Mange har fulgt spent med på konsekvensene av Sveriges håndtering av koronapandemien. Da land etter land stengte grensene, valgte Sverige å holde åpent.
Folk i Norge, Danmark, Finland og en rekke andre europeiske land ble beordret til å ta maskene på, holde seg hjemme og ikke besøke bestemor på sykehjemmet.
Svenskene fikk få påbud, men heller anbefalinger som å vaske hendene og holde avstand.
– Den svenske Folkehelsemyndigheten gikk tidlig ut og forklarte med store ord at de skulle beskytte eldre og folk i risikogruppene. Bare to uker senere, 1. april 2020, hadde smitten nådd eldre på svenske sykehjem. Det er en dårlig aprilspøk. Deretter fantes det ingen stopp på det, sier professor Göran Svensson ved Høyskolen Kristiania.
Han er svært kritisk til svenskenes håndtering av krisen.
Umulig å være uvitende om massedød
I en studie har Svensson undersøkt hvorvidt det finnes en forutsigbar sammenheng mellom antallet smittede, syke og døde. Studien er publisert sammen med professorene Rocio Rodriguez og Carmen Padin i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
Forskerne brukte helsedata fra Sverige.
– Vi fant at sammenhengene er skremmende sterke. Det var altså fullt mulig å forutse hvor mange som vil bli syke, og hvor mange som vil dø, når smitten er på et gitt nivå, sier han.
– Det var mulig å se denne sammenhengen etter bare noen få uker med registrerte data helt i begynnelsen av pandemien. Også de dødelige konsekvensene av smittespredningen som vi så i Kina og Italia, burde fått varsellampene til å lyse rødt, understreker han.
Svensson ser det som umulig at den svenske Folkehelsemyndigheten, som tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet (FHI), med sine 500 ansatte ikke kjente til konsekvensene av smittespredning for sykelighet og død.
Ligningen er svært enkel, påpeker han:
– Ingen smittespredning er lik ingen syke og døde. Helsedataene viste tydelig at i takt med økt smittespredning, økte sykelighet og dødelig nesten lineært. Det vil si at sammenhengen er svært tydelig. Fra starten av pandemien har Sverige hatt høyere smittespredning enn nabolandene, uke etter uke.
Regjeringen overlot ansvaret til befolkningen
I Norge tok regjeringen beslutningene om å innføre ulike tiltak og restriksjoner for å begrense smitten. Regjeringen støttet seg på faglige råd fra Folkehelseinstituttet og andre offentlige ekspertinstanser.
I Sverige overlot regjeringen ansvaret til Folkehelsemyndigheten, som på sin side nøyde seg med å gi anbefalinger, uten påbud, til den svenske befolkningen.
– Det var altså befolkningen selv som fikk ansvaret, i stedet for at regjeringen selv tok ansvar, kommenterer Svensson.
I Norge understreket statsminister Erna Solberg tidlig at landet stod i en samfunnskrise, ikke en helsekrise. Håndteringen ble derfor et politisk ansvar, påpeker han.
– En regjering og statsminister må selv ta ansvar og ikke lempe dette over på en myndighet. En folkehelsemyndighet kan ikke forholde seg til alt det som et samfunn består av. Det har de verken oversikt eller kompetanse til, understreker Svensson.
Gikk bort fra egne mål
I en relatert studie om konsekvensene av den svenske strategiske håndteringen av pandemien finner Svensson og Rodriguez at Folkehelsemyndigheten så bort ifra regjeringens strategiske mål for pandemihåndtering.
Ifølge målene skulle Sverige redusere hastigheten på smittespredningen. Ambisjonen var å flate ut smittekurven, slik at ikke veldig mange blir syke på en gang.
– Vi kan fastslå at regjeringens mål ikke ble nådd. Svenske myndigheter innførte ikke tiltak tidlig for å begrense smitten. Resultatet ble at mange ble syke samtidig, og mange døde, sier Svensson.
Også Folkehelsemyndigheten hadde selv formulert en plan for pandemiberedskap. Der gikk målene ut på å minimere dødelighet og sykelighet i befolkningen og andre negative konsekvenser for individet og samfunnet.
