Tryggere med telemedisin

I dag er det fem yrkesaktive for hver pensjonist. I 2050 vil det bare være tre. Det betyr at det trengs mange flere arbeidere i omsorgsyrker, og smartere og billigere måter å løse utfordringene på – uten at det går ut over kvaliteten.

Publisert
Denne dingsen kan gjøre det mulig for pasienter å få medisinsk oppfølging, selv om de ikke ligger på sykehus. (Foto: Werner Juvik)
Denne dingsen kan gjøre det mulig for pasienter å få medisinsk oppfølging, selv om de ikke ligger på sykehus. (Foto: Werner Juvik)

Forsker Frode Strisland og hans kolleger ved Sintef jobber med å finne nye medisinske løsninger som kan bidra.

Nylig kom han tilbake fra South Carolina i USA. Der er hjertesyke amerikanere forsøkspersoner for norsk teknologi, som Sintef-forskerne har vært med på å utvikle.

Teknologien skal gjøre hverdagen tryggere og enklere for pasienter som ofte går inn og ut av sykehus.

Akkurat nå blinker det i en serie grønne flagg på datamaskinen til forskeren.  Det forteller at dagsformen til en av deltakerne i forsøket, en eldre hjertesyk dame i South Carolina er bra, og at hun blir passet på av helsepersonell – selv om hun bor helt alene.

Enkelt å bruke

– Medisinsk teknologi som dette kan være en del av løsningen, sier Strisland.

Så henter han fram et belte med en liten dings fylt av elektronikk:

Beltet skal festes rundt livet til pasienten, og måler hjerterate og informasjon om pasientens aktivitetsnivå. Beltet sender målingene til en smarttelefon, som igjen kan sende data videre til helsepersonell.

Brukergrensesnittet er tilpasset både barn og besteforeldre. Det gjør at behandleren i prinsipp kan sitte milevis unna – men allikevel være til stor hjelp og trygghet for pasientene.

Noe som er gode nyheter for både fulle sykehus og pasienter som ikke trenger å være innlagt – men som allikevel trenger tett medisinsk oppfølging på hjemmebane.

Oppdraget med å utvikle løsningen har forskerne fått sammen med en amerikansk partnerbedrift, og pengene kommer fra den amerikanske kongressen:

– I USA er helse en privatsak, og det er ingen spøk å bli syk om du ikke har kjøpt dyre helseforsikringer i forkant. Å gå inn og ut av sykehus er derfor en stor økonomisk belastning for pasienten og de pårørende.

– Denne løsningen kan bidra til færre innleggelser for pasienter med kroniske lidelser fordi det gir mulighet til å behandle tidlig - før et problem har blitt stort og vanskelig å behandle, sier Strisland.

Sykehusbesøk med risiko

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dessuten kan et sykehusopphold være risikosport for enkelte pasientgrupper. Resistente bakterier trives nettopp i ultrarene omgivelser fordi “konkurrentene” – de vanlige bakteriene – ikke er til stede.

Da kan egen stue være et bedre valg.

Ifølge forskeren er dette problemstillinger som i høyeste grad er overførbare til både Norge og andre europeiske land. I tillegg har utstyret også en annen funksjon enn passivt å overføre informasjon: Nemlig å motivere pasienten til fysisk aktivitet:

– Fysisk aktivitet for denne pasientgruppen kan være så mangt og varierer veldig: Enkelte er så syke at det å reise seg for å hente avisen er en utfordring. Vi legger opp til et aktivitetsnivå som er tilpasset den enkelte.

– Utstyret registrerer så aktiviteten – og når pasienten har rørt seg så mye som legen ønsker, premieres de med et hjertesymbol på telefonen sin, sier forskeren og henter opp en tekstmelding fra den hjertesyke damen i South Carolina:

“Today I my goal, and I got the heart!”, er ordlyden.

– Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å motivere til ekstra innsats, og det kan få stor betydning for pasientenes helse.

Sensorsystemet er også blitt testet i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved Sintef av friske forsøkspersoner for å få bekreftet at nøyaktigheten er minst like bra som sammenlignbare medisinske sensorer. 

Prosjektets amerikanske partner jobber nå med å lage og få godkjent en kommersiell versjon av sensorenheten for bruk av kronikere. Dette er direkte basert på resultatene fra prosjektet. 

At de norske forskerne har fått innpass i det amerikanske markedet for telemedisin med prosjektet som bærer navnet ESUMS (Enhanced Sustained Use Monitoring System) er ingen selvfølge: USA er ifølge forskeren det største og mest krevende markedet for telemedisinløsninger.

– If you can make it there, you can make it anywhere, sier Strisland.

– Nå håper vi resultatene av forskningen vår virkelig kommer til nytte i samfunnet.