Mammografi reduserte dødsrisiko

Dødeligheten av brystkreft falt med 11 prosent i fylkene der mammografiprogrammet i Norge startet i 1996.

Publisert
Mammogram. (Foto: Istockphoto)
Mammogram. (Foto: Istockphoto)

Mammografiprogrammet ble innført i 1996. Da ble norske kvinner mellom 50 og 69 år innkalt annethvert år til mammografi, og det store spørsmålet er om dette tiltaket har noen hensikt.

Professor Eiliv Lund fra Det helsesvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, har ledet en forskergruppe som har sett på effekten av i innføre mammografiprogrammet i Norge.

– Vi ser at antall dødsfall synker med 11 prosent, men det reelle tallet skal nok ligge på cirka 20 prosent, sier Lund.

Synker med 11 prosent

Talldataene rundt mammografiprogrammet som først ble innført i først fire fylker i Norge har imidlertid mange mangler.

Effekten av programmet er lavere enn forventet ut fra erfaringene man har fra de andre nordiske landene, men hadde antakelig vært høyere dersom datamaterialet hadde vært bedre, ifølge Lund.

Professor Eiliv Lund. (Foto:Elisabeth Øvreberg)
Professor Eiliv Lund. (Foto:Elisabeth Øvreberg)

– Det første problemet er at vi ikke har lov til å bruke opplysningene  over hvem som faktisk møtte til innkalling.

- Dermed vet vi ikke hvem som faktisk har gått til mammografi, hvilke damer som fikk kreft og vi har heller ikke data på hvilke damer som gikk jevnlig til mammografi før mammografiprogrammet ble innført, forklarer Lund.

– Hele 40 prosent av damene hadde tatt mammografi før 1996.

Vanskelig å sammenligne

Et annet problem var at da mammografiprogrammet begynte, var det kun ment som et prøveprosjekt for kvinnene i de store fylkene Akershus, Oslo, Hordaland og Rogaland

– Men da andre så det omfattende mammografitilbudet disse kvinnene fikk, ønsket de det samme tilbudet. Dermed ble programmet landsdekkende. 

- Dette gjør at vi ikke lenger kan sammenligne dødelighet med prøvefylkene, kommenterer Lund.

Mammografidebatt

Han vil ikke si om han og forskninggruppa mener at mammografiprogrammet bør fortsette i Norge eller ikke.

– Dette er noe vi som forskningsgruppe ikke har noen formening om før vi er ferdig med analyser av flere data. Vi er bare én av syv grupper som arbeider med evalueringen på vegne av Helsedepartementet. Dette har vært en stor diskusjon i Norge de siste årene.

– Noen mener mammografi kan gi en unødig belastning for kvinner ved at bilder kan gi feilaktig brystkreftdiagnose, som igjen fører til feilbehandling, unødvendig stråling, kirurgi, cellegift og hormonbruk. Dette må sees i forhold til betydningen av å redusere dødsrisikoen, sier Lund.

Minkende dødsrisiko

Til tross for at datamaterialet til forskerne hadde mangler, forsikrer statistiker Anne Helen Olsen ved Universitetet i Tromsø at den minkende dødsrisikoen forskningsgruppen faktisk fant i studien er korrekt.

– Vi har laget en meget nøye redegjørelse, hvor personregisterets data fra hver enkelt kvinne er brukt til å følge henne fra første gang hun ble invitert til programmet til hun døde, utvandret eller undersøkelsesperioden sluttet, sier Olsen.

– Vi har sørget for at våre screening- og kontrollgrupper dekker nøyaktig de samme tidsperioder, og vi har fra analysen utelukket kvinner som allerede hadde brystkreft før programmet startet, legger hun til.

Referanse:

Olsen m.fl.: Breast cancer mortality in Norway after the introduction of mammography screening, International Journal of Cancer, 2012 Apr 24, doi: 10.1002/ijc.27609.