Store forskjeller i astmatilbud

Bosted og foreldrenes utdanningsnivå synes å spille inn på helsetilbudet til barn med astma. Dette resulterer i systematiske geografiske variasjoner i erfaringer med og bruk av helsetilbud.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det er et uttalt mål at helsevesenet skal gi god behandling til alle, uavhengig av bosted.

Doktorgradsavhandlingen til forsker Jon Erik Finnvold i Statistisk sentralbyrå tyder imidlertid på at dette ikke alltid er tilfelle.

I sin avhandling tar han utgangspunkt i erfaringene til foreldre som har barn med alvorlig astma.

Høyt utdannede foreldre mer tilfredse

Finnvold finner at foreldre med høyere utdanning har gjennomgående mer positive erfaringer.

– De får oftere diagnose tidlig i sykdomsforløpet, de blir oftere informert av lege om trygderetter, og relativt få synes det tok lang tid å få stønad, forteller forskeren.

For familier i denne gruppa var det også mer vanlig å få opphold på spesialsykehuset Voksentoppen.

Familier som hadde en venn eller slektning som selv er lege hadde oftere positive erfaringer.

– I noen grad hadde de positive erfaringene til høyt utdannede sammenheng med at de oftere hadde en lege i nettverket, sier Finnvold.

Bosted spiller inn

Forskeren finner også at geografiske områder med mange privatpraktiserende spesialister innen barnesykdommer har klart flere stønadsmottagere enn andre områder.

– Foreldre som bor i disse områdene har også mer positive erfaringer med diagnostiseringsprosessen, og har oftere hatt opphold på Voksentoppen.

– I områder med høye andeler stønadsmottakere var også sykehuspersonalet flinkere til å informere om trygderettigheter, forteller Finnvold.

Betydelige stønadsforskjeller mellom fylker

Avhandlingen viser at stønadsandelen blant barn varierer fra fylke til fylke.

Mens Akershus har flest andel stønadsmottakere og kan vise til 10,5 mottakere per 1000 barn under 9 år, har Telemark færrest stønadsmottakere.

Her får kun 1,5 per 1000 barn i samme alder grunn- eller hjelpestønad.

Metode og mulige forbehold

Avhandlingen er basert på dybdeintervjuer med foreldre kombinert med en spørreundersøkelse besvart av 1800 familier våren 1999.

– Undersøkelsen kan bare i noen grad forklare bakgrunnen for sammenhengene mellom geografi, utdanningslengde og helseerfaringer. Årsaksforholdene er komplekse og forskningen på området begrenset, presiserer Finnvold. 

Han vet heller ikke om sammenhengene som er dokumentert gjelder for astmatikere gjelder for andre diagnosegrupper, for eksempel diabetes.