Radioaktivt cesium blir overført gjennom næringskjeden til de store rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn.  (Foto: Espen Lie Dahl)
Radioaktivt cesium blir overført gjennom næringskjeden til de store rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn. (Foto: Espen Lie Dahl)

Gaupa er blant de mest radioaktive dyra

Snart 30 år etter Tsjernobyl-ulykken finner vi fremdeles radioaktiv forurensing i norsk natur. Gauper som lever i de mest utsatte områdene har svært høye nivåer av radioaktivitet i kroppen.

 

Published

Tsjernobyl-ulykken

Den 26. april 1986 eksploderte én av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina.

Vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa.

Norge var blant de landene som ble mest forurenset. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag-fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet.

Kilde: Statens strålevern

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl førte til at enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder.

I Norge falt det radioaktive avfallet primært ned over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og de radioaktive stoffene falt ned på bakken.

Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet og Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Kartet viser nedfall av cesium-137 (kilo becquerel per kvadratmeter) over Norge i 1986. Klikk på kartet for å se større versjon. (Foto: (Grafikk: Statens strålevern))
Kartet viser nedfall av cesium-137 (kilo becquerel per kvadratmeter) over Norge i 1986. Klikk på kartet for å se større versjon. (Foto: (Grafikk: Statens strålevern))

I en ny rapport legger Strålevernet fram resultatene etter å ha overvåket det radioaktive stoffet cesium-137 i norsk natur i perioden etter Tsjernobyl-ulykken og frem til i dag. Det er cesium-137 som har den lengste nedbrytningstiden av det radioaktive avtallet fra Tsjernobyl-ulykken, og er på rundt 30 år.

- Radioaktivitet fra denne ulykken forurenset både inn- og utmark, skog, fjell og innsjøer i Norge. De områdene som ble mest rammet av nedfall, er de samme som fortsatt har mest radioaktivitet i dag, oppsummerer forsker i Statens strålevern, Runhild Gjelsvik.

Langsom nedgang

Overvåkningen viser at nivåene av radioaktivt cesium i lav, planter, dyr og ferskvannsfisk steg raskt etter nedfallet. Dette resulterte i svært høye nivåer i de mest forurensede områdene.

Etter kort tid ble forurensingen på overflaten vasket ned i jorden og fraktet med elver mot havet eller samlet seg i sedimentene i innsjøer.

De fem første årene etter ulykken var det en rask reduksjon i nivåene av radioaktivt cesium. Med tiden bindes cesiumet til mineraler i jorda, og en stor del av forurensningen finnes fortsatt i de øvre jordlagene.  

- Nedgangen går nå mye langsommere. I en del arter og økosystemer er det den fysiske halveringstiden til cesium-137 som er viktigst for nedgangen nå, forteller Gjelsvik. 

Siden det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl var ulikt geografisk fordelt, varierer nivåene av radioaktivitet i villrein mellom områder.  (Foto: Martin Blom)
Siden det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl var ulikt geografisk fordelt, varierer nivåene av radioaktivitet i villrein mellom områder. (Foto: Martin Blom)

Gaupa har de høyeste nivåene

Nivået av radioaktiv forurensing i fisk, fugl og dyr er i stor grad bestemt av hva de spiser.

Villrein er spesielt utsatt siden den beiter lav vinterstid. Etter det radioaktive nedfallet i 1986 oppstod det høye nivåer i lav. Dette tar nemlig opp forurensning direkte fra luft og nedbør og ikke fra jord som sopp og planter.

I årene etter 1986 var det høye nivåer av radioaktivt cesium i reinsdyr vinterstid. Nå er den forurensede laven stort sett beitet ned og den tidligere så store sesongvariasjonen, med høye nivåer om vinteren og lavere nivåer om høsten, er nesten borte.

- Gauper som lever i områder med tamreindrift og mye nedfall fra Tsjernobyl-ulykken har de høyeste nivåene av radioaktivt cesium i kroppen, forteller Gjelsvik.

Reinsdyr og rådyr er nemlig de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Selv om de store sesongvariasjonene i reinsdyr er borte, inneholder reinsdyr fortsatt mer radioaktivitet enn annet byttedyr om vinteren.

