Til nå har diagnostisering av flåttbårne sykdommer som borreliose vært både usikkert og omdiskutert. Tester kan ta uker, måneder og år.
Laboratorietester for borreliose risikerer i tillegg å gi hele 50 prosent falske svar tidlig i sykdomsforløpet. Pasienter har selv punget ut med titusener av kroner for private tester.
Revolusjonerer undersøkelser
I tidsskriftet Nature forteller forskerne ved Columbia University om den nye testen kalt TBD Serochip (Tick-Borne Disease Serochip).
Ifølge en pressemelding fra det amerikanske universitetet kan testen komme til å revolusjonere pasientundersøkelser ved mistanke om flåttbårne sykdommer.
– Mange har ventet på dette, sier Randi Eikeland, leder for Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus, til forskning.no.
Flåttsenteret er en nasjonal kompetansetjeneste som gir informasjon og rådgiving om flåttbårne sykdommer, både til helsepersonell og pasienter. Senteret driver også egen forskning.
Dagens testmetoder
Dagens standard undersøkelsesmetoder tester bare for en mulig flåttbåren sykdom om gangen. I tillegg har testene som nevnt svært varierende treffsikkerhet.
Randi Eikeland leder Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus. (Foto: Privat)
Mistenker du borreliose etter et flåttbitt og oppsøker en lege, så vil den første testen hun tar med ganske stor sannsynlighet gi feil resultat.
Først flere uker etter flåttbittet kan nok en test gi et mer sikkert testresultat.
I USA antar forskerne bak Nature-artikkelen at selv om det nå blir gjort tre millioner flåttester hvert år, så er det veldig mange infeksjoner som ikke blir oppdaget. Mye mer testing må til for å finne alle tilfeller av de ulike flåttbårne sykdommene.
– Dagens diagnostisering av flåttbårne sykdommer skaper vanskeligheter for pasientene og bidrar til utsettelse av effektiv behandling, sier W. Ian Lipkin i en pressemelding. Han er en av forskerne ved Columbia University som har samarbeidet med amerikanske helsemyndigheter om utviklingen av det nye testverktøyet.
Versjon 1.0 av TBD Serochip kan altså ifølge forskerne oppdage åtte ulike flåttbårne smittestoffer.
Mest aktuelt for Norge er Lyme borreliose og antakelig Anaplasma phagocytophilum, neoerlichia og Babesia microti. TBD Serochip 1.0 kan også påvise smittestoffet Rickettsia rickettsii som nå finnes i Skandinavia.
Annonse
Forskerne hevder at de behøver mindre enn fire uker på seg for å tilpasse testen til enda flere flåttbårne sykdommer.
Framtidens mikrolaboratorium
Mikrochiper som tester en enkelt bloddråpe for mange sykdommer, vil de neste årene ventelig skape store framskritt for diagnostisering på legekontoret.
Tester kan også gjøres hjemme hos deg selv.
Mikrolaboratoriet – også kalt lab-on-a-chip – suger inn blodprøven gjennom tynne rør, bare noen ti-talls mikrometer tykke. I små hulrom med sensorer granskes molekyler i blodet. Slik får legen og pasienten i løpet av bare noen minutter svar om flere sykdommer.
Testverktøy basert på mikrochips, populært kalt lab-on-a-chip, kan revolusjonere testing for en rekke sykdommer. Flåttbårne sykdommer er ett slikt område. Testene kan bli så billige at de kan komme til å få stor betydning også i den tredje verden. (Foto: science photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Undersøker 170 000 proteindeler
Mikrochip-testen som er utviklet ved Columbia university skal være så effektiv fordi den undersøker 170 000 individuelle fragmenter av proteiner for mulige antistoffer knyttet til flåttbårne sykdommer.
– Diagnostiseringen blir mye enklere. Det gjør det mulig å sette i gang rask og riktig behandling for flåttsykdommer, sier Lipkin i pressemeldingen fra universitetet.
Også i Finland lages testverktøy
Amerikanske forskere er ikke alene om å ta i bruk mikrochip-teknologien i jakten på flåttbårne sykdommer.
I en artikkel i tidsskriftet Dagens Medisin sist desember forteller Per Løkken, professor emeritus i farmakologi, om et forskningsteam ledet av finske forskere som har utviklet en lommestor analysator for flått-diagnostikk kalt POCKIT.
