Nyser og fryser du? Du tror kanskje at slike symptomer er et nødvendig onde i kroppens forsvar mot virus? Ny forskning antyder nå at dette ikke er tilfelle, men at viruset i stedet lurer deg til egen vinning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Virus
- Virus består kun av arvemateriale (DNA eller RNA) omgitt av en proteinkappe.
- Ligger i grenseland for hva biologer definerer som liv.
- Virus er parasitter som er avhengig av andre organismer (dyr, planter og noen bakterier) for å kunne overleve.
- Størrelse varierer fra 20 til 400 nanometer, som er for lite til at man kan se det i et lysmikroskop.
- Når et virus har inntatt en vertscelle, vil den begynne å produsere virale proteiner samt formere seg.
- Kjente virussykdommer: vanlig forkjølelse, influensa, AIDS, herpes, hepatit, polio og rabies.
Vinteren nærmer seg, og det er snart høysesong for forkjølelser og luftveisinfeksjoner av ymse slag.
Kroppslige symptomer som nysing, frysing og snørrete nese er noe alle kjenner seg igjen i, men de færreste vet at slike symptomer muligens skyldes sleipe virus som tar kontroll over genene våre.
I følge en gruppe canadiske forskere, kan humant rhinovirus (HRV), som er skyld i om lag halvparten av alle forkjølelser, forandre genuttrykket i cellene dine ved at forskjellige gener enten øker eller minsker aktivitetsnivået sitt.
Overtar kontroll over genene
Rhinoviruset overtar kontrollen over genutrykket i infiserte celler. Inne i cellen nedregulerer viruset kroppens produksjon av forsvarsstoffer, og oppregulerer produksjonen av stoffer som sikrer dets eget overlevelse og reproduksjon.
Det er uklart hvordan viruset drar nytte av dette, men forskerne tror kanskje det handler om å unngå cellens evne til å begå selvmord.
Uansett, følgene for deg, fjernt fra mikrobenes krig, er tett og snørrete nese.
Virus unngår kroppens forsvar
Rhinoviruset fester seg ved cellene i luftveiene. Når viruset forandrer genuttrykket til disse cellene, vil man ifølge forskerne se en økning i produksjonen av molekyler som utløser eller forsterker symptomer som rennende nese og nysing.
- Når man til sammenligning undersøker celler som har blitt angrepet av et influensavirus, vil cellene ofte være helt ødelagte, forteller professor David Proud, som ledet studiet, til forskning.no.
Dette kan ses på som en del av kroppens egen forsvarsmekanisme. Kroppen beskytter seg selv ved å drepe celler som har blitt angrepet av virus. På fagspråket kalles det kontrollert celledød, eller apoptose.
Celler som har blitt angrepet av rhinoviruset blir derimot ikke ødelagte.
Det var på bakgrunn av dette at forskerne fattet mistanke om at mange av symptomene på forskjølelse er et resultat av rhinovirusets evne til å unngå kroppens forsvarsmekanismer.
Det er altså ikke viruset i seg selv, men virusets evne til å manipulere genene dine, som gir de ubehagelige symptomene på forkjølelse.
Men hvorfor får de oss til å nyse og hoste?
Symptomer sprer virus
Ubehagelige symptomer som nysing og hosting kan være nyttige for oss, siden dette kan være en metode kroppen bruker for å kvitte seg med virusene.
Annonse
Likevel synes det sannsynlig fra et evolusjonært perspektiv at viruset lurer kroppen, og dermed deg:
- Forkjølelsessymptomer som nysing og hosting, kan også være en del av virusets overelevelsesstrategi, siden dette øker sjansen for at viruset spres videre til andre individer, sier Proud til forskning.no.
- Man kan på en måte si at virusene er sleipe. Det er et spørsmål om hvem som lurer hvem.
6500 gener forandret
Studiet som blir publisert i november-utgaven av the American Thoracic Society`s Clinical Research Journal, er det første av sitt slag som er gjort på de genetiske effektene av rhinovirusinfeksjoner in vivo - altså i menneskekroppen.
Forkerne smittet en gruppe testpersoner med rhinoviruset, som ikke overraskende utviklet symptomer på førkjølelse.
I løpet av en femdagersperiode isolerte man genmateriale i celleprøver tatt fra nesen. Prøvene ble sammenlignet med prøvene fra en frisk kontrollgruppe.
Proud forteller at de benyttet seg av såkalt “microarray analysis” for å måle genaktiviteten i cellene. Dette er et molekylærbiologisk verktøy hvor man i en enkelt analyse kan registrere aktivitetsnivået for titusener av gener i celle-og vevsprøver.
Etter 48 timer, fant forskerne forandringer i 6500 gener hos testpersonene som hadde blitt smittet av rhinoviruset.
Disse genene fordelte seg i to hovedgrupper: gener involvert i kroppens normale forsvar, og gener som man tilskriver virusets manipulasjon av cellen. Blandt den førsnevnte gruppen var viperin, et antiviralt protein, det mest oppsiktsvekkende funnet.
Viperin stopper virus
Viperin ble først oppdaget for et par år siden, men spiller en viktig rolle i virusinfeksjoner, siden det forhindrer virusinfiserte celler i å dele seg.
Annonse
- Vi viste ingenting om viperin sin rolle i rhinovirusinfeksjoner før dette studiet, men det er svært interessant, uttaler Proud.
- I fremtiden vil det kanskje være mulig å manipulere kroppen til å produsere viperin. På den måten kan man muligens forhindre sykdom, fremfor å behandle sykdom, noe jeg personlig er tilhenger av.
Referanse:
David Proud, Ronald B. Turner, Birgit Winther et al. Gene expression profiles during In Vivo human rhinovirus infection: Insights into the host response. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine 2008; 178: 962-968.