Reinsdyr og rådyr er de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Gauper som spiser rein med mye radioaktivitet i kroppen får dermed dette i seg. Bildet er tatt i Langedrag naturpark.  (Foto: Runhild Gjelsvik)
Reinsdyr og rådyr er de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Gauper som spiser rein med mye radioaktivitet i kroppen får dermed dette i seg. Bildet er tatt i Langedrag naturpark. (Foto: Runhild Gjelsvik)

Cesium

Cesium er et metall.

I den naturlige formen forekommer grunnstoffet som isotopen cesium-133. Dette er ikke radioaktivt.

Radioaktive stoffer sender ut stråling fra atomkjernen, og i denne prosessen omdannes atomet til et annet grunnstoff. Den tiden det tar før mengden av et radioaktivt stoff er redusert til det halve, kalles halveringstid.

I nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken fantes det tre radioaktive isotoper av cesium: cesium-134 med fysisk halveringstid på 2,06 år, cesium-136 med halveringstid 13.16 dager og cesium-137 med halveringstid på 30,1 år.

Alle disse isotopene brytes ned når de sender ut betastråling og gammastråling. I de første ukene etter nedfallet kunne man se spor av cesium-136 i miljøprøver. Konsentrasjonene av cesium-134 og cesium-137 var imidlertid de viktigste radioaktive stoffene i det radioaktive nedfallet. I dag er det bare cesium-137 som fremdeles finnes i miljøet, og det skyldes den relativt lange fysiske halveringstiden. 

Kilde: Statens strålevern

Nivåene i gaupe har gått ned med årene, men fortsatt måler vi høye verdier i gauper fra Nord-Trøndelag siden de tar tamrein som finnes i området.

Variasjoner mellom år

Nivåer av radioaktivitet i dyr varierer fra år til år. Dette skyldes naturlige svingninger som at nedbør, beitemønster og tilgang på sopp varierer. Sopp har større evne til å ta opp radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon.

På grunn av de generelt høye nivåene i sopp vil år med mye sopp føre til økte konsentrasjoner av radioaktivt cesium i dyr som spiser sopp. Dette er hovedgrunnen til at innholdet av radioaktivt cesium i vilt og i husdyr på utmarksbeite er uventet høye enkelte år.

Sårbare områder

- Det viser seg at noen områder i landet er mer sårbare for radioaktiv forurensing enn andre, forteller forsker Gjelsvik.  

Sure bergarter og påvirkning fra sur nedbør fører til at mer radioaktivt cesium blir tatt opp fra jorden i planter og sopp på Sørlandet enn i innlandet.

Disse funnene tyder på at dersom mesteparten av Tsjernobyl-nedfallet hadde falt ned på Sørlandet i stedet for i innlandsområdene i Sør-Norge, ville dagens nivåer av cesium-137 i sopp, planter og dyr vært høyere enn det vi finner i de hardest rammede områdene i dag.

 Viktig med overvåkning

- Stråling fra radioaktive stoffer er kreftfremkallende og det er derfor viktig at nivåene av radioaktivitet i naturen kartlegges og overvåkes, sier seksjonssjef i Statens strålevern Anne Liv Rudjord. Dette er også viktig for å opprettholde en god beredskap og forvaltning.

Norge har strenge grenseverdier for mat, slik at vi ikke får i oss for mye radioaktivitet.

Nesten 30 år etter det radioaktive nedfallet, må vi fortsatt ta hensyn til den radioaktive forurensingen i bruken av naturen som utmarksbeite. Det blir fremdeles målt høye nivåer av cesium-137 i sau som har beitet i utmark, og det vil nok fortsatt være behov for tiltak og overvåkning i noen tiår til.

Mat høstet i naturen som sopp, bær og vilt, kan fremdeles inneholde nivåer over fastsatte grenseverdier for radioaktivt cesium.

Spesielt kan sopp inneholde nivåer av cesium-137 over anbefalte grenseverdier, men så lenge vi spiser selvplukket sopp i moderate mengder, går det likevel bra. Det er heller ingen grunn til å fraråde plukking av bær eller å spise viltkjøtt, ifølge Rudjord.

Referanse:

Runhild Gjelsvik, m.fl. Strålevernrapport 2014. (kommer)