Muskel- og skjelettplager er fortsatt den vanligste årsaken til sykmelding og uføretrygd i Norge. Og ryggplager er den viktigste årsak til sykepenger og uføretrygd.

Nå viser også en australsk studie at ryggsmerter kan ta livet av oss tidligere. Australske og danske forskere har fulgt 4390 danske tvillinger over 70 år siden 1995.

Studien viste at de som hadde hatt vondt i ryggen hadde 13 prosent større risiko for å dø hvert år, sammenliknet ned dem som sa at de ikke hadde vondt i ryggen.

Hva årsaken er, vet ikke forskerne noe sikkert om. De tror ikke det er en direkte årsakssammenheng. Sannsynligvis gir ryggsmerter eldre mennesker en dårligere helsetilstand generelt.

Forskningsfeltet har lav status

Det er store sosiale forskjeller i den norske befolkningen når det kommer til muskel- og skjelettlidelser, forteller Jan Sture Skouen.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og har dette som sitt forskningsfelt.

– Ofte tilhører pasienter med langvarige uspesifikke nakke- og ryggplager samfunnets lavere sosiale lag, sier han.

Det er også lav status å forske på dette området.

– Når forskningsfeltet er så upopulært, handler det sannsynligvis mye om pasientenes status. Svake grupper har tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet også i medisinsk forskning.

Ryggforskeren mener at de ulike helseforetakene burde øremerket flere midler til forskning på disse plagene, ikke bare snakke om det.

Når forskningen på ryggsmerter er så sparsom, kan også allmennleger og annet relevant helsepersonell for lite om hvordan pasientene bør behandles. Det fører igjen til mange og lange sykemeldinger og i noen tilfeller uføretrygd.

– Hadde vi visst mer om de ulike ryggplagene, hadde vi kommet fram til mer differensierte metoder i behandlingen.

Vanskelig å forske på

– Når vi ser på de store kostnadene som muskel- og skjelettlidelser gir samfunnet, er det på langt nær proporsjonalt med det som brukes på forskning på dette området.

Det mener Paul Jarle Mork, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Når det ikke er så mye forskning på området, er det også fordi det er så vanskelig å finne klare årsakssammenhenger som kan gi oss informasjon om hvordan forebygging eller behandling bør utformes, mener han.

– Ryggpasienter er ikke en homogen gruppe. Og lidelsene er veldig sammensatte og komplekse.

– Leger er usikre

For noen av disse pasientene kan det ligge noe mer bak smertene.

Danske forskere har påvist at nesten halvparten av pasientene med skiveprolaps har en bakterie i bruskskiven.

Norske forskerne skal nå starter nå en stor studie hvor de skal se om de finner det samme som danskene. Gjør de det, kan det være aktuelt å gi en gruppe ryggpasienter antibiotika mot smertene.

• Les også: Antibiotika kan hjelpe mot intense ryggsmerter, men norske pasienter må vente

Heidi Økland er en av dem som har fått påvist at hun tilhører denne gruppen pasienter med såkalte Modic-forandringer. Dette er navnet på synlige endringer i beinmargen, like ved ryggvirvlene. De danske forskerne mener disse skyldes bakterier.

Hun har hatt vondt i ryggen i mange år og har opplevd at hun ikke har blitt trodd og hørt selv om smertene til tider har vært intense.

– Legene er usikre. Og noen har tendens til å ty til arroganse i sin usikkerhet, sier hun.

Lite som virker

Bortsett fra Modic-pasientene og de som har isjias og prolaps, spinal stenose og andre tilstander eller skader knyttet til ryggsøylen, har de aller fleste av oss det som kalles uspesifikke ryggplager. Det vil si at det i dag ikke er mulig å finne ut med sikkerhet hvor smertene kommer fra eller ofte hvordan de oppstår.

Forskning.no skrev nylig om at det i dag er liten hjelp å få om du tilhører denne gruppa

• Les også: Lite hjelp å få mot ryggsmerter

En ny studie viser at smertestillende midler med ibuprofen ikke har særlig mye virkning. For et par år siden ble det klart at paracetamol ikke har noen virkning. Oppsummert forskning om kiropraktikk viser heller ikke så veldig oppløftende resultater.

Inaktivitet og dårlig søvn

Professor Paul Jarle Mork på NTNU skjønner at pasienter blir frustrerte over å ikke få entydige svar.

