Det viser en sammenligning av helsekostnadene i USA og de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island.
Studien til professor Adnan Kisa ved Høyskolen Kristiania er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Applied Business and Economics.
Forskeren finner at det nordiske helsesystemet er langt mindre kostbart, men gir bedre resultater enn det amerikanske. Funnene bekrefter dermed tidligere forskning på fetlet.
En sterk primærhelsetjeneste, gratis tilgang til helsetjenester og en generelt sunn livsstil i befolkningen er noe av forklaringen på hvorfor det nordiske helsesystemet oppnår bedre resultater med mindre penger.
Enda dyrere for amerikanerne i 2050
I 2018 var helseutgiftene per person i USA 10.271 dollar, altså rundt 87.000 kroner. I Norge lå helseutgiftene på 8269 dollar per person, altså rundt 70.000 kroner.
I framtiden blir forskjellene enda større.
Helseutgiftene i USA er antatt å vokse til 15.825 dollar i 2050, altså 133.994 kroner per person med dagens kurs.
I Norge er det samme tallet 90.000 kroner.
– Tiltak som oppmuntrer til en sunn livsstil vil kunne bidra til å redusere dødeligheten på begge sider av Atlanteren, sier Adnan Kisa.(Foto: Høyskolen Kristiania)
Nordmenn lever lenger
Til tross for store penger i det amerikanske helsesystemet, er forventet levealder i Norden flere år høyere.
Kvinner og menn i Norge kunne i 2017 forvente å bli henholdsvis 84 og 80 år. Amerikanske kvinner og menn hadde på sin side en forventet levealder på 81 og 76 år.
Hos amerikanerne finner forskeren også en høyere spedbarnsdødelighet og dødelighet blant barn under fem år.
Blir syke og dør av det samme
Men vi blir likevel utsatt for de samme sykdommene som forårsaker dødelighet.
Hjerteinfarkt, hjerneslag, lungekreft, lungesykdommen KOLS og Alzheimer var i 2019 blant de hyppigste årsakene til død både i Norden og USA.
Med det var før korona.
I USA er det langt flere som har blitt smittet av koronaviruset og dødd av dette enn de nordiske landene.
Annonse
Like utfordringer for folkehelsen
Det er også såkalte risikofaktorer som tobakk, høyt blodtrykk, diabetes, usunne matvaner og overvekt som bidrar til at både amerikanerne og befolkningen i Norden pådrar seg disse sykdommene.
– Det er derfor tiltak for å redusere bruken av tobakk, oppmuntre til gode matvaner og en sunn og fysisk aktiv livsstil som vil kunne bidra til å redusere dødeligheten på begge sider av Atlanteren, kommenterer Kisa.
Forskeren peker på at Norge gjør mye riktig for å redusere disse risikofaktorene for sykdom og død.
Mye riktig
Han viser til en rapport om helsetilstanden i Norge utgitt av EU-kommisjonen. Der kommer det fram at nordmenn ikke bare lever lenger enn amerikanerne, men er også godt over gjennomsnittet i EU-land.
Forventet levealder øker stabilt som et resultat av både effektivt helsesystem som er tilgjengelig for alle, og tiltak for å redusere risikofaktorene, ifølge rapporten.
Vi røyker mindre tobakk og drikker mindre alkohol enn befolkningen i de fleste EU-land. Vi er også mindre overvektige enn mange av våre kontinentale naboer.
Her kan bildet fort endres: norske barn blir stadig mer overvektige, og i befolkningen som helhet har andelen overvektige økt fra ni prosent av befolkningen i 2005, til 14 prosent i 2017.
Redder mange av de som reddes kan
I Norge er også dødeligheten lav når det gjelder sykdommer som det finnes behandling for.
– Det er et signal om at helsesystemet fungerer godt for å redde mennesker med sykdommer som fort kunne hatt fatale konsekvenser, framholder Kisa.
Annonse
På norske sykehus blir mange blant annet reddet fra å dø av hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft.
Kisa fremhever at andelen mennesker som ble rammet av hjerneslag i Norge, gikk ned med 35 prosent mellom 1990 og 2019. Det var også langt færre som døde da de først ble rammet. Her gikk andelen ned med hele 61 prosent.
Dette går imot trenden på verdensbasis hvor andelen som rammes av hjerneslag øker, ifølge en global studie om hjerneslag utgitt av tidsskriftet The Lancet, hvor også Kisa er blant forfatterne.
I verdenssammenheng er det i hovedsak de fattige landene og ikke høyinntektslandene som rammes hardest av den negative trenden.
Sterk primærhelsetjeneste
Det er en styrke for det norske helsevesenet at primærhelsetjenesten fungerer som den gjør, mener Kisa. For eksempel har alle tilgang til egen fastlege, som igjen kan gjøre en faglig vurdering om pasienten bør få hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Fastlegene fungerer som portvoktere for at spesialisthelsetjenesten blir brukt mest mulig effektivt.
Samtidig gjør gratis helsetjenester det mulig for hele befolkningen å få tilgang til tjenestene.
Farer som lurer
Sammenlignet med andre land i EU, er helsebudsjettene i Norge på toppen av statistikken.
– Med relativt høye utgifter i helsesektoren er det klart at det vil skape utfordringer etter hvert som befolkningen blir eldre og eldre, sier Kisa.
I dag har vi også flere leger og sykepleiere i Norge enn gjennomsnittet i EU-landene. Likevel vekker fremtidig mangel på arbeidskraft i helsesektoren bekymring. Befolkningen blir eldre, noe som samtidig fører til at mange leger og sykepleiere pensjonerer seg.
Annonse
– Dette er utfordringer som vil fremtvinge en rekke reformer og innovative løsninger for behandling i årene som kommer, konstaterer Adnan Kisa.
Fakta om det nordiske helsesystemet
Befolkningen i nordiske landene har gratis tilgang til helsetjenester som overstiger 2460 kroner i egenandel.
Finansiering av helsesystemet skjer gjennom skatter og går over statsbudsjettet.
Norsk helsevesen deles inn i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten, og ansvaret for spesialisthelsetjenesten er inndelt i fire geografiske regioner.
Pasienter som skal til spesialist, må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege, ofte fastlegen.
Fakta om det amerikanske helsesystemet
Det amerikanske helsevesenet er definert som et hybridsystem - en kombinasjon av offentlige bevilgninger og privat forsikring.
Omtrent ni prosent av det amerikanske folket var uten helseforsikring i 2019.
I 2019 sto den føderale regjeringen for 29 prosent av helseutgiftene, husholdninger sto for 28 prosent, etterfulgt av 19 prosent av private virksomheter, 16 prosent av statene og lokale myndigheter og 7 prosent fra andre private inntekter.
Adnan Kisa: Health Outcomes and Health Spending in the United States and the Nordic Countries. Journal of Applied Business and Economics, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.33423/jabe.v23i3.435
