Legestudiet har blitt mer og mer dominert av kvinner de siste årene.

Nye tall fra Samordna opptak viser at trenden fortsetter.

Totalt er det 5414 stykker som har medisin som ett av alternativene foran høstens studiestart. 3772 av dem er kvinner, og 1642 er menn.

Skremmes menn bort?

Kristin Kornelia Utne er leder for Yngre legers forening (Ylf) hun skriver til forskning.no at hun er bekymret.

– Ylf er selvfølgelig svært glade for at det er mange gode søkere til medisinstudiet, uavhengig av kjønn. Samtidig ønsker vi en jevn kjønnsfordeling i faget. Således ser vi med bekymring på at ikke flere dyktige menn søker seg til medisin, skriver hun.

Hun skriver videre at de i foreningen ser at presset på legers autonomi, økt målstyring og mindre mulighet for å benytte lønn som virkemiddel, gjør at mange menn heller søker seg til andre fag enn medisin. For eksempel til fag som IKT og økonomi.

Dette er ikke en ønsket utvikling, skriver hun.

Betyr det noe?

– Betyr det egentlig noe om legen din er kvinne eller mann?

- Det er mange studier som har sett på dette, og funnene er til dels motstridende.

Det sier Arnstein Finset. Han er professor i medisinsk psykologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på kommunikasjon mellom lege og pasient siden 1990-tallet.

I den grad det er forskjeller, er ikke disse så mange eller store, sier han til Norsk Helseinformatikk.

Finset mener likevel at kvinnelige leger er mer opptatt av de følelsesmessige sidene ved sykdom.

– Ofte formidler pasientene følelsene sine ved å komme med mer eller mindre tydelige hint. En studie viste at menn og kvinner kom med like mange hint, men at hintene fra kvinner var tydeligere og mer intense enn hintene fra menn.

Kvinnelige leger reagerte gjennomgående mer empatisk på disse hintene enn mannlige leger, sier han.

Får ikke lov å kvotere

Det er åpnet opp for kjønnskvotering for enkelte helseprofesjonsstudier i Norge, men ikke for medisinstudiet.

Det medisinske fakultetet i Oslo og i Bergen søkte Kunnskapsdepartementet om å få lov til å innføre kjønnskvotering i 2018. De fikk nei.

Legeforeningen ønsker å kvotere inn menn. Landsstyret i sa i 2018 ja til kjønnskvotering ved opptak til studiet for å utjevne kjønnsbalansen.

Den gang var det 70 prosent flere kvinner enn menn som søkte utdanningen.

Ikke skremt av pandemien

Ett år med pandemi har ikke skremt unge mennesker fra å søke seg til helsefag.

Mer enn hver fjerde søker har helsefag på topp i år. Det er litt flere enn i fjor. Dette viser tall fra Samordna opptak, som ble presentert nylig.

Det er fortsatt langt flere søkere enn det er plasser, både til medisin og sykepleierutdanningen.

I fjor, rett etter at pandemien startet, var det et stort fokus på at mange helsearbeidere slet med et kraftig arbeidspress.

Likevel var det rekordmange som ville bli sykepleiere og leger.

En koronaeffekt?

Det ble da snakket om en koronaeffekt.

– Sykepleiere og andre helsearbeidere har stått i fokus under krisen og det ser vi kan føre til at flere ønsker å ta slike utdanninger. Samtidig er det nå mange som mangler arbeid og flere ser at sykepleier og andre helseyrker kan tilby ganske sikre arbeidsplasser i framtiden.

Dette sa Pia Cecilie Bing-Jonsson til forskning.no i fjor. Hun er visedekan for utdanning ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge.

Utdanninger i Oslo mest populære

Det er medisinstudiet i Oslo som er mest populært for de som ønsker å bli leger i år, med 1150 førstevalgssøkere til 120 planlagte studieplasser.

Av sykepleierutdanninger er det utdanningen ved OsloMet som er mest populær.

Dette skriver Dagens Medisin.

LES OGSÅ:

Når nyutdannede leger ikke lenger trekker lodd om turnusplasser, får én gruppe lettere jobb enn andre