Norsk helsesystem skårer lavt

Det norske helsesystemet skårer lavere enn gjennomsnittet på samhandling mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten.

Publisert

Om undersøkelsen

Den amerikanske forskningsstiftelsen The Commonwealth Fund står bak undersøkelsen. Stiftelsen støtter uavhengig forskning om helsespørsmål.

Hvert år siden 1998 har stiftelsen gjennomført en helsesystemundersøkelse, og dette er første gang Norge deltar.

Målet er å inspirere til nytenkning om helsepolitikk og danne grunnlag for informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i deltakerlandene.

Om årets undersøkelse:

  • gjennomført våren 2009
     
  • omfatter et representativt utvalg allmennleger 
     
  • de seks øvrige europeiske landene er Sverige, Nederland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland foruten Australia, Canada, New Zealand og USA.

De seks hovedindeksene:

  • koordinering
     
  • kvalitetsmåling og kvalitetsvurdering
     
  • generering av lister
     
  • insentiver
     
  • tilgjengelighet
     
  • elektronisk funksjonalitet

     Kilde: Kunnskapssenteret 

Allmennleger i 11 land har vurdert egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

Resultatet er litt paradoksalt for Norge.

Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på seks hovedområder, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyde med helsetjenesten og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet

Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater.

Til sammenlikning har over halvparten (60 prosent) av allmennlegene slike rutiner i de øvrige europeiske deltakerlandene og 72 prosent i Sverige.

På samme måte oppgir bare fem prosent av de norske fastlegene at de har rutiner for å ta imot og gjennomgå data om pasientenes erfaringer og tilfredshet med behandlingen, mot 50 prosent i resten av Europa og 80 prosent i Sverige.

Treg informasjonsflyt

På den positive siden oppgir fastlegene i Norge bedre kvalitet på utredningene, såkalte epikriser, som de mottar fra spesialisthelsetjenesten, enn kollegene i Sverige, Europa og USA.

Men det tar lengre tid for norske fastleger å motta epikrisene fra spesialisthelsetjenesten.

Dermed skårer Norge dårligere enn gjennomsnittet også på hovedindeksen koordinering.

Elektronisk pasientjournal

Legene ble spurt om hvordan de oppfattet journalsystemets muligheter for å generere ulike typer informasjon om pasientene. De ble spurt om hvor lett det ville være å lage disse fire listene:

  • liste over pasienter etter diagnose (for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk)
     
  • liste over pasienter som skal til prøver eller forebyggende tiltak (for eksempel influensavaksine)
     
  • liste over pasienter etter laboratorieresultater
     
  • liste over alle legemidler som en enkeltpasient tar (inkludert legemidler forordnet av andre leger)

Bare 4 prosent av norske fastleger mente det var lett å lage alle disse fire listene, mot 26 prosent i resten av Europa og 24 prosent i alle andre deltakerland.

Bare 7 prosent av norske fastleger mente de kunne lage liste over pasienter som skal til prøver eller vaksiner, mot 49 prosent i resten av Europa.

Viktig for planlegging

– Både befolkningen og helsetjenesten selv har behov for kunnskap om hvilke effekter man får ut av helsetjenestene.

– Dette gjelder både konkrete resultater og i hvilken grad pasientene opplever at deres interesser blir ivaretatt, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som har stått for den norske delen av undersøkelsen (se faktaboks).

Resultatene fra undersøkelsen blir nå analysert nærmere for å gi et bedre grunnlag for å forstå forskjellene som kommer fram.

Behov for endringer

– De relativt entydige resultatene på noen av områdene indikerer at det er behov for å gjennomføre noen endringer i Norge, heter det i Kunnskapssenterets rapport der man  sammenlikner de norske resultatene med andre land og landgrupper.

Rapporten peker særlig på systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer.

Rapporten nevner dessuten behov for å forbedre informasjonsflyten mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten og faglig funksjonalitet og brukervennlighet ved den elektroniske pasientjournalen.

– Dette er områder som samhandlingsreformen har som mål å forbedre, sier Geir Bukholm.

Referanse:

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 24–2009.