Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Adnan Kisa (i midten) har i snart 30 år vært involvert i studier som myndigheter rundt om i verden legger til grunn for sine helsebudsjetter.(Foto: Privat)
– Målet er at flest mulig skal leve lengst mulig med minst mulig helseplager
FORSKERPORTRETT: Myndighetene ønsker å holde deg frisk, men det er alltid flere faktorer som må vurderes før behandling. Kostnad for eksempel.
– Mange tror nok at de får den nyeste og beste medisinske behandlingen når de havner på sykehus i Norge, men slik er det ikke. Det ville være altfor dyrt, sier Adnan Kisa.
I snart 30 år har han vært involvert i studier som myndigheter rundt om i verden legger til grunn for sine helsebudsjetter. Siden 2018 har han vært professor i helsepolitikk og økonomi ved Høyskolen Kristiania i Oslo.
I tillegg er han tilknyttet to universiteter i USA, flere vitenskapelige styrer og Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Myndigheter foretar valg
– Når myndighetene skal ta avgjørelser om hvilken medisinsk behandling helsetjenesten skal tilby, må de gjøre mange vurderinger. Én av dem er kostnaden av behandlingen opp mot forlenget levetid og livskvalitet hos pasientene, sier Kisa.
Kvaliteten på medisiner er en annen viktig faktor: hvor stor positiv effekt man kan få for hver krone.
Han forklarer at det naturligvis er et etisk spørsmål. Ingen har ubegrensede midler, og man må alltid gjøre prioriteringer. Norge følger EUs anbefalinger og retningslinjer og ser gjerne til Storbritannia.
Det merket vi blant annet under corona-pandemien, da vi i Norge i hovedsak fikk tilbud om Pfizer- og Moderna-vaksine slik som resten av Europa.
– Myndighetene foretar valg, ofte i samråd med myndigheter i andre land, sier Kisa.
- Vi må kontinuerlig holde øye med folks helse og hvilke risikofaktorer de utsettes for, slik at myndighetene vet hvilke tiltak og behandlinger de skal fokusere på fremover, sier Adnan Kisa.(Foto: Privat)
Lokale variasjoner krever ulike tiltak
Han har alltid vært interessert i sammenhengen mellom helse, økonomi og politikk. I en mannsalder har han studert og sammenlignet ulike lands håndtering av innbyggernes helseutfordringer.
Målet er å skape gode systemer og likhet for alle.
Siden 2001 har han vært tilknyttet Global Burden of Disease (GBD), som samarbeider med WHO og samler inn informasjon om hva som utgjør en risiko for folks helse i ulike deler av verden, helt ned på småstedsnivå:
Hvor mange får prostatakreft i Porsgrunn? Hva er forventet levealder i Tana versus Trondheim? Hva dør folk flest av?
For norske myndigheter er det ikke nødvendig å sette av så mye midler til malariabehandling, men blodtrykksmedisin på blåresept må folk ha.
– Målet er å fordele ressursene på en slik måte at man best mulig ivaretar befolkningens helse. Vi vil at flest mulig skal leve lengst mulig med minst mulig helseplager, sier han.
Derfor må man til enhver tid vite hva som påvirker folks helse og hvordan best håndtere utfordringene.
Et mål å holde folk friske
Annonse
Et av de store prosjektene Kisa har gjennomført, var da han ved hjelp av solid finansiering fra Verdensbanken samlet inn helsestatistikk og kartla de økonomiske konsekvensene av all sykdom i Tyrkias befolkning.
– Sykdom og tidlig død utgjør en byrde for den enkelte og for samfunnet. Myndighetene trenger informasjon om hva folk dør av og hva de blir syke av, slik at de kan vurdere hvor mye det vil koste å senke denne sykdomsbyrden, sier Kisa.
Det handler ikke bare om hva slags behandling du kan få etter at du har blitt syk. Ved å kartlegge risikofaktorer og skaffe informasjon om hvordan ulike sykdommer og skader rammer befolkningen, kan myndighetene også bidra til å holde folk friske.
Vaksiner og forebyggende arbeid er en god investering. En primærlegeordning som fungerer som portvakter mot overdreven eller feil bruk av spesialister, er også kostnadseffektivt.
Gir råd til de som fatter beslutninger
Forskere som Kisa gir råd til beslutningstakere basert på informasjonen de samler inn.
