Psykisk syke dør 16 år før

Alvorlig psykisk syke lever 16 år kortere enn gjennomsnittbefolkningen. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste årsaken, ikke selvmord.  
20.2 2011 05:00


Fysisk helse er viktig også for psykisk syke. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

To australske forskere har nå systematisk oppsummert kunnskap om vektøkning hos alvorlig psykisk syke.

Kunnskapsoppsummeringen er basert på forskning gjort flere steder, og resultatene er nedslående.

Pasienter som ble satt på det vanlige antipsykotiske legemiddelet olanzapine for første gang, la etter bare 6-8 uker i gjennomsnitt på seg 5 til 6 kilo. Tilsvarende resultater fant forskerne av andre antipsykotiske legemidler.

Etter å ha tatt olanzapine i ett år konkluderte ulike forskningsprosjekter med at pasientene veide mellom 8 og 17 kilo mer enn de gjorde da medisineringen begynte.

For alle andre pasientgrupper enn alvorlig psykisk syke ville en slik bivirkning av medisineringen ha blitt sett på som svært alvorlig, slår det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet fast.

50 år gamle
Hadde det vært snakk om andre pasientgrupper, ville behandlingsapparatet ha lagt stor vekt på å finne nye behandlingsmåter. Men det lar seg fortsatt vanskelig gjøre innenfor psykiatrien. Her må medisineringen i store trekk gjøres med de samme legemidlene som vi har hatt i snart et halvt århundre, skriver det The Lancet.

Risikoen knyttet til bruk av antipsykotiske legemidler er derfor en risiko pasient og lege tvinges til å ta.

Men vi kan likevel ikke slå oss til ro med en situasjon hvor vi tvinger noen til å velge bedre psykisk helse på bekostning av sin egen fysiske helse, slår tidsskriftet fast i en lederartikkel.

Røyk og kosthold


Kunnskap om aktivitet og kosthold mangler. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Bivirkningen av legemidlene er bare en side av de dramatiske fysiske konsekvensene du ofte får oppleve om du blir alvorlig psykisk syk.

Alvorlig psykisk syke røyker generelt også mer, er mindre fysisk aktive og har et dårligere kosthold enn andre. Dårligere økonomi bidrar også til å svekke pasientgruppens fysiske helse.

Summen av disse faktorene er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser lever 16 til 25 år kortere enn andre i befolkningen, skriver The Lancet. Tidsskriftet baserer seg blant annet på oppsummeringen av forskning om vektøkning som er gjort av forskerne Debra Foley og Katherine Morley ved Universitetet i Melbourne.

Ta alvorlig
Vi må trolig leve med dagens antipsykotiske legemidler en stund til.

De store forskjellene i fysisk helse mellom psykisk syke og resten av befolkningen blir dermed en alvorlig utfordring for helsevesenet.

Men mye kan gjøres om helsevesenet blir flinkere til å se psykisk og fysisk helse i sammenheng, mener The Lancet. Alvorlig psykisk syke møter langt oftere psykiatrisk helsepersonell enn de møter fastlegen og andre i helsevesenet. En god løsning er derfor at det psykiatriske helsepersonellet også tar hovedansvaret for å følge opp fysisk aktivitet, kosthold og røyking.

Dette er noe psykiatrisk helsepersonell bør gjøre fra aller første gangen de møter pasienten, skriver The Lancet.

Kosthold
Riktig kosthold spiller i dag en vesentlig rolle i behandlingen av mange pasientgrupper.

Men en undersøkelse gjort av psykiatriske pasienter i Agder viste at mat ikke sees som medisinsk vesentlig i psykiatrien.

– Et stort felt med kunnskapsbasert behandling brukes ikke for hva det er verd, sa førsteamanuensis Berit Johannessen ved Universitetet i Agder til Forskning.no 13. februar.

Det er veldokumentert at mat kan brukes som medisin, og at ernæringsmessig riktig mat har stor betydning for psykisk velvære. Likevel er det betydelig kunnskapsløshet rundt dette i psykiatrien, sa Johannessen.

Sykepleierne som var spurt i undersøkelsen sa at riktig kosthold var legenes og psykiaternes ansvar, mens psykiaterne mente dette ikke sorterte under dem.

Forskerne fant ved to tilfeller leger som skrev ut legeattest til psykisk syke pasienter for at de skulle slippe å spise fisk.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.