Tanken bak dette enkle testverktøyet er at folk skal kunne kjøpe og bruke det selv.
Et problem med flåttbårne sykdommer er at du kan bli smittet med flere slike sykdommer samtidig. Dette kalles koinfeksjoner.
Det er nemlig ikke uvanlig at en flått bærer med seg flere smittestoffer på en gang, i tillegg til for eksempel Lyme borreliose.
I USA har forskere slått fast at en og samme flått kan være bærer av hele fem ulike sykdommer som kan smitte et menneske. I Nature-artikkelen skriver forskerne at de fant koinfeksjoner 26 prosent av gangene testen deres oppdaget Lyme borreliose hos en pasient.
Per Løkken skriver i Dagens Medisin-artikkelen at koinfeksjoner med borrelia og andre mikrober som babesia, bartonella, ehrlichia, rikettsia, klamydia og mykoplasma blir stadig vanligere.
Dette vanskeliggjør diagnostikk og behandling. I tillegg kan selvfølgelig pasientens lidelser bli forsterket.
Når det nye testverktøyet dukker opp på legekontorene, kan en eller flere smittsomme sykdommer diagnostiseres mye raskere. Da blir sannsynligheten for helbredelse større.
Villmarkingen Lars Monsen har engasjert seg mye i en pasientkampanje for bedre diagnostikk og behandling av flåttsykdommer. Her fra en aksjon utenfor Stortinget i Oslo i oktober 2013. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix)
Langt fra alle blir syke
Randi Eikeland, leder for Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus har klare forventninger til de nye testverktøyene for flåttbårne sykdommer.
– Dette kan bety mye for mange mennesker, sier hun. Og legger til at mange er engstelige for flåttbårne sykdommer som borreliose.
Annonse
– Men for oss som tester blir det viktig å minne pasienter om at antistoffer i blodet som kan knyttes til flåttbårne sykdommer, ikke behøver å bety at du verken har vært syk eller kommer til å bli syk. Her på Sørlandet vet vi for eksempel at om lag 20 prosent av befolkningen har borrelia-antistoffer i blodet.
– Mange av disse har aldri vært syke.
Smittestoff er ikke det samme som sykdom
Eikeland ser generelt en fare i at noen kommer til å sette likhetstegn mellom positiv mikrochiptest og sykdom.
– De fleste av disse smittestoffene ordner immunsystemet opp med veldig greit. Da blir det kun antistoffer, altså huskestoffer, tilbake.
Eikeland sammenligner det med at du hadde vannkopper som barn. Da kan du finne igjen kroppens huskestoffer for vannkopper i en blodprøve når du er 50 år også.
Et annet eksempel er at 90 prosent av oss går rundt med antistoffer mot kyssesyke. Det gjør vi selv om bare noen få av oss ble syke da bakterien var aktiv i blodet vårt.
Eikeland mener det er viktig at leger og helsevesenet så raskt som mulig får erfaring med hva de nye testverktøyene får å si for det daglige arbeidet ved legekontorene. For hva gjør helsevesenet vårt når et nytt testverktøy kan finne langt flere flåttbårne smittestoffer?
Lederen for Flåttsenteret er likevel optimist og tror at de nye testene kan spare helsevesenet for store ressurser, dersom de brukes og tolkes riktig.
Stor studie i Søgne
Flåttsenteret og Sørlandet sykehus driver selv nå en omfattende flåttstudie kalt TickVA. Alle innbyggerne i Søgne kommune på Sørlandet mellom 18 og 69 år er invitert til å delta.
Forskerne vil finne ut hvor mange i kommunen som har vært smittet med borreliabakterien eller andre mer sjeldne flåttbårne mikrober som skogflåttencefalitt, anaplasma, neoerlichia, bartonella og rickettsia.
De vil også finne ut mer om mulige koinfeksjoner.
Annonse
Forskerne spør i tillegg Søgne-innbyggerne om helseplager som tretthet, smerter, svimmelhet, angst og depresjon, og kroniske sykdommer i nervesystem og ledd. På denne måten vil forskerne forsøke å få mer kunnskap om flåttbårne mikrober som kanskje kan føre til kroniske sykdommer og helseplager.
