Halvparten av oss har hatt ryggproblemer i løpet av de siste 12 månedene. Likevel finnes det ingen gode måter å behandle smertene på.

Lite hjelp å få mot ryggsmerter

En ny studie viser at heller ikke ibuprofen har noen særlig virkning på ryggsmerter. Det er et skrikende behov for nye medisiner, mener forskere.

3.2 2017 04:00

Ryggsmerter er utrolig vanlige. Rundt 80 prosent av oss får ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. Halvparten av befolkningen har hatt vondt i ryggen i det siste året, og 15 prosent har det nå.

Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter, står det i Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet.

Det henger kanskje sammen med at vi ikke har noen særlig effektive medisiner for å behandle plagene.

For et par år siden ble det klart at smertestillende midler med paracetamol ikke har noen virkning mot ryggsmerter - her oppsummert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Og i fjor konkluderte en forskningsoppsummering med at medisiner basert på opioider heller ikke kan tilby særlig stor effekt.

Og nå kommer neste dårlige nyhet:

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen, har knapt noen virkning det heller.

Knapt noen betydning

Det er Gustavo C. Machado fra University of Sydney og kollegaene hans som har undersøkt saken. De har nå oppsummert resultatene fra 35 randomiserte placebokontrollerte studier.

Dette er undersøkelser hvor forskerne har gitt forsøkspersoner enten medisinen eller en narrepille, og så sammenlignet effektene.  

Konklusjonen var altså ikke særlig oppløftende.

Resultatene viste at legemidlene har en effekt, men den er helt marginal. Så liten at effekten knapt har noen betydning i behandling av ryggsmerter, skriver forskerne.

For hver sjette person man behandler med NSAIDs, vil kun én oppleve mindre smerter, og da bare en liten reduksjon.

Disse legemidlene er dessuten knyttet til en del alvorlige bivirkninger. De vanligste er mageplager som blødninger fra slimhinnene eller magesår. Machados undersøkelse konkluderer med at bruk av NSAIDs øker risikoen for magetrøbbel 2,5 gang.

Dårlige resultater for kiropraktikk også

For øyeblikket finnes det ingen enkle smertestillende midler som har brukbar effekt mot ryggsmerter, konkluderer forskerne.

Men hva med behandling som ikke involverer medikamenter?

Mange går for eksempel til kiropraktor med ryggsmertene sine. Men ser man på oppsummeringer av forskningen rundt denne typen behandling, er ikke resultatene så veldig oppløftende der heller.

Grundige Cochrane Library har publisert flere vurderinger, for eksempel en om  ryggknekking mot kroniske ryggsmerter og en om mer generell kiropraktisk behandlling mot ryggsmerter. Ingen av delene ser ut til å være særlig effektive.

Det er knyttet usikkerhet til mange av studiene av kiropraktikk mot smerter, blant annet fordi det har vært vanskelig å finne en god placebobehandling.

Likevel lover det ikke godt når oppsummeringene finner så liten effekt.

Stort behov for forskning

- Det er et presserende behov for å utvikle nye legemidler for disse lidelsene, skriver Machado og kollegaene hans.

Spørsmålet er om noen gidder å satse på slik forskning.

I 2011 skrev forskning.no om at interessen for forskning på ryggplager var temmelig laber, i hvert fall i Norge.

Og det altså til tross for at ryggplager er den lidelsen som koster samfunnet vårt mest.

Referanse:

G. C. Machado, C. G. Maher, P. H Ferreira, R. O. Day, M. B. Pinheiro, M. L. Ferreira, Non-steroidal anti-inflammatory drugs for spinal pain: a systematic review and meta-analysis, Annals of the Rheumatic Diseases, februar 2017. Sammendrag. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.