Mange har hevdet at de har sykdommen borreliose uten at den er blitt avdekket av helsevesenet. Bildet er fra en demonstrasjon for bedre diagnose og behandling utenfor stortinget i oktober 213. (Foto: NTB Scanpix)
Omstridt test for å påvise flått-sykdom virker ikke
Mikroskop-metoden som skulle avdekke sykdom etter flåttbitt, blir nå tilbakevist. Analysene til to professorer ved Universitetet i Oslo påviste borreliose hos flere friske enn syke personer.
Fakta om Lyme borreliose
- Lyme borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og ellers i Europa.
- Overføring av smitte til mennesker skjer via skogflått i Norge.
- Symptomer er et lokalt, karakteristisk utslett som kan opptre 3-30 dager etter bittet.
- I tillegg kan man få influensalignende symptomer som uvelhet, slapphet, hodepine og hovne lymfeknuter uten tegn på infeksjon. Feber er ikke vanlig.
- Nevroborreliose det vanligste rapporterte i Norge og Europa. Nevroborreliose kan opptre fra to uker til flere måneder etter bitt og det mest vanlige er lammelser i ansiktet.
- Diagnostikk og behandling er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon.
- En studie i Sverige (Stingstudien) fra 2011, viste at risikoen for å bli infisert med Borreliose etter å ha blitt bitt av en Borrelia-infisert flått var lav.
- Gnagere og andre pattedyr samt fugler er vertsdyr for Borrelia-bakterien.
- Borreliose forårsakes av Borrelia burgdorferi sensu lato.
Babesiose er en lignende sykdom hos storfe som overføres med flått.
- Sykdommen forårsakes av parasitten Babesia sp.
- Hos mennesker gir infeksjonen liknende symptomer som malaria; feber, muskelsmerter og hemolytisk anemi.
- Den kan være en alvorlig sykdom hos mennesker, særlig ved redusert miltfunksjon og hos personer med nedsatt immunforsvar.
- Den er kun diagnostisert på én pasient i Norge.
Det var to pensjonerte biologiprofessorer ved Universitetet i Oslo som for noen år siden hevdet at de hadde utviklet en ny mikroskop-metode. Ifølge dem kunne metoden effektivt avdekke sykdommene borreliose og babesia i blodet hos personer som hadde blitt bitt av flått.
Både diagnostikk og behandling er utfordrende og har vært utsatt for stadig diskusjon mellom pasientgrupper og myndigheter. Nå har metoden blitt testet sammen med andre metoder av mange ulike laboratorier i flere land.
Studien viser at denne metoden er ubrukelig, melder Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Studien er nylig publisert i Infectious Diseases.
Metoden ga nemlig flere utslag hos de friske personene i kontrollgruppen, enn hos pasientene i forsøket som hadde plager etter flåttbitt.
Stoppet av Helsetilsynet
Professorene Ivar Mysterud og Morten Laanes virksomhet var meget omstridt. Folkehelseinstituttet var kritisk til metoden, og Helsetilsynet stoppet praksisen fordi professorene manglet tillatelse fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I avgjørelsen den 6. mars i 2014 uttalte tilsynet:
Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd på helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13. Statens helsetilsyn ser særlig alvorlig på at prosjektet ikke er godkjent av REK. Driften av forskningsprosjektet anses uforsvarlig. Statens helsetilsyn finner det derfor nødvendig å pålegge Universitetet i Oslo som forskningsansvarlig å stanse forskningsprosjektet.
Metoden ble imidlertid publisert i Biological and Biomedical Reports. Flere pasienter og pasientorganisasjoner var også veldig interessert i metoden. Blant annet skrev Dagbladet i fjor om at Lars Monsen fikk diagnosen av professorene.
Folkehelseinstituttet inviterte professorene til å la metoden bli evaluert i en vitenskapelig utprøving med friske og syke personer. Nå er resultatet publisert.
Flere utslag på friske enn syke
Professorenes mikroskopi-metode påviste pussig nok borrelia- og babesia-lignende strukturer i blodet til flere av de friske enn blant de syke forsøkspersonene som var med i studien.
- Begge strukturene ble påvist hos 59 prosent av de friske, mot bare hos 43 prosent av pasientene.
