Leger og annet helsepersonell som blir vurdert på internett, får først og fremst positive kommentarer. Slik er det i utlandet, og slik er det på Legelisten.no – den mest kjente nettsiden for online-vurdering i Norge.

Dette kommer fram i et nytt notat fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

– Vi håper at denne studien kan bidra til at også forskningsbasert kunnskap blir en del av debatten om nytten av online-vurderinger.

– Studien kan gi grunnlag for diskusjoner om, og i så fall hvordan, slike nettsteder kan bidra til at norsk helsetjeneste blir mer brukerorientert, sier forsker Kirsten Danielsen i Kunnskapssenteret.

Kritisert for negative vurderinger

Det siste tiåret har det dukket opp stadig flere nettsider der pasienter kan vurdere ulike helsetjenester. Slike vurderinger har ikke samme forskningsmessige basis som systematiske brukererfaringsundersøkelser.

De har derfor blitt kritisert, blant annet for om de er representative, og om de gir urimelige negative vurderinger av legene.

Kunnskapssenteret gjennomførte derfor i 2013 et prosjekt der målet var å identifisere og beskrive vitenskapelige studier om sammenhengen mellom online-vurderinger og systematiske kvalitetsmålinger, inkludert systematiske brukererfaringsundersøkelser og kliniske indikatorer.

Bør suppleres med brukerundersøkelser

Forskerne har sett på tre studier som viser at det er en sammenheng mellom online-vurderinger og systematiske brukererfaringsundersøkelser, men denne sammenhengen er svak til moderat.

– Ettersom det kun ble identifisert tre relevante studier, er det behov for mer forskning, understreker Danielsen.

Forskerne konkluderer med at online-vurderinger bør suppleres med resultater fra systematiske brukerundersøkelser og andre kvalitetsmålinger.

– På denne måten kan man få et mest mulig riktig bilde av kvaliteten på for eksempel en legepraksis, sier Danielsen og viser til blant annet nettsiden NHS Choices.

– Det har vært en stor vekst av slike nettsider internasjonalt. Det er derfor grunn til å forvente flere slike sider også i Norge, sier hun.

Flest positive vurderinger

Ifølge de tre studiene er de fleste online-vurderingene positive.

– Det samsvarer med hva vi fant i våre enkle analyser av Legelisten.no, sier forskeren.

473 fastleger i Oslo hadde fått online-vurderinger på Legelisten.no per 7. november 2013. Blant disse trakk forskerne et tilfeldig utvalg på 47 fastleger. Antall vurderinger per lege varierte fra én til 26.

– Mange fastleger fikk svært gode tilbakemeldinger, forteller Danielsen.

Rundt halvparten fikk en samlet vurdering på 4,5 eller 5, på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. 17 prosent hadde en samleskår på 3 eller mindre: tre hadde en samleskår på 2,5, fem en samleskår på 3.

Det var store forskjeller i kvalitative kommentarer mellom de fastlegene som skåret høyest og lavest.

Sammenlignet norske fastlegevurderinger

Kunnskapssenteret sammenlignet resultatene fra Legelisten.no med upubliserte data fra en liten pilotundersøkelse. Denne er utført blant fem fastleger, som ledd i arbeidet med å utvikle et innsamlingsopplegg for å måle pasienterfaringer med fastleger.

Det viste seg at tre av fem fastleger hadde høyere skår på Legelisten.no enn i Kunnskapssenterets måling, mens differansen mellom beste og dårligste lege var langt større på Legelisten.no enn i Kunnskapssenterets måling.

De to kildene rangerte fastlegene noe ulikt. Størst avvik var det for en av fastlegene som fikk tredje beste skår ut ifra Legelisten.no, og femte beste skår ifølge Kunnskapssenterets måling.

Referanse:

Danielsen, Kjøllesdal og Bjertnæs: Online-vurderinger – sammenheng med systematiske brukerundersøkelser og kliniske målinger? Notat fra Kunnskapssenteret, desember 2013.