– Tallene i seg selv er ikke nok. Vi må forklare for politikere hvordan hvert enkelt tiltak kan ha positiv effekt på levealder. Vi må vise sammenhengen mellom livskvalitet og kostnad. Om en person får bare litt bedre livskvalitet gjennom for eksempel en operasjon, så kan det fortsatt være en god investering.
Andre land i Midtøsten adopterte metoden han hadde brukt til kartleggingen av helsesituasjonen blant befolkningen i Tyrkia. Han fikk dermed mulighet til å gjennomføre studier enda flere steder.
– Mange land har ikke noe godt system for kartlegging og registrering av helsestatistikk. Skal vi bidra til bedre helse for folk, må man både kartlegge og sette inn tiltak som passer for hvert enkelt sted i verden, sier Kisa.
Blikk for løsninger
Forskningen og arbeidet med helsestatistikk og rådgiving for myndigheter har brakt Kisa til 46 land i løpet av karrieren. Med seg på reisene har Kisa alltid et kamera.
– Jeg elsker å filme og fotografere. Det er kanskje min største hobby. Hjemme har jeg flere tusen bilder og filmer fra ulike steder i verden, en slags minnebank som dokumenterer reisene mine, sier han før han igjen fortsetter med sitt faglige blikk:
Annonse
– Når jeg kommer til et nytt sted, vet jeg hvilke helseproblemer de har der.
Han vet for eksempel at motstanden mot vaksiner står sterkt i en del land. Et av de internasjonale helsenettverkene Kisa er tilknyttet, er Harvard-baserte Value of Vaccination Research Network (VoVRN). De støtter forskning som skal bidra til at beslutningstakere går inn for vaksinasjonsprogrammer.
Viktig å se bak tallene
Det handler ikke bare om penger.
– I de fattigste afrikanske landene for eksempel er det mange fordommer mot vestlige vaksiner. Mange tror ikke på moderne medisin.
Så selv om beslutningstakerne tilbyr vaksinering av barn, er folk skeptiske. De lytter heller til lokale medisinmenn.
– I mange land mangler myndighetene incentiver for å overbevise folk om å ta avgjørelser som er bra for helsa deres. Derfor er det så viktig å gå bak tallene, studere de sosioøkonomiske faktorene, finne årsakene til sykdom. Da er det lettere å peke ut løsninger og gi forskningsbaserte råd til de lokale myndighetene.
Forskning for en friskere fremtid
Et stipend fra tyrkiske myndigheter dekket i sin tid Kisas master- og doktorgradsutdanning i USA. Få år senere mottok han pris som Tyrkias mest fremragende forsker innen helseadministrasjon.
– Jeg var ung, så det er kanskje den prisen jeg har satt aller mest pris på, sier han.
Med årene har det blitt mange priser, og Stanford University har satt Adnan Kisa på listen over de to prosent mest innflytelsesrike vitenskapsmenn i verden.
Det er ikke uten grunn: Kisas forskning kan gjøre verdens folk friskere. Han har skrevet utallige artikler, rapporter og bøker. Bare i 2022 har han bidratt i 18 artikler i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. Forskningen hans blir brukt.
Annonse
Selv er Kisa kanskje mest stolt av at han bygget opp et universitet fra bunn i det sørlige Tyrkia. I løpet av sju år fikk han på plass elleve fakulteter og sju vitenskapelige sentre med fagansatte fra hele verden og kunne tilby studier innen blant annet medisin, odontologi, jus, arkitektur, ingeniørfag, helsevitenskap, økonomi og pedagogikk til 14.000 studenter.
At universitetet ble kåret til det mest innovative i landet, toppet det hele.
– Private universiteter er ikke lov i Tyrkia. At jeg fikk det på bena i et land som fortsatt har demokrati-utfordringer, er jeg stolt av, sier Kisa.
Resultatene kan ledere og myndigheter benytte for å utvikle og forbedre sitt lokale helsevesen, slik at den såkalte sykdomsbyrden senkes.
GBD samler også inn informasjon som kan bidra til å forutse fremtidige risikofaktorer og helseutfordringer. De samarbeider med blant annet WHO.
Målet er at forskningsbasert kunnskap skal bidra til at ledere bruker ressursene de har tilgjengelig på en slik måte at man oppnår maksimal helsegevinst.
GBD er et av verdens største vitenskapelige samarbeider hvor tusenvis av forskere over hele verden bidrar.