Også disse målene ble oversett av Folkehelsemyndigheten selv, kommenterer forskerne i studien.
– Konsekvensene av å eksponere befolkningen for sykdom og død har av Folkehelsemyndigheten blitt nedprioritert, undervurdert, og verst av alt, kanskje neglisjert, sier han.
Bevisst spredning av viruset
Tidlig argumenterte representanter fra Folkehelsemyndigheten for sin lite inngripende strategi med at svenskene snart ville oppnå flokkimmunitet.
Flokkimmunitet oppstår når en betydelig andel av befolkningen blir immun mot viruset. Det kan skje ved at mange nok blir smittet, eller vaksinert. Men på den tiden fantes det ikke enda noen vaksine for koronaviruset.
– Det vil si at strategien tok utgangspunkt i bevisst spredning av viruset, selv om regjeringen benekter dette offentlig. Det fantes ingen erfaringer som tilsa at den påståtte flokkimmuniteten skulle oppstå. Etter mer enn 18 måneder var den fortsatt uteblitt, sier Svensson.
Han mener svenskene håndterte koronaen som et influensavirus og ikke et pandemisk virus.
– Med sin befolkning på 1,4 milliarder tok Kina fatt i storsleggen, mens Sverige fant fram den minste pinsetten i verktøykassen, sier forskeren.
I bølge to, som begynte i november 2020, ble tiltakene i Sverige strengere enn de hadde vært i den første smittebølgen.
– Våre tall viser likevel at tiltakene kom for sent og ikke var strenge nok. Den andre bølgen ble dødeligere enn den første. Også i denne perioden var det mange flere smittede, syke og døde enn i de andre nordiske landene, sier Svensson.
Like forutsetninger, ulik håndtering og resultat
Konklusjonen etter et og at halvt år med koronavirusets herjinger er at antallet alvorlig syke og døde i Sverige det høyeste i Norden.
– Det innebærer konkret at flere tusen mistet livet unødig, og mange flere har blitt syke enn om den svenske håndteringen ikke var preget av forsinkelse og utilstrekkelighet, sier forskeren.
Per innbygger er dødstallene i Sverige på samme nivå som Russland, Sør-Afrika og Iran, uten at mørketall er med i regnskapet.
Dette er til tross for at landet har en godt utviklet økonomi med en liten, spredtbodd befolkning.
Ifølge Svensson er Sverige uten tvil det nordiske landet som har blitt hardest rammet i form av dødelighet i pandemien. Og vi vet at de sosiale, kulturelle og økonomiske forutsetningene i Norge, Sverige og Danmark er svært like.
– Tenk hva som hadde hendt om det hadde gått lengre tid før vi fikk vaksinen. Veldig mange flere ville blitt syke og mistet livet, sier Svensson.
Hva skal vi gjøre neste gang?
Koronapandemien er verken den første eller siste pandemien som vil ramme verden. Forskerne er derfor opptatt av å trekke noen lærdommer fra håndteringen av koronaviruset i de ulike landene.
– Vi ser at den svenske håndteringen ikke har fungert. Det nytter ikke å vente og se før tiltak eventuelt innføres, sier Svensson.
– Det gjelder å være forut for spredningen dersom vi skal oppnå færrest mulig syke og døde. Det er flott å vaske hendene og holde avstand, men til syvende og sist er det smittespredningen som fører til sykdom og død. Det må utarbeides en plan, og den må følges. Vår modell viser at det var mulig å forutse konsekvensene av smittespredning. Tiltak må iverksettes enten med et føre-var-prinsipp, altså med utgangspunkt i det sikre før det usikre eller på grunnlag av de faktiske sammenhengene mellom smitte, sykdom og død, sier han.
Referanser:
Göran Svensson og Rocio Rodriguez: A Laissez-Faire Strategy Marked by Blinkers to Fulfill Established Pandemic Goals—The Case of Sweden. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021. Sammendrag. Doi.org/10.3390/ijerph18189551
Göran Svensson mfl.: Predictability of COVID-19-related morbidity and mortality based on model estimations to establish proactive protocols of countermeasures. Scientific Reports, 2021. Doi.org/10.1038/s41598-021-93932-z
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
