisering og planlegging er det som omtales mest i rapportmøter på helseinstitusjoner, viser studien. Men sykepleiernes organiseringsarbeid er vanskelig å synliggjøre gjennom det elektroniske journalsystemet, mener forskerne.
Muntlige rapportmøter har vært en viktig del av avdelingens kultur og har lang tradisjon i helsevesenet. Men i senere år har flere institusjoner avviklet muntlige rapportmøter og erstattet de med «stille rapport» hvor pleiepersonalet selv orienterer seg i de elektroniske pasientjournalene.
Rapportmøter har erfaringsmessig vart i en halv time og vært holdt mellom hvert vaktskifte. I disse møtene diskuterer sykepleiere og andre fagfolk forhold rundt pasienter. Det var det forskerne trodde, men deres studie viser at det er langt flere forhold enn det rent pasientfaglige som kommer opp på møtene.
– Det er ikke minst derfor vi advarer mot å kutte ned på muntlige rapportmøter, sier Deinboll.
Flere norske sykehus kuttet i 2017 ned den muntlige sykepleierapporten i vaktskiftene fra 30 til 15 minutter, og andre har fjernet de helt.
– Det har ført til at den enkelte sykepleier selv må sette seg inn i opplysninger om pasientene, i stedet for at det er noe sykepleierne samtaler med andre fagpersoner om i muntlige møter ved hvert vaktskifte, sier Anne Deinboll.
Førstelektor Tone Knudsen Oddvang.(Foto: Anne Deinboll)
Mye mer enn det rent pasientfaglige som diskuteres
Men forskerne uttrykker altså at de muntlige rapportene inneholder så mye mer. Hva dette er, fikk forskerne svar på gjennom en kartleggings-undersøkelse ved norske helseinstitusjoner. Forskerne har gått gjennom 58 registrerte svar om innholdet i rapportmøtene på sykehus, i sykehjem og i hjemmetjenesten.
Sykepleierstudenter i praksisstudier i de aktuelle institusjonene samlet dataene om hvilke tema som ble omtalt i møtene.
Deltakere på disse muntlige møtene var alltid sykepleiere og helsefagarbeidere, andre deltakere kunne være avdelingsledere, studenter, leger, lærlinger, ufaglærte, vikarer og renholdspersonale.
Den vanskelige kabalen
Annonse
Organisatoriske forhold og drift – ofte omtalt som det usynlige sykepleierarbeidet ble mest omtalt i møtene. Funnene viser videre at det som omtales mest, er utfordringer med å planlegge og prioritere mellom ulike pasienter og bemanning: den daglige driften.
– Det er nødvendig med forståelse for pasientens fortid, nåtid og framtid for å kunne tilpasse pleien individuelt, for å kunne planlegge det videre forløpet, sier Deinboll.
I en avdeling med mange pasienter og mange ansatte er det utfordrende å skaffe seg denne oversikten og innsikten ved å lese på egen hånd i elektronisk pasientjournal, uten å diskutere med hverandre, legger Deinboll til.
Annen forskning omtaler prioriteringsarbeidet som «den vanskelige kabalen». Eksempelvis når sykepleierne stadig må tilpasse og utnytte sengefordelingen og romkapasiteten etter den enkelte pasients behov.
– Arbeids- og ansvarsfordeling krever både kunnskap og forståelse og kan påvirke pasientsikkerheten og kvalitetssikringen av pleien, og mye av denne diskusjonen skjer i rapportmøtene, sier Deinboll.
Faglige diskusjoner ivaretar pasientsikkerheten
– Funnene i undersøkelsen vår viste at rapportmøtene ofte ble brukt til faglige diskusjoner, debriefing, undervisning og veiledning, sier Deinboll.
Annen forskning har godtgjort at det foregår kontinuerlig kvalitetssikring og kompetanseheving mellom personalet i rapportmøtene, sier hun.
De ansattes personlige og private forhold er det som minst blir diskutert i rapportmøtene.
– Det unike med rapportmøtene ved hvert vaktskifte er avdelingens personale har et forum for nære hendelser og daglig planlegging og at personalgruppen kan diskutere nyoppståtte problemstillinger mens de er ferske, sier Oddvang.
Det at rapportmøtene ble brukt til undervisning og veiledning, viser at personalgruppen jevnlig har et behov for å oppdatere seg faglig til aktuelle gjøremål, ifølge forskerne.
– Det er behov for å få utveksle kunnskap om prosedyrer og begrunnelser for å ivareta kvalitet på eget arbeid og å diskutere alternative framgangsmåter. Hvis rapporttiden blir redusert, kan det få konsekvenser for kunnskapsdelingen, mener Deinboll.
Annonse
Kanskje få et annet navn?
Forskerne mener at innholdet i de muntlige rapportmøtene må få et større fokus samtidig som arbeidet foregår med å utvikle og forbedre systemet med elektroniske pasientjournaler.
Forskerne er bekymret hvis muntlig rapporttid fremdeles reduseres, uten konsekvensutredning, når funnene i studien avdekket at innholdet i rapportmøtene er så mangfoldig.
Kanskje rapportmøtene vil få en mer betydningsfull status og plass, hvis de fikk en benevning som rettferdiggjør det mangfoldige innholdet, mer enn det begrepet «rapport» viser til, mener forskerne.
