Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– På verdensbasis har millioner av operasjoner blitt avlyst som følge av pandemien, sier Kjetil Søreide, professor i kirurgi ved Universitetet i Bergen.
(Illustrasjonsbilde: MAD.vertise / Shutterstock / NTB scanpix)
Opptil 60 000 kirurgiske inngrep kan være avlyst
Beregninger viser at opptil 60 000 kirurgiske inngrep kan være satt på vent i Norge som følge av koronapandemien.
Da samfunnet ble stengt ned fikk det enorme konsekvenser, også for helsevesenet. Smittevernhensyn og omprioriteringer har satt mange kirurgiske operasjoner på vent.
Forskere i samarbeidsprosjektet COVIDSurg Collaborative har svar på spørreundersøkelser fra sykehusavdelinger verden over som gir en oversikt over hvor mange operasjoner som har blitt kansellert.
– På verdensbasis har millioner av operasjoner blitt avlyst som følge av pandemien, sier Kjetil Søreide, professor i kirurgi ved Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen.
Størstedelen av operasjonene er såkalte godartede inngrep, for eksempel behandling av muskel og skjelettlidelser. Innenfor gastrokirurgi, som er Søreide sitt felt, har særlig behandling av brokk, gallestein og fedmekirurgi vært rammet av pandemien. Behandling av kreftlidelser, på sin side, har vært lite rammet.
– Kansellering av planlagt kirurgi har enorme konsekvenser ikke bare for den enkelte pasient, som får nedsatt livskvalitet, arbeidsevne og lengre tids sykemelding. Det har også store konsekvenser for helsevesenet hvor man står overfor utfordringen med å ta igjen etterslepet av behandlinger, sier Søreide.
Opptil 60 000 kansellerte behandlinger
I alt kan opp mot 60 000 behandlinger vært satt på vent i Norge. Søreide understreker at tallet nok mest sannsynlig er lavere og at kanskje til og med det nederste anslaget på 30 000 er for høyt.
Norges befolkning utgjør en liten andel av alle landene som er inkludert i studien. I tillegg var perioden med «lock down» kortere her enn de fleste andre land.
– Dette er en modellstudie hvor man har hentet ut data fra veldig mange ulike land, og ut ifra dette gjort beregninger for hver enkelt region for en tolvukers periode, sier han.
Søreide mener at det vil være mulig å få en mer nøyaktig oversikt over kansellerte operasjoner på et senere tidspunkt. Sykehus kan angi kansellerte operasjoner, men vil ha mørketall.
Det vil si de pasientene som lar være å kontakte helsevesenet eller som ikke er blitt vurdert for sin tilstand på poliklinikkene som følge av pandemien er ikke inkludert.
– Vi kan likevel lage beregninger ut ifra antall prosedyrer som har blitt gjennomført i samme periode tidligere år, blant annet med tall fra Norsk Pasientregister, noe som vil kunne gi oss et mer nøyaktig anslag, mener Søreide.
Krever politisk løsning
I dag er aktiviteten ved mange av de kirurgiske klinikkene nesten tilbake til normalen, selv om det er en del som gjenstår for å ta igjen etterslepet.
Søreide mener at løsningen på problemet er politisk. Det er et spørsmål om prioriteringer, og han mener dette uansett er en kjempejobb å finne ut av.
Skal det være full aktivitet og prioriteringer for å ta unna etterslepet eller økt innsats som krever flere ressurser, både i personell og arbeidstid?
Plan for vanlig drift ved pandemi
Smitten har ført til relativt få smittede og innlagte i Norge. Det er lett å være etterpåklok. Var det virkelig nødvendig å sette så mye av annen aktivitet til side, for å berede grunnen for COVID-19 syke? Ja, mener Søreide.
– Ingen kunne forutse sikkert at vi skulle slå ned pandemien så effektivt. I Norge har vi en såpass mager intensivressurs, så man har trengt tiden til å områ seg. I ettertid kan man si at vi kunne ha hatt mer vanlig aktivitet gående, men det hadde vært en risikosport.
– I land som USA og Spania har man i større grad forsøkt å holde normal aktivitet gående og blitt overrumplet når utbruddet utviklet seg brått, sier Søreide.
Søreide og en internasjonal gruppe forskere har også en oversikt som viser at en beredskapsplan for pandemier også bør inkludere en plan for hvordan man best skal bevare kirurgiske tjenester ved utbrudd.
– I større regioner vil det være mulig å dele inn i «rene» og «skitne» sykehus under en pandemi. Der dette ikke er mulig må man se på muligheten for å lage parallelle løp for å opprettholde mest mulig vanlig kirurgisk aktivitet, foreslår Kjetil Søreide.
Referanser:
CovidSurg Collaborative mfl: Elective surgery cancellations due to the COVID ‐19 pandemic: global predictive modelling to inform surgical recovery plans, BJS Society, 2020. Doi: 10.1002/bjs.11746 Sammendrag
Kjetil Søreide mfl: Immediate and Long-Term Impact of the COVID-19 Pandemic on Delivery of Surgical Services, Br J Surg, 2020. DOI: 10.1002/bjs.11670
Les også disse sakene fra UiB:
