Bakgrunn: Mer ressursbruk og aktivitet i helsetjenesten
Kostnadene til spesialisthelsetjenesten økte fra 75,3 milliarder kroner i 2005 til 94,7 milliarder kroner i 2008, altså en økning på over 25 prosent. Antall årsverk økte fra 92 700 i 2005 til 95 800 i 2007.
Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten består i hovedsak av sykehus og institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, pasienttransport og ambulansetjeneste. Spesialisthelsetjenesten omfatter statens egne helseforetak og private institusjoner, og at mange av de private institusjonene har driftsavtale med staten.
Det kommer fram i en artikkel om kostnadene til spesialisthelsetjenesten i perioden 2005-2008 i SSBs artikkelserie Valgaktuelt.
– Hovedtrenden den siste fireårsperioden har vært en reduksjon i antall døgnplasser og liggedager/oppholdsdøgn, mens det har vært en økning i utskrivinger og polikliniske konsultasjoner, forteller rådgiver Andreas Hedum i SSB.
Han har skrevet artikkelen sammen med kollega Bjørn Teodor Halle.
Mest til lønnskostnader
– I 2008 utgjorde lønnskostnadene i underkant av 60 prosent av de totale driftskostnadene i de offentlige helseforetakene. Forbruk av medisiner og medisinsk forbruksmateriell utgjorde i underkant av 10 prosent, sier Hedum.
Han forteller at somatikk er det dominerende området i spesialisthelsetjenesten og står for 70 prosent av de totale kostnadene og 93 prosent av de over 900 000 utskrivingene.
Somatikk refererer til den fysiske delen av kroppen, i motsetning til psykiatrien.
Kostnadene innenfor somatiske tjenester har økt med 24,1 prosent de siste fire årene, mens veksten i antall årsverk har vært 1,7 prosent.
– Antall døgnplasser og liggedager/oppholdsdager innen somatiske tjenester har gått ned med nær 8 prosent, mens antallet utskrivinger har vist en svak økning på 0,7 prosent, sier Hedum.
Han forklarer at den største veksten har vært innenfor polikliniske behandlinger og dagbehandlinger. Disse har økt med henholdsvis 12,3 og 8,3 prosent i perioden 2005-2008.
– Polikliniske konsultasjoner er den aktiviteten i spesialisthelsetjenesten som øker mest med en vekst på 19 prosent i perioden 2005-2008, konkluderer Hedum.
Høy kostnadsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling
Hedum forteller at psykisk helsevern for voksne utgjør 15 prosent av kostnadene til spesialisthelsetjenesten.
5 prosent av kostnadene går til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, 5 prosent til ambulanse, mens 4 prosent går til psykisk helsevern for barn og unge.
– Kostnadene har de siste fire årene økt med 25 prosent til psykisk helsevern for voksne, med 35 prosent til psykisk helsevern for barn og unge og med 42 prosent til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, sier Hedum.
Færre døgnplasser, flere utskrivinger
Han forklarer at kostnadene innen psykisk helsevern for voksne har økt, men samtidig har antall døgnplasser for voksne hatt den prosentvis største nedgangen i antallet døgnplasser.
– Det har vært en nedgang i døgnplasser med 10 prosent i perioden 2005-2008 sett under ett. Samtidig har antallet utskrivninger innenfor psykisk helsevern for voksne økt med nærmere 14 prosent, mens antallet utskrivinger har gått ned både i psykisk helsevern for barn og unge og innenfor rusmiddeltiltak, sier Hedum.
Antallet dagbehandlinger økte fra 2005 til 2007 for deretter å falle noe fra 2007. Hedum tror noe av nedgangen kan skyldes omdefinering av behandlingstilbudet innenfor alle områder, og spesielt i psykisk helsevern.
Sykepleiere utgjorde en tredel av årsverkene
I perioden 2005-2007 viste årsverksinnsatsen i spesialisthelsetjenesten en svak vekst.
– Antallet årsverk i spesialisthelsetjenesten økte fra 92 700 til 95 800, det vil si en økning på 3,3 prosent fra 2005 til 2008, sier Hedum. Han forteller at sammensetningen av personell i spesialisthelsetjenesten har vært om lag uforandret de siste årene.
– Sykepleiere er den største personellgruppen i spesialisthelsetjenesten og står for en tredel av årsverksinnsatsen, hjelpepleiere for vel 11 prosent, mens leger og psykologer til sammen utgjør nærmere 15 prosent, forteller Hedum.
Annet personell i pasientrettet arbeid utgjør 20,2 prosent, mens resten, det vil si 23,7 prosent av årsverksinnsatsen utføres av ansatte i administrasjon/kontor, service, tekniske og eller driftsfunksjoner.
Kvinner står for 74 prosent av årsverkene
– For 2008 var det 94 800 avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten under ett, når vi justerer for lange fravær, sier Hedum. Han forteller at 74 prosent av de avtalte årsverkene fylles av kvinnelige arbeidstakere.
– Kvinnedominansen er størst i de eldste aldersgruppene, og blant sykepleiere og hjelpepleiere. Leger er eneste utdanningsgruppe i årsverksstatistikken innenfor spesialisthelsetjenesten som har relativt lik kjønnsfordeling, sier Hedum.
42 prosent av de avtalte legeårsverkene fylles av kvinnelige leger.
Se relevante tabeller til saken.
Andre valgaktuelle artikler fra SSB finnes på nettstedet for Valgaktuelt 2009.
