Det kommer fram av en systematisk gjennomgang av forskning på faktorer som, ifølge interessegrupper bosatt i vestlige land, fremmer eller forhindrer kjønnslemlestelse.

Interessegruppene var immigranter som opprinnelig kom fra et land hvor kjønnslemlestelse blir praktisert, helsepersonell og ansatte i offentlig virksomhet.

Resultatene viste at det i hovedsak var fire faktorer som bidro til å forhindre og seks faktorer som bidro til å fremme kjønnslemlestelse.

Lovforbud, helsemessige konsekvenser, negativ opinion og oppfatningen at kjønnslemlestelse ikke er et krav i religionen, var faktorer som forhindrer praksisen, ifølge de som ble spurt.

– Både menn og kvinner fra samfunn hvor kjønnslemlestelse praktiseres hadde kjennskap til helsemessige konsekvenser av kjønnslemlestelse, opplyser forsker Rigmor C. Berg ved Kunnskapssenteret.

De fleste immigrantene var også klar over og verdsatte lovforbud mot kjønnslemlestelse i de vestlige landene hvor de bodde.

– Flere fremholdt at kjønnslemlestelse ikke var et islamsk krav, og fremsatte dette som en viktig grunn for hvorfor de ikke kom til å videreføre praksisen. En annen viktig begrunnelse mot kjønnslemlestelse var at opinionen i vestlige land er negativ til praksisen, sier Berg.

Kultur, religion og seksualmoral fremmer

Den mest fremtredende faktoren som fremmet kjønnslemlestelse var oppfatningen at kjønnslemlestelse er en viktig kulturell tradisjon.

– Kjønnslemlestelse ble sett som dypt forankret i sosiale systemer i de samfunn hvor dette praktiseres, og det er ulike mekanismer som forsterker at kjønnslemlestelse er viktig, forklarer Berg.

En annen vesentlig faktor var at kjønnslemlestelse ble betraktet som viktig for seksualmoral, noe som ivaretok muligheten for kvinnenes fremtidig giftemål. Giftemål ble også tillagt betydelig vekt.

– En fjerde begrunnelse var at kjønnslemlestelse blir oppfattet som et krav i islam. Bedre hygiene og seksuell nytelse for mannen var to faktorer som var mindre fremtredende, sier Berg.

Hun peker på at kulturelle, sosiale, religiøse og helsemessige faktorer både kan fremme og forhindre kjønnslemlestelse.

– Dette kan tyde på at kjønnslemlestelse er en tradisjon i endring, sier Berg.

Uklart hvordan faktorer spiller sammen

Forskerne søkte etter kvantitativ og kvalitativ forskning for å identifisere begrunnelser for og imot kjønnslemlestelse, sett fra perspektivet til interessegrupper i vestlige land.

De fant flere tusen forskningsrapporter knyttet til tematikken, hvorav 25 studier ble vurdert å være relevante.

Det var til sammen 2440 deltakere i studiene. Immigrantene som deltok var hovedsakelig fra land i nord-Afrika og Afrikas horn, og de fleste var for tiden bosatt i Skandinavia eller i Canada.

– Resultatene fra denne studien viser at det fins et intrikat nett av kulturelle, sosiale, religiøse og medisinske begrunnelser for og imot kjønnslemlestelse. Det er behov for ytterligere forskning for å forstå helheten og hvordan faktorer som underbygger kjønnslemlestelse er innbyrdes forbundet, sier Berg.

– Etter hvert som vestlige land er blitt oppmerksomme på at kjønnslemlestelse praktiseres i immigrantsamfunn, har de innført lover og rettslige tiltak. Noen land prioriterer forebyggende tiltak som bevisstgjøring og undervisning om kjønnslemlestelse.

– For at slike tiltak skal være relevante bør de bygge på hva mennesker i immigrantsamfunn peker på som begrunnelser for og imot kjønnslemlestelse, sier Berg.

Referanse:

Berg, Denison, Fretheim: Factors promoting and hindering the practice of female genital mutilation/cutting (FGM/C), Rapport fra Kunnskapssenteret nr 23 - 2010.