Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Clipart)
Schizofreni
Schizofreni er en psykisk lidelse som i perioder gjør den syke ute av stand til å skjelne mellom virkelighet og fantasi. Mennesker med schizofreni rammes av hallusinasjoner og vrangforestillinger og er store deler av livet ute av stand til å fungere sosialt og å ha en jobb.
Schizofreni rammer om lag én prosent av befolkningen og gutter litt ofte enn jenter (gutter 1,59 prosent, jenter 1,17 prosent). Sykdommen begynner typisk i 15-30-årsalderen.
På grunn av de mange mulige kombinasjonene av symptomer diskuteres det om schizofreni er en enkelt eller en rekke sykdommer. Av samme grunn døpte den sveisiske psykiateren Paul Eugen Bleuler, som navnga sykdommen, den opprinnelig i flertall.
Det er en økt dopamin-aktivitet i hjernen hos schizofrene mennesker, og pasienter behandles derfor med antipsykotisk medisin som undertrykker denne dopamin-aktiviteten.
Navnet schizofreni stammer fra gresk og betyr oppsplittet sinn.
Kilde: Wikipedia
Forurensning, stress, gener, bly og så videre. Det vrimler av teorier når man i forskerkretser snakker om årsakene til schizofreni. For det er aldri virkelig lykkes å finne årsaken til den invalidiserende sykdommen.
– I grunnen aner man ikke hva schizofreni skyldes, og derfor er det utrolig vanskelig å fjerne årsaken til sykdommen, forklarer dr.med. Carsten Bøcker Pedersen fra Senter for registerforskning ved Aarhus universitet.
Han har nettopp mottatt doktorgraden sin for avhandlingen «Urban-rural differences in the risk of schizophrenia».
Doktorgradsavhandlingen forsøker å gi svaret på en av de helt store gåtene for schizofreni-forskere.
Den oppsto i 1939, da de to forskerne Bert Faris og Warren Dunham fant ut at personer som bodde i sentrum av Chicago hadde størst risiko for å bli rammet av schizofreni, og at risikoen avtok med stigende avstand fra storbyen.
– Siden verken fødested eller bopel i seg selv bør kunne påvirke risikoen for å utvikle schizofreni, må sykdommen skyldes faktorer som øker risikoen for å utvikle schizofreni og som forekommer oftere i byen enn på landet, forklarer Pedersen.
Arv eller miljø
De to amerikanske forskerne mente den gangen at forskjellene skyldtes de sosiale problemene i byen. Men mange har senere påstått at forskjellen skyldes at flere med anlegg for schizofreni søker mot byen, hvor de senere får registrert sykdommen.
Pedersens forskning kaster nytt lys over mysteriet.
Familieansvar er, ifølge UPGEM-prosjektet, en av faktorene som bidrar til at kvinner forlater akademia. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– En av våre undersøkelser bekrefter at familiens bopel før barnet fødes – og faktisk før det unnfanges – har viktig betydning for barnets risiko for senere å utvikle schizofreni.
– Det tyder på at arv spiller en stor rolle.
Pedersen mener foreldrene har en genetisk trang til å søke mot byen.
– Men vi kan likevel ikke utelukke at individuelle faktorer som har med oppveksten å gjøre, også spiller inn, forklarer Pedersen.
En annen undersøkelse, basert på nesten to millioner personer født i Danmark, viste at jo lengre tid man hadde bodd i jo større by, desto større var risikoen for senere å utvikle schizofreni.
Personer som hadde bodd de første 15 år av livet sitt i hovedstaden, hadde nesten tre ganger så stor risiko for senere å bli schizofren.
– Mye tyder på at byfolk utsettes for miljømessige faktorer som forekommer oftere i byen enn på landet. Det er undersøkelser som peker på infeksjoner under og etter graviditeten, eksponering for giftige stoffer, samt stress og kostvaner, forteller Pedersen.
Annonse
Halvparten kan reddes
Pedersen nevner at forskjellene i livsstil sammen med for eksempel husdyrene i byen og på landet har vært nevnt som en mulig årsak.
Det har for eksempel blitt vist at toksoplasmose, en parasittinfeksjon som skyldes nærkontakt med katter, øker risikoen for schizofreni.
Andre undersøkelser tyder på at tungmetaller som bly kan spille en rolle.
– Det er karakteristisk for undersøkelsene at det er svært små forskjeller vi ser, og at man i andre undersøkelser ikke kan reprodusere forskjellene. Så mye tyder på at hvis de enkelte faktorene spiller en rolle, så er den svært liten, sier Pedersen.
Forskerne håper på sikt å kunne fjerne de faktorene som er ansvarlige for by/land-forskjellene. Undersøkelser viser nemlig at man dermed kan forhindre nesten halvparten av alle nye tilfeller av schizofreni.
Hver tiende begår selvmord
– Schizofreni er en undervurdert sykdom. Hver av de 29 000 personene med schizofreni i Danmark koster samfunnet en halv million kroner i året, og dermed er det manglende fokuset på sykdommen tankevekkende, mener Pedersen.
Forskerne har svært troverdige data som kobler oppvekst i byen med en økt tendens til schizofreni. Til gjengjeld savner man fremdeles en troverdig hypotese som kan forklare forskjellene.
Akkurat nå er den eneste sikre faktoren den nedarvede risikofaktoren. Omkring åtte prosent av alle schizofrene har en mor eller far som er schizofren.
– Jeg vil ikke si at vi er desperate, men så lenge vi ikke forstår årsakene til sykdommen bedre, er det vanskelig å hjelpe denne gruppen av marginalisere mennesker som ikke er i medienes søkelys, til tross for at opp mot ti prosent av schizofrene begår selvmord, avslutter Pedersen.