- Borrelia-lignende strukturer ble påvist hos 61 prosent av de friske, og bare hos halvparten (52 prosent) av de syke.
- Babesialignende strukturer ble påvist hos hele 85 prosent av den friske kontrollgruppen, og bare hos 57 prosent av de antatt syke.
Må være noe annet man ser
– Denne mikroskopimetoden egner seg dermed ikke til å diagnostisere pasienter eller til å identifisere pasienter som trenger behandling for disse lidelsene, sier avdelingsdirektør Audun Aase i Område for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
– Det er svært lite sannsynlig at det er Borrelia eller Babesia man ser, ifølge Aase.
Men hva er det da man ser?
– Det er vanskelig å si. Mest sannsynlig er det degraderingsprodukter fra celler og plasma eller lysbrytingsfenomener.
Kontrollgruppe og syke
Forsøkspersonene besto av 21 pasienter med borrelioselignende plager som tidligere hadde testet positivt på analyser med mikroskopi hos professorene ved Universitetet. I tillegg ble 41 friske personer uten kjent flåttbitt rekruttert som kontrollgruppe.
Alle blodprøvene ble anonymisert og sendt til laboratorier i Norge, Sverige og Tsjekkia for ulike analyser.
Laane og Mysterud testet med sin mikroskopi-metode. Et annet laboratorium brukte en anbefalt metode for å påvise parasitten. Fem laboratorier brukte ulike molekylære metoder for å lete etter borrelia- og babesia-DNA.
De som undersøkte prøvene visste ikke om prøvene kom fra friske eller syke personer. Det ble først avdekket etter at resultatene var kjent.
Krever unnskyldning overfor pasientene
En av dem som har engasjert seg sterkt i Mysterud og Laanes og kritisert deres praksis i media, er Preben Aavitsland, tidligere smittevernsjef ved Folkehelseinstituttet. I debattfeltet under en tidligere artikkel om metoden i Apollon skrev han nylig:
– Studien bekrefter nå endelig at Mysterud og Laanes metode er verdiløs. De to ser smittestoffer både hos friske og syke, men funnene kan ikke bekreftes med andre, mer følsomme metoder.
– Igjen får vi bekreftet at kritikken mot deres virksomhet har vært berettiget, både juridisk og faglig. Nå bør de unnskylde seg overfor pasientene. Og Universitetet i Oslo må rydde opp, be pasientene om unnskyldning og tilby dem undersøkelse og erstatning, skriver han.
Nekter for å ha gitt diagnose
Selv benekter Ivar Mysterud og Morten Laane at de har diagnostisert pasienter, ifølge Apollon.
– Vi har aldri angitt at vår mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom. Som biologer kan vi ikke stille diagnoser, foreslå behandlinger eller gi slike råd i noen form. De som ønsker det, kan naturligvis ta med bilder til sine fastleger som ledd i en eventuell videre utredning, og vi vet at det har noen gjort, skriver de.
Aavitsland refser dem for dette:
– Mysterud og Laane bør forstå at pasienter oppfatter deres virksomhet som diagnostikk. Har de tenkt over hva det gjør med pasienten å bli påført en diagnose på denne måten? Skriver han på Apollon.
Også professor i allmennmedisin ved UiO, Morten Linbæk, har tidligere kritisert de to pensjonerte biologiprofessorene.
– Når de går så langt som de gjør i å stille diagnoser påtar de seg et stort ansvar, og de går langt utover sitt kompetanseområde. Å komme med enkle svar på denne typen problemer kan lett bli utetisk. Med tilnærmingen deres skal pasientene gå på antibiotika i tre-seks-ni, ja kanskje opptil tolv måneder.
Bredspektret antibiotika gir mest resistensutvikling av bakteriene, ikke bare i den enkelte pasient, men i miljøet omkring, fastslår han.
For de som mistenker at man har sykdommen, anbefaler Audun Aase ved Folkehelseinstituttet at man oppsøker lege. Det finnes et referanselaboratorium for Lyme borreliose ved Sørlandet sykehus.
Referanse:
Aase, Hajdusek mf: Validate or falsify: Lessons learned from a microscopy method claimed to be useful for detecting Borrelia and Babesia organisms in human blood. Infectious Deseases. Sammendrag. Volume 48, utgave 6, 2016. DOI: 10.3109/23744235.2016.1144931.