– Vi vet at uspesifikke ryggsmerter kan være veldig sammensatte. Det betyr at det i mange tilfeller også kan være vanskelig å sette i gang tiltak som lindrer smertene, sier Mork.

Noen har god nytte av oppfølging hos fysioterapeut eller annen behandling. Noen har det ikke. Det er vanskelig å vite hvem som tilhører den ene eller annen gruppen, mener professoren.

– Med tanke på forebygging vet vi at risiko for ryggsmerter har sammenheng med blant annet livsstil. Både fedme, fysisk inaktivitet og søvnplager øker risikoen for muskel- og skjelettplager. Denne sammenhengen har vi dokumentert i våre studier.

En rådgiver i lomma

Mork er koordinator for et stort EU-prosjekt, kalt selfBACK, som skal se om ryggpasienter kan ha nytte av teknologi for å forstå sine egne plager på en bedre måte og dermed kunne iverksette tiltak på egen hånd for å lindre ryggsmertene.

Ved hjelp av en app på en smarttelefon og et armbånd registreres fysisk aktivitet og andre faktorer som har betydning for ryggsmerter.

Basert på disse dataene har pasienten en personlig rådgiver med seg hele dagen. Denne gir råd om blant annet fysisk aktivitet og søvn, to faktorer forskerne vet er de mest kritiske for ryggsmerter.

– Jeg tror at med den nye teknologien kan være et nyttig supplement til den behandlingen som allerede gis hos for eksempel fysioterapeut eller kiropraktor.

Smerter er normalt

En kognitiv tilnærming, kombinert med trening, synes i dag å være den behandlingsmodellen som har best dokumentert effekt mot ryggsmerter, ifølge Jan Sture Skouen ved UiB.

Kognitiv behandling innebærer at helsepersonell lærer pasienten å forstå hvorfor smerter kan utvikle seg uten at det foreligger sykdom eller skade eller hvorfor smertene kan fortsette etter at en skade eller sykdom har leget seg.

Har du ikke fått påvist en skade eller sykdom i rygg eller nakke kan det være smerter som du må lære deg å leve med.

– Smertene bør da ufarliggjøres og normaliseres. Blir smertene avdramatisert, så blir pasienten mindre redd for å bevege seg. Og mer fysisk aktivitet gir bedre rygg, sier Skouen.

Dette er en smerteforklaringsmodell som helsepersonell som behandler nakke og ryggpasienter må kunne i dag, mener ryggforskeren. Men mange kan den ikke.

– Heldigvis lærer medisinerstudentene i dag mer om håndteringen av disse pasientene.

Tas ikke på alvor – og da blir det alvor

Mange ryggpasienter kan nok oppleve at de ikke blir tatt nok på alvor. Hadde fastleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer fanget opp risikogrupper tidligere enn det de gjør i dag, hadde flere blitt hjulpet, mener han.

– Det fins i dag gode og enkle verktøy for å finne ut hvilke pasienter som har dårligst prognose i forhold til langvarig sykemeldinger. Leger og andre helseaktører må lære seg å fange dem opp mye tidligere, ikke bare håpe at det går over.

Støtet må spesielt settes inn overfor de sårbare unge.

– Særlig de som har en passiv livsstil og mye negativ ballast. De blir i dag gående for lenge og får for dårlig behandling. Disse ungdommene risikerer å utvikle langvarige plager senere i livet.

Noen er dobbelt uheldige

For noen tar ryggsmertene altfor mye plass i livet. Mange faller derfor etter hvert ut av arbeidslivet.

– Noen er mer sårbare og utsatt for mer smerte enn andre. Dette er ujevnt fordelt i befolkningen, sier Skouen.

Noen er rett og slett dobbelt uheldige.

Personer med lavere utdanning har oftere jobber hvor de har mindre innflytelse på arbeidsoppgavene. De har også ofte mer fysiske eller ensidig belastende jobber, og de kan ikke så lett jobbe hjemme eller styre sin egen arbeidssituasjon.

De to sistnevnte faktorene er svært viktige for å få en friskere nakke og rygg, ifølge Skouen.

• Les også: Færre sykemeldinger når ansatte har kontroll over egen arbeidsdag

Kilde:

M. Fernandez, mfl: Is this back pain killing me? All-cause and cardiovascular-specific mortality in older Danish twins with spinal pain, European Journal of Pain, 17 February 2017, Sammendrag