En kunstnerisk framstilling av hepatitt C-viruset. Viruset angriper cellene i leveren og kan føre til store skader, i verste fall død. (Illustrasjon: Science Photo Library)

Gener kan beskytte mot hepatitt C

En del av oss kan ha bedre sjanse for å bli friske fra leversykdommen hepatitt C takket være en genfeil.

Hepatitt C

Virus som gir betennelse i leveren.

En viktig årsak til kronisk leversykdom, kan føre til skrumplever, leversvikt, leverkreft og død.

Kan behandles, men behandling fungerer ikke like godt for alle.

Kronisk hepatitt C er den tredje hyppigste årsak til levertransplantasjon i Norge.

Det er anslått at 350 000 personer i verden dør årlig som følge av hepatitt C-relatert leversykdom.

De fleste har ingen symptomer.

Smitter hovedsakelig gjennom infisert blod. Det skjer ofte på sykehus, gjennom blant annet blodoverføring, eller ved urene sprøyter blant narkomane.

20-30 000 mennesker har hepatitt C-infeksjon i Norge, to tredjedeler er sprøytenarkomane.

Ca. 170 millioner er smittet i verden, høy forekomst i Egypt, Sørøst-Asia og Brasil.

20-30 prosent av de smittede vil spontant kvitte seg med viruset innen ett år etter smitte.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Hver tredje nordeuropeer har en medfødt genetisk variant som ser ut til å beskytte mot den potensielt dødelige virussykdommen hepatitt C.

Det kommer fram i en nordisk studie.

Forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland undersøkte genene til nærmere 400 personer som hadde blitt behandlet for hepatitt C.

De visste allerede at en tredjedel av oss nordboere har en defekt i genet ITPA.

Nå fant de at disse drar mer nytte av behandlingen mot hepatitt C enn andre.

Lurer viruset

Dermed har de større sjanse for å bli helt friske fra sykdommen. Selv når medisiner tar knekken på viruset, dukker nemlig infeksjonen opp igjen hos om lag en femtedel av pasientene.

Pasientene med den spesielle genvarianten hadde fem ganger lavere risiko for tilbakefall etter behandling.

Genvarianten gjør at enzymet som heter ITPas fungerer dårligere enn det skal.

Enzymet «rydder bort» genetiske byggesteiner som cellene våre ikke bruker.

Når enzymet er defekt, er det ikke er like ivrig på ryddejobben. Da blir det flere ustabile byggesteiner i omløp, som hepatitt C-viruset kan ta til seg.

Viruset blir «lurt» til å bruke de ubrukelige byggeklossene i sine gensekvenser.

Det kan gjøre viruset ustabilt, og mer følsomt for antivirale legemidler, tror forskerne.

Dermed virker medisinene bedre.

Vil lage ny medisin

Forskerne håper kunnskapen kan bidra til å utvikle nye legemidler som hemmer ITPas-enzymet.

Man bør nok ikke sette enzymet helt ut av spill. Forsøk på dyr viser at de dør uten enzymet. Men en medisin kan gi effekt om den bare delvis blokkerer enzymet over en kortere tidsperiode, tror forskerne.

Det kan hjelpe dem som har et ITPas-enzym som oppfører seg normalt, altså de to tredjedelene blant nordeuropeerne som mangler den hjelpsomme genfeilen.

I dag får slike pasienter nytte av medisinen Ribavirin. Men den gir mange bivirkninger, og kan skade fostre i mors mage. Derfor håper forskerne at den nye kunnskapen kan brukes til å utvikle medisiner med færre bivirkninger.

Beskytter også mot ebola?

– Vi vil nå gå videre og undersøke om disse genvariantene også beskytter mot andre alvorlige virusinfeksjoner, skriver Martin Lagging, en av forskerne bak studien, i en e-post til forskning.no.

Han er infeksjonslege og professor i klinisk virologi ved Göteborgs universitet.

Dersom man klarer å utvikle et legemiddel som demper ITPas-enzymet, kunne det i teorien også hjelpe mot andre virus, som Ebola, tror Lagging.

Hjelpsomme genfeil

Det finnes ulike varianter av hepatitt C-viruset i verden, noe som også har betydning for hvor stor effekt pasienten har av behandling.

De nordiske forskerne har studert variantene 2 og 3. Genotype 3 er vanligst i Norge, mens det er variant 1 som er mest vanlig i verden. Dermed kan forskerne ikke si noe om sammenhengen mellom gener og behandlingen av den mest utbredte typen hepatitt C. Men ifølge Lagging viser andre studier at nedsatt aktivitet i ITPas-enzymet kan være gunstig også mot viruset av genotype 1.

Flere elementer som finnes naturlig i kroppen kan virke beskyttende mot hepatitt C. Amerikanske forskere fant tidligere i år at forhøyede nivåer av et protein øker motstandskraften mot viruset.

Annen forskning viser at også andre sykdommer møter motstand i genene, en genfeil kan beskytte mot hiv.

Referanse:

Rembeck, K., m.fl.: Variants of the inosine triphosphate pyrophosphatase gene are associated with reduced relapse risk following treatment for HCV genotype 2/3. Hepatology, vol 59, nr. 6, juni 2014.

Powered by Labrador CMS