Mange som har psykiske problemer, blir uføretrygdet med begrunnelse i fysiske plager. – Det kan føre til at det satses på feil områder i helsetjenesten, mener Arnstein Mykletun.
Søvnløshet har like stor effekt på uføretrygd som depresjon.
– Det er en økning i andelen uføretrygder som innvilges for psykiske lidelser. Likevel viser forskningen vår at det er en stor underrapportering av psykiske lidelser som årsak. Det får igjen betydning for hvor ressursene settes inn, forklarer Mykletun.
Han er professor II i folkehelse ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har i flere år jobbet med uførhet og sykefravær.
Han har også ledet en ekspertgruppe på oppdrag av Arbeidsdepartementet og Regjeringen, som 3. februar leverte en rapport om hvordan man skal få ned sykefraværet.
Ingen hypokondere
I et forskningsprosjekt har han blant annet jobbet med problemstillinger knyttet til risikofaktorer for uføretrygd.
Etter å ha koblet svarene deltagerne i helseundersøkelser har gitt med et register over senere innvilgelse av uføretrygd, ser han at informasjonen ofte ikke stemmer overens. Mange som har psykiske problemer blir uføretrygdet med begrunnelse i fysiske plager.
– Vi fant at angst og depresjon var de vanligste psykiske årsakene til innvilgelse av uføretrygd. Andre diagnoser, som insomni (søvnløshet) og hypokondri, forekom derimot mer eller mindre aldri.
– Likevel så vi at hypokondri mangedobler risikoen for uføretrygd, og at insomni faktisk hadde like stor effekt på uføretrygd som depresjon, forteller Mykletun.
Han mener én av forklaringene på at pasientene ikke blir registrert med riktig diagnose, er at allmennlegene ikke klarer å fange opp alle som har psykiske problemer.
– Ikke gode nok verktøy
Arnstein Mykletun. (Foto: UiB)
– Det er vanskelig for allmennlegene å oppdage at en person lider av for eksempel depresjon. Pasientene forteller ikke at de er deprimerte, men snakker heller om de fysiske symptomene, som at de sover dårlig.
– Dermed blir heller ikke de psykiske plagene oppgitt som diagnose når det søkes om uføretrygd, påpeker Mykeletun.
En annen utfordring er at allmennlegene ikke har de verktøyene de trenger for å hjelpe, ifølge professoren.
Antidepressiva og støttesamtaler er ofte ikke tilstrekkelig til å behandle for eksempel angstlidelser, men det er i mange tilfeller den eneste løsningen, siden kapasiteten ikke er stor nok til å ta imot alle i spesialisthelsetjenesten.
Å få fram hvor stor andel uføretrygdede som skyldes psykiske lidelser, kan bidra til at ressursene brukes riktig, og at vi får et bedre behandlingstilbud. Det kan igjen bidra til å forhindre at mange må uføretrygdes, ifølge Mykletun.
– Hvile hjelper ikke
– Studier viser at psykiske lidelser øker som årsak til arbeidsuførhet, at psykiske lidelser er undervurderte som risikofaktorer for arbeidsuførhet, og at de er underbehandlede.
Annonse
– Det tyder på at bedre diagnostisering i allmennpraksis og økt bruk av psykologiske og psykiatriske behandlingsmetoder kan forebygge at mange faller ut av arbeid, mener Mykletun.
Et av forslagene i rapporten til Arbeidsdepartementet er gradert sykemelding, det vil si at den som er syk i mer enn åtte uker, må tilbringe noe av tiden på jobben. Det vil også kunne virke positivt inn på uføretrygding som følge av psykiske problemer, tror han.
– Lange sykefravær er for mange ansatsen til uføretrygd. Hvis man i større grad kan få allmennlegen til å gradere sykemeldingen slik at pasienten har en viss kontakt med arbeidsplassen, vil det kanskje virke beskyttende mot uføretrygd.
– De fleste pasienter med for eksempel angstlidelser blir ikke bedre av å hvile, påpeker Mykletun.
