Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Kamp for lokalsykehusene. Aksjonister, lokalpolitikere og ordførere fra hele landet demonstrerte tirsdag foran Stortinget mot nedlegging av vitale funksjoner ved flere lokalsykehus.
(Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Derfor kjemper folk for sitt lokale sykehus
Forskere har kartlagt kampen for å bevare lokalsykehus over hele landet.
Så lenge lokalsykehus har eksistert har folk kjempet mot nedleggelser og kutt.
– Men det ble en annerledes kamp i 2001, da sykehusreformen kom. Da gikk styringen av sykehusene fra lokal til statlig styring, organisert som helseforetak. Den nye styreformen skapte et større skille mellom de som bestemmer og folket. Siden har avisene fulgt kampen tett, sier førsteamanuensis Dag Olaf Torjesen.
Sammen med forskerkollega Gro Kvåle har han forfattet forskningsartikkelen Social movements and the contested institutional identity of the hospital.
Dette er en studie av Folkebevegelsen for bevaring av lokalsykehus og deres blogginnlegg fra 2007–2017. Forskerne har undersøkt hvilke ideer som ligger til grunn for innleggene.
Mer enn hjørnesteinsbedrifter
Kvåle forklarer at sykehus har samme status som hjørnesteinsbedrifter over hele landet. Men opplevelsene på et sykehus er ofte viktige milepæler i livet, som fødsel, operasjon og diagnoser.
– Det knytter sykehuset nærmere lokalmiljøet, sier Kvåle.
Derfor er det helt naturlig at et lokalmiljø reagerer på forslag om nedleggelse av deres sykehus, eller når politikere og kommuner vil kutte i tilbudet.
Forskerne har identifisert fire perspektiver i kampen til Folkebevegelsen for lokalsykehus:
- Trygghet og sikkerhet
- Følelsesmessige bånd mellom sykehus og nærmiljø
- Svekking av tilbud og status utenfor storbyen
- Motstand mot helseforetaksmodellen
Særnorsk motstand mot styringsmodellen
Trygghet og sikkerhet-argumentet handler om nær tilgang til sykehus som avgjørende for liv og helse i lokalmiljøet. Her brukes argumenter som at antall dødsfall som følge av ulykker og vanskelige fødsler vil øke om lokalsykehuset forsvinner.
Mottoene til lokale aktivister uttrykker følelsesmessige bånd. Som disse: «Forsvar sykehuset», «La sykehuset leve» og «Ta vare på sykehuset».
Sykehus som hjørnesteinsbedrifter er også et mye brukt argument. Innbyggere frykter stadig dårligere tilbud ved nedleggelse av lokalsykehuset. Dette gir ringvirkninger for lokale bedrifter, økt fraflytting og gjør lokalmiljøet mindre attraktivt.
Når menneskene i lokalmiljøet føler at disse tre perspektivene ikke ivaretas av helseforetaksstyret, så faller tilliten til hele styringsmodellen.
I Norge tok staten over eierskapet til sykehusene fra 2002. Sykehusene ble organisert som foretak underlagt regionale helseforetak. Helseforetak skulle være den nye styringsmodellen for norske sykehus, finansiert av både staten og egenfinansiering.
Engasjementet og aktiviteten for bevaring av norske lokalsykehus er tett knyttet til styringsmodellen i årene forskerne har undersøkt. Dette ser ut til å skille den norske lokalsykehusbevegelsen fra tilsvarende aksjoner i andre land.
Sykehus skal ikke være butikk
Helseforetak går kort forklart ut på at sykehus skal styres mer i tråd med markedsprinsipper. Hva slags helsetilbud vil lønne seg på lengre sikt?
– Det å se på lønnsomhet og kost/nytte-balanser er veldig upopulært. Sykehus kan være så mangt i Norge, men det skal i hvert fall ikke være butikk. Å knytte lønnsomhet til noe som er så følelsesladd som trygghet og sikkerhet gjør sykehusforetak til et mål, sier Kvåle.
Forskerne har sett på tre spesifikke lokalsykehus-protester som alle illustrerer en grunnleggende mistro til helseforetaksmodellen.
Dette er nedleggelsen av nevrologisk avdeling på sykehuset i Arendal i 2010, den foreslåtte nedleggelsen av kirurgi og intensivbehandling på Rjukan sykehus i 2013 og den foreslåtte nedleggelsen av akutt kirurgi i Odda.
– Dette er en mistro som sitter dypt. Styrene i helseforetakene blir sett på som fiender, og hele beslutningsprosessen styrene har vært igjennom blir ansett som illegitim og kunnskapsløs. Folkebevegelsen for lokalsykehus ønsker å erstatte helseforetaksmodellen med en demokratisk modell, som gir muligheter for lokale interesser å bli hørt og tatt hensyn til i politiske prosesser, sier Torjesen.
Ny motstand
Motstanden til helseforetak har etter hvert blitt en kamp som flere bevegelser knytter seg til.
Bunadsgeriljaen er en slik bevegelse, som aktivt jobber for å bevare og styrke fødetilbud i distriktene. Også organisasjonen Alternativ til helseforetaksmodellen har blitt opprettet. Den jobber for å finne reelle alternativer til dagens helseforetaksmodell.
– Ut fra våre funn er det ingen overraskelse at protester og aksjoner fortsetter, og at det faktisk er dannet en ny gruppering som arbeider for å fremme en ny organisering og styring av sykehusene, sier Kvåle.
Men til tross for både ny og gammel motstand fortsetter både lokalsykehus og deres tilbud å bli lagt ned. Det nyeste eksempelet på dette er stengingen av fødeavdelingen i Kristiansund, på grunn av mangel på fagfolk.
Av de tre eksemplene som forskerne undersøkte var det bare i Odda at det lyktes å snu foretaksstyrets vedtak, med hjelp av Stortinget.
– Ser man på tallene over antall lokalsykehus i 2001 sammenlignet med i dag så går utviklingen én vei: stadig flere legges ned. Men det er og tydelig at Folkebevegelsen for bevaring av lokalsykehus har klart å holde liv i debatten, og ideen om at sykehusforetak er udemokratisk, vinner frem, avslutter førsteamanuensis Gro Kvåle.
Referanse:
Gro Kvåle og Dag Olaf Torjesen: Social movements and the contested institutional identity of the hospital. Soc Sci Med, 2021. Doi: 10.1016/j.socscimed.2020.113588
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
