Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Tilbudet til denne gruppen er så fragmentert og sammensatt at det ofte blir uoversiktlig.
Tilbudet til denne gruppen er så fragmentert og sammensatt at det ofte blir uoversiktlig.

Hvem har ansvaret for pasienter med rus- og psykiske lidelser?

PODCAST: Å samordne helse- og velferdstjenester for disse pasientene er utfordrende både for brukeren og for de som skal levere tjenestene.

Forskere ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har undersøkt samordning av helse- og velferdstjenester for mennesker med komplekse og sammensatte behov innenfor rus og psykisk helse.

De har sett på hva dette betyr for pasienter som sliter med rus og psykiske lidelser, såkalte ROP-lidelser.

Ifølge forskerne er dette snakk om en svært sammensatt brukergruppe.

– I en del statistikker så er det en samlet gruppe, men i praksis er det vanskelig å avgrense, forteller professor Catharina Bjørkquist.

Professor Catharina Bjørkquist forteller om det fireårige ROPIT-prosjektet.
Professor Catharina Bjørkquist forteller om det fireårige ROPIT-prosjektet.

Uoversiktlig tjenestetilbud

Som gruppe har disse pasientene behov for oppfølging og et bredt spekter av tjenester. Det kan involvere akutt-team, oppsøkende rusteam, hjemmebaserte tjenester, Nav, kommunale sosialtjenester i fengsel og Kriminalomsorgen.

I tillegg til disse kommer spesialisthelsetjenester – sykehus og poliklinisk.

Tilbudet er så fragmentert og sammensatt at det ofte blir uoversiktlig for både for mottakeren av tjenestene og for de som skal gi tjenestene.

Gjennom ROPIT-prosjektet har forskerne intervjuet en rekke brukere i tre ulike kommuner.

Brukerne forteller at det ofte er en person, en koordinator eller en slags døråpner, som de ofte knytter seg til og som de stoler på.

De sier at det også er viktig å ha sosiale arenaer å møtes på for å unngå ensomhet. De ønsker også fleksibilitet ved for eksempel åpningstid på noen av de tjenestene de er avhengige av.

Vanskelig å få tilgang på tjenester

Brukerne forteller om store utfordringer med å få tilgang på spesialisthelsetjenesten. De opplever det også som utfordrende å finne en tilrettelagt og meningsfull jobb. Mange føler seg stigmatisert.

– Mangelen på samordning for brukeren betyr kanskje at det er noen tjenester han ikke får, eller at han får dobbelt opp eller kanskje tilbud som virker mot hverandre fordi det er forskjellige instanser som har ulike oppfatninger av hva som er det beste tilbudet, sier Bjørkquist.

Brukere kan oppleve å bli utskrevet fra en tjeneste, uten at noen står klar til å ta imot i neste tjeneste. Årsakene kan være kø, plassmangel eller at man rett og slett ikke har et tilbud.

Ansatte sliter med for stor frihet

Det er ikke bare brukerne som sliter med å finne frem i jungelen av tjenester på tvers av ulike instanser.

Forskerne har også fått innblikk i hvordan ansatte i de ulike tjenestene opplever det å skulle følge opp brukerne. Mange opplever situasjonen som utfordrende og uoversiktlig.

– Vi er kanskje overrasket over hvor langt ansatte strekker seg, hvor mye de er villige til å bruke av seg sjøl, til dels av fritida si, eventuelt egne penger. Det er et dilemma at de gjør mer enn de skal, og de bruker av seg sjøl med alt det det innebærer, forklarer Bjørkquist.

Statlige føringer uteblir

Hun sier situasjonen kan sees som en konsekvens av en statlig politikk: Man snakker om å prioritere et område og så bruker virkemidler som gjør at de som har ansvaret for tjenestene, har stor frihet til hvordan de vil gjøre det.

En av de store utfordringene er presset på kommunene.

– Man sier at det er viktig, man sier at det skal ha prioritet og man tilfører en viss mengde penger fra staten sin side, men de er ikke øremerket. Så når de kommer til kommunen, er det selvfølgelig kamp om de ressursene, sier forskeren.

Hun forteller at de da ser at rus- og psykiske lidelser er et felt som veldig ofte taper mot de eldre. Begge grupper står i mange av de samme utfordringene med at de har mange tjenester som skal ytes også i hjemmet.

Ifølge forskeren er føringer fra statlig hold mindre enn tidligere.

– Da er det opp til kommunen å finne ut hvordan de skal løse oppgavene. Mange steder blir det nesten opp til hver enkelt ansatt. Mange føler til en viss grad på dette ansvaret, sier Bjørkquist.

Etterlyser system og struktur

Gjennom ROPIT-prosjektet har forskerne sett at følgende er viktig for å styrke samordningen av tjenestene til ROP-pasienter:

  • Kommunene spiller en viktig rolle for å yte tjenester til denne gruppa.
  • Viktig at tjenestene er lokale, der brukerne bor.
  • Sterkere styringsverktøy fra nasjonalt hold, og mer tydelighet på hvordan man skal være i stand til å løse de oppgavene man pålegger kommunene.

Forskerne sier at også andre forhold kan bidra til bedre samordning:

  • Formelle forhold som klare avtaler om arbeids- og oppgavefordeling.
  • Prosedyrer for utskriving og hvem som har ansvaret etterpå.
  • Bedre kjennskap til hva slags type tjenester andre instanser yter og når disse slår inn.

Ledere må ta ansvar

– En del av det formelle må være på plass. Samtidig må det også være en leder som tar et ansvar for å sikre at man bruker tid på å samarbeide og samordne med andre. Det er ikke et overskuddsfenomen eller opp til den enkelte, påpeker Bjørkquist.

ROPIT-prosjektet har blant annet synliggjort at den store graden av frihet og lokalt ansvar også krever behov for mer system og struktur.

– Man får friheten og ansvaret som egentlig er for stort og for komplekst til å håndteres på et individnivå. Det er et system og strukturer som må håndtere det, sier Bjørkquist.

Hør professor Catharina Bjørkquist fortelle mer fra ROPIT-prosjektet i podcasten ForskningsPrek her:

Referanse:

Catharina Bjørkquist og Helge Ramsdal (red.): Statlig politikk og lokale utfordringer. Organisering av tjenester innen rus og psykiske helse. Bok utgitt på Cappelen Damm, 2021. Sammendrag på forlaget nettsider.

Om ForskningsPrek

ForskningsPrek er en podcastserie der kommunikasjonsrådgiverne Ann-Kristin Johansen og Nina Skajaa Fredheim intervjuer forskere fra Høgskolen i Østfold om hva de har forsket på, hvorfor og hvordan de ønsker at forskningen deres skal bli tatt i bruk.
Alle episodene av serien finner du her.

Om forskningsprosjektet

Forskerteamet ved Høgskolen i Østfold som stor bak ROPIT-prosjektet er Mona Jerndahl Fineide, Helge Ramsdal, Gunnar Vold Hansen, Erna Haug, Ragnhild Fugletveit, Ranveig Røste, Catharina Bjørkquist og stipendiat Therese Dwyer Løken (USN).

Norges Forskningsråd bevilget i 2017 totalt 11.5 millioner kroner til prosjektet.

Les flere saker fra Høgskolen i Østfold her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS