Både urolighetene i hjemlandet, flukten og forholdene i landet de kommer til kan trolig bidra til at flyktninger utvikler psykiske lidelser. (Foto: Alexandros Avramidis/Reuters)
Både urolighetene i hjemlandet, flukten og forholdene i landet de kommer til kan trolig bidra til at flyktninger utvikler psykiske lidelser. (Foto: Alexandros Avramidis/Reuters)

Flyktninger mer utsatt for schizofreni

En flyktning har tre ganger så stor risiko for å utvikle schizofreni som en som er født i Sverige.

De opplever krig og forfølgelse, overgrep og traumer, en dramatisk flukt og en usikker framtid.

Det mange flyktninger må gjennom kan gjøre dem mer sårbare for schizofreni, antyder en stor studie. Den psykiske lidelsen kan slå ut i blant annet hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.

Svenske og britiske forskere har undersøkt hvor mange i Sverige som får schizofreni og andre psykoser som kalles ikke-affektive – blant annet paranoide psykoser.

Faren for at flyktninger utvikler en slik psykose er 2,9 ganger så stor som for svensker født i landet.

Flyktningene har også høyere risiko enn andre innvandrere som kommer fra samme område.

Mer utsatt enn innvandrere

1,3 millioner mennesker er med i undersøkelsen, som tar utgangspunkt i befolkningsregistre. Flyktningene er bare dem som hadde oppholdstillatelse i Sverige. De utgjorde 12 prosent av befolkningen i 2011.

Til sammen 3700 tilfeller av de psykiske lidelsene ble registrert i det svenske helsevesenet i denne perioden.

Mens rundt 12 av 10 000 flyktninger får diagnosene hvert år, er det åtte blant andre innvandrere og fire blant innbyggere født i Sverige.

Forskerne mener undersøkelsen viser at helsevesenet må hjelpe flyktningene tidligere. Det er ofte mulig å varsle en psykose, ifølge andre forskere.

Høy risiko sør for Sahara

Det er langt større fare for at flyktninger fra Øst-Europa og Russland blir schizofrene enn andre innvandrere fra samme område.

Men det er ingen forskjell på innvandrerne og flyktningene som kommer fra Afrika sør for Sahara. Det kan skyldes at livet der er så ille også for dem som ikke lever under forhold som gir flyktningstatus, tror forskerne. En annen mulig forklaring er at de kanskje oftere opplever diskriminering i Sverige enn folk fra andre deler av verden.

Deltakerne er født etter 1984 og var 14 år gamle da ble tatt med i undersøkelsen, eller eldre dersom de kom til Sverige seinere i livet. I registrene kan forskerne se hvordan det gikk med deltakerne fram til 2011 eller til de eventuelt utviklet en psykose, utvandret eller døde før den tid.

Forkorter livet

Forskerne kan altså ikke si noe om dagens flyktninger, men de tror at bildet ligner.

De tok høyde for alder, kjønn, inntekt og type bosted i Sverige – om det var grisgrendte strøk eller byer. Det er selvsagt mye mer som kan påvirke, men det har ikke forskerne undersøkt.

Flere undersøkelser viser at flyktninger har dårligere psykisk helse enn andre. De har blant annet oftere depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Det forkorter livet deres med flere år.

Schizofreni er både arvelig og kan utløses av miljøfaktorer. Det kan være mange grunner til at flyktninger er mer utsatte for denne typen psykoser: uroligheter i hjemlandet, opplevelsene under flukten eller vanskelige levekår i landet de flyktet til.

Selv om det er mange mennesker med i undersøkelsen, er det relativt få flyktninger som utvikler psykose. Det er ikke nok kvinner i studien til at forskerne kan si noe spesielt om dem. Dessuten kan det tenkes at noen flyktninger blir registrert som andre typer innvandrere eller ikke oppsøker helsehjelp, og at undersøkelsen dermed ikke gir et helt riktig bilde.

Resultatene fra lignende undersøkelser i andre land spriker. Derfor trengs det flere studier før de kan gi sikrere svar, mener forskerne.

Referanse:

Anna-Clara Hollander mfl: Refugee migration and risk of schizophrenia and other non-affective psychoses: cohort study of 1.3 million people in Sweden. British Medical Journal, 15. mars 2016. DOI: 10.1136/bmj.i1030